Eric Mortensen har skrevet en informativ artikkel på Politisk.no om folkeretten versus krigens folkerett: "Sivile tap er tragisk, men ingen krigsforbrytelse".
Artikkelforfatteren dekonstruerer den utbredte misforståelsen om at Israels invasjon av Libanon er en krigsforbrytelse fordi libanesiske sivile blir drept, og minner om nødvendigheten av å være tilbakeholden med å fordømme en krigførende stat på et slikt grunnlag.
Jeg synes ikke det er spesielt informativt når vinklingen på en sak blir så opplagt. Eric Mortensen opptrer både som Israels advokat og dommer. Som dommer frikjenner han selvsagt Israel. Han har en tilsvarende artikkel 7. august : http://www.politisk.no/politikk/israel_bryter_ikke_krigens_reg/
Jeg trodde eventuelle overgrep måtte etterforskes først av mer kompetente personer enn Mortensen, før konklusjonen kan treffes.
Jeg venter i spenning på analyser fra noen har kompetanse på dette rettsområdet. Ingen ting tyder på at Eric Mortensen er en av dem.
Vox populi: Problemet er at avisene sprer om seg med påstander om brudd på folkeretten uten dokumentasjon.
Det later til at man har utvidet prinsippet om proporsjonalitetskravet fra et spørsmål om forholdsmessighet mellom mål og middel til forholdsmessighet mellom enkeltangrep på den ene siden til enkeltangrep på den annen side av grensen.
I den grad det finnes et proporsjonalitetsprinsipp i folkeretten, gjelder det såvidt jeg har forstått kun mellom det (legitime) mål en stat ønsker å oppnå og den makt den benytter i forsøket på å oppnå dette mål. Et proporsjonalitetsprinsipp mellom de kjempende parter kan kun ha ett formål: Forhindre at den ene part knuser den andre.
Videre later det til å være en utberedt misforståelse i media at dersom sivile dør i krig, er dette brudd på folkeretten.
I Norge brukes "folkerett" som politisk argumentasjon, uten at noen viser til kilder for sine påstander. Det samme skjedde under Irak-krigen, der også diverse statsledere påsto brudd på folkeretten. De færreste tok med i betraktning at en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd noen år tidligere (vilkårene for våpenhvilken under den første Irak-krigen) antagelig alene var nok til å forsvare krigen rettslig.
Et stort problem med alt dette er at folkerett egentlig bare er politikk. Når det ikke finnes en internasjonal regjering som kan tvinge gjennom et slikt regelsett, er ikke folkeretten verdt papiret den er skrevet på. (Og den er jo slett ikke nedskrevet i sin helhet en gang.)
En Martin Drange har sitert Nagels kommentar ovenfor på sin blogg:
Hva er egentlig "folkeretten"?
Muligens dukker den ikke opp som tilbakeping her fordi han linker til kommentarene fremfor til selve innlegget.