Plutselig er det kommet offentligheten for øre at den tyske forfatteren Günter Grass, feiret nobelprisvinner i litteratur, har vært medlem av Waffen-SS i sine unge år. Og hva er offentlighetens reaksjon? Jo, gi tilbake nobelprisen! Måtte forfatteren aldri gjøre det.
Nazi-spøkelset henger fremdeles over mange gamle, berømte menn, og straks det blir kjent at de ikke bare kjempet på tysk side som vanlige soldater (som Horst Tappert, vår alles kjære Derrick gjorde), men derimot vervet seg til tjeneste i eliteavdelingene, SS og det som verre er, kommer ramaskrikene villig vekk.
Fra vårt perspektiv i dag kan vi godt enes om at nazismens fremvekst var et beklagelig kapittel i verdenshistorien, på samme måte som vi enes om at islamistisk terrorisme er det. Men hvis vi kunne gi Nobels fredspris til Arafat, enda vi visste hvilke aksjoner han hadde stått bak, hvorfor skulle vi kreve Nobels litteraturpris tilbake fra Grass? Hva i alle dager har litteraturprisen å gjøre med forfatterens fortid eller politiske holdninger?
Når det er sagt, kan det også nevnes at Günter Grass er blant dem som i etterkrigsårene har tatt et moralsk oppgjør med nazismen. Det er derfor smålig å behandle ham som en krigsforbryter bare fordi han nå viser seg å ha vært tilknyttet den selvsamme bevegelsen i sin ungdom. Den politisk korrekte venstreintelligentsiaen skyr ingen midler i sin jakt etter å rive ned store menn.
Jeg har riktignok ikke lest Günter Grass. Blikktrommen er det eneste jeg har et forhold til, men da kun filmversjonen. Nå har imidlertid denne negative oppmerksomheten han er blitt til del, fått meg interessert i mannen. Hans selvbiografi, Beim Häuten der Zwiebel, kommer derfor til å ligge på soveromsgulvet mitt i høst. (Ja, jeg sover på en madrass.)
Og der kom det morsomme begrepet "politisk korrekt", bare for å vise hvem som er snill og hvem som er slem. Trodde at du som forfatter var i stand til å være litt mer fantasifull.
Hvilken venstreintelligensa snakker du om? Det hadde vært fint om du kunne komme med noen eksempler.
(Og det er en som har brølt høyt i denne sammenhengen, nemlig Lech Walesa, som krever at Grass skal fratas sitt æresborgerskap i Gdansk. Tilhører han også den politisk korrekte venstreintelligensaen?)
Og for ordens skyld: Jeg mener at Grass absolutt ikke bør gi fra seg nobelprisen (og det ser det også ut til at han ikke blir tvunget til å gjøre). Men nå tilhører jo ikke jeg intelligensiaen på hverken høyre- eller venstresiden. 😉
Jeg synes "politisk korrekt" er et glimrende begrep for å vise hvem som er snill og slem. Hvorfor være fantasifull når en spade like godt kan kalles en spade?
Men selvfølgelig, hvis du har et bedre forslag, hører jeg gjerne på det. 🙂 Mitt inntrykk er i hvert fall at når det gjelder Vestens to "uhyrligheter" (nazisme og pedofili), omfatter den politiske korrekthet (som etter min oppfatning er synonymt med at følelsene råder og fornuften gis på båten) ganske store deler av befolkningen.
Intelligentsiaen som er ute etter Grass, innbefatter i hvert fall Lech Walesa, Wolfgang Börnsen fra CDU, dramatikeren Rolf Hochhuth og journalisten Hellmuth Karasek. Om de kan defineres som venstre eller høyre, er jeg mer usikker på, men som sagt, på den politiske korrekthetens kjerneområder er det ikke så stor forskjell på de to grupperingene.
Så du tilhører ikke selv noen intelligentsia? Er det ikke din plikt som forfatter å være en smule kritisk mot det bestående iblant? 😉
"Politisk korrekt" er en floskel og det veit du jævla godt. Og det tvilsomme er jo at du automatisk kobler det til venstresiden, uten å ha noen konkrete eksempler å komme med. Mener du at CDU ligger på venstresiden i den politiske aksen? Eller Lech Walesa?
Og så vidt jeg veit har Wolfgang Thierse i SPD gått hardt ut og kritisert kritikken av Grass.
Så du gjør nok til litt enkelt for deg.
Det jeg irriterer meg over at såkalt oppegående folk laller seg inn i den troen at de har vært veldig smarte ved å stemple noen som politisk korrekt (hadde jeg fått like mange klapp på skulderen av deg hvis jeg hadde kalt Frps Ulf Erik Knudsen rasist?)
Kan du ikke heller bruke begrepet "duster"? Det dekker både høyre- og venstresiden, og betegner ganske godt deres forsøk på å ta fra ham nobelprisen.
Og som forfatter har jeg ikke plikt til annet enn å skrive gode bøker. "Være en smule kritisk mot det bestående"? Noe likt det Jostein Gaarder prøvde på, mener du? Du ser jo hvordan det gikk.
(Jag blir så förrrbannad!) 😉
Ja, jeg mener at CDU ligger på venstresiden på mange områder. Partiets kristne profil taler meget tydelig for akkurat dét. Men begrepet om venstresiden turde man ikke la gå uproblematisert hen. Jeg mener jo at enhver person som er av den oppfatning at staten bør regulere samfunnet ut over å beskytte individets eiendomsrett, befinner seg på venstresiden.
Og hvis vi taler om politisk korrekthet, er det naturligvis også såkalte høyrefolk som bedriver denslags, men i overveiende grad er politisk korrekthet forbundet med venstresidens hjertesaker. Nå turde man forøvrig ta høyde for at nazisme er et enda mer politisk betent tema i Tyskland enn i Norge, og dermed blir det likeledes stadig mer "politisk korrekt" å være antinazist der nede -- innbefattet å komme med slike følelsesbaserte utfall mot store forfattere med "moralsk uakseptabel" fortid.
Men vi kan godt kalle dem "duster", hvis du synes det er en mer dekkende term. Jeg vil jo helst fremstå som litt seriøs, må vite.
Forøvrig er jeg helt enig i det siste. Skriv gode bøker, du. Forfattere har en tendens til å plapre i vei om ting de ikke har greie på.
Så en kristen profil knytter et parti til venstresiden? Eller er det bare CDUs kristne profil?
Hvis du mener med at de tilhører venstresida i tysk politikk, bør vel noen snart rette opp det som står i Wikipedia:
"The Christian Democratic Union of Germany (CDU - Christlich Demokratische Union Deutschlands) is the largest conservative political party in Germany".
Hvis du vil fremstå som seriøs, bør du vel unngå å slenge ut et begrep som "politisk korrekt" bare for å gjøre det enkelt for deg. I hvert fall når du ikke er i stand til å konkretisere hvem "de slemme" er. Kanskje ting er litt mer sammensatt enn du fremstiller det?
Av en eller annen grunn tror jeg ikke den store debatten dreier seg om at Grass på et tidspunkt var med i Waffen-SS, men at han har holdt kjeft om det i 60 år.
Men det kan jo hende jeg tar feil.
(Noen regner jo avsløringen som et forsøk på å få litt ekstra PR også - selv om han vel strengt tatt ikke trenger det)
Og jeg skriver gode bøker. Egentlig venter jeg bare på at noen skal oppdage det. 😉
Kristendommen er sosialismens forløper, så her er det en klar sammenheng, ja. Man kaller gjerne et parti konservativt og høyrevridd hvis det fokuserer på "tradisjonelle verdier", men jeg mener at det har skjedd en sammenblanding her. Det er ikke bare raddiser som er på venstresiden.
Selvfølgelig er ting mer sammensatt enn jeg orket å fremstille det i mitt beskjedne innlegg, som først og fremst var ment som en støtteerklæring til den godeste herr Grass. Og mot en typisk tendens jeg har observert: så snart enkelte grupper og individer finner noe "grums" på en storhet, gjør de alt de kan for å rive ham ned.
Debatten dreier seg nok om begge deler, både at han var medlem, og at han holdt kjeft om det. Men mest om medlemskapet, slik jeg har forstått det. Uansett tviler også jeg på at det er et PR-fremstøt. Med mindre han nylig har fått en alvorlig strømregning han ikke klarer å betale.
Du skriver sikkert gode bøker, Hans Petter. 🙂 Jeg har ikke lest noen av dem ennå, men det skyldes kanskje at du hovedsakelig skriver for ungdom, og jeg har stort sett holdt meg til voksenlitteraturen.
Og det jeg reagerte på var ditt litt tynne forsøk på å definere hvem som forsøker å "rive ham ned" (manglende konkretisering, f.eks). Det minnet mest om et forsøk på å score et billig politisk poeng.
Men den mentale støtteerklæringen kan jeg godt være med på. Den blir vel egentlig ikke mer enn det, siden jeg regner med at Grass ikke leser bloggen din.
Hva med å lese en ungdomsbok? Mye av det som kommer er jaggu meg mye mer spennende enn alt det meste av tralet som kommer ut som voksenbøker. 😉
Og selvfølgelig skulle det ikke være med et "alt" i den siste setningen.
"Mye av det som kommer er jaggu meg mye mer spennende enn alt det meste av tralet som kommer ut som voksenbøker."
Bortsett fra din bok da.
*host*
"Jeg mener jo at enhver person som er av den oppfatning at staten bør regulere samfunnet ut over å beskytte individets eiendomsrett, befinner seg på venstresiden."
Mener du at det ikke finnes totalitære regimer på høyresiden? Forøvrig så trekkes PK-kortet frem i hytt og pine for tiden. Det er en populær merkelapp å sette på meningsmotfeller.
I følge den engelske trotskisten John Molymeux ble betegnelsen politisk korrekt brukt i leninistiske kretser i USA og England på 80-tallet for å beskrive de folka som aldri avvek fra partilinja. Et kjent fenomen i alle sosialistiske miljøer og organisasjoner, f.eks. i AKP. Dag Solstads Nina Skåtøy er et godt eksempel. Begrepet ble imidlertid kjapt plukka opp av høyresida, som brukte det for å stemple utspill fra venstresida som automatiserte i hodet og dermed useriøse. For eksempel husker jeg godt hvordan det blei mumla om politisk korrekthet da man for noen år siden innførte en uaktsomhetsparagraf i voldtektslovgivninga. I USA gikk høyrekreftene lenger enn som så, de begynte å snakke om 'seksuell korrekthet' i date-rape diskusjoner eller 'etnisk korrekthet' i saker der svarte følte seg forbigått.
...det var forøvrig da republikanerne på åttitallet begynte å se på mulighetene for å spare penger i det offentlige at 'politisk korrekt'-begrepet ble gitt rakettfart. Colleger og universiteter hadde muligheten til å kvotere inn svarte og latinere ved hjelp av fylkesbudsjettene. De som ville senke skattenivået fant sine allierte i de hvite universitetsmiljøene som mente at det var blodig urettferdig at noen skulle 'cashe inn på svart hud'. Som en følge blei man stempla som 'politisk korrekt' hvis man mente at kvoteringsordninga burde bestå. Eller for den del, hvis man mente at svarte mennesker møtte undertrykkelse i USA. Særlig populært var det å framstille seg selv som korsbærende, lidende representanter for den kneblede majoriteten (ie 'jeg mener at vi burde avvikle kvoteringa, men sier jeg det høyt så blir jeg lynsjet slik vi eh, de gjorde i Little Rock')
Her hjemme har vi en liten paralell i neger-debatten, hvor selveste språkdirektør Lomheim talte African Youth of Norway midt i mot og erklærte at neger var et norsk ord som betydde svart. Etter det har jeg lurt på om Lomheim ville følt seg vel dersom alle konsekvent tiltalte ham som Neger-Lomheim...
HPL: Skal jeg lese én ungdomsbok i år, skal jeg lese en av dine. 😉
Isobel: Her er du inne på en interessant problematikk. Jeg tror den politiske aksen er sirkulær fremfor lineær -- slik at det ekstreme venstre og det ekstreme høyre nesten møtes. Kommunisme og fascisme er ikke vesensforskjellige ideologier.
Sven: Artig beretning -- og joda, jeg har hørt den versjonen av opprinnelsen til "politisk korrekthet". Spørsmålet er om denne avmystifiseringen virkelig dekonstruerer begrepet. Vi vet jo at det foreligger en generell nervøsitet rundt rase, kjønn, minoriteter og antatt diskriminering, og dette er takket være venstresidens sterke innflytelse de siste 30-40 år.
Jeg har ingen problemer med at det folk bombarderes som følge av sin fortid eliteavdelinger i nazi-tyskland. Tvert imot synes jeg det er på sin plass at Günter Grass får gjennomgå for dette. Dersom en morder etter tredve år tilstår et uoppklart drap, ser jeg liten grunn til å gi ham en medalje for tilståelsen.
Politisk korrekthet omfatter vel helst en del sentrale verdisyn som et betydelig flertall i folket kan samles bak. Du nevner et par av dem i den siste kommentaren, Stian, og det er neppe tvilsomt at venstresiden hadde en klissen finger med i spillet da disse bøndene ble forvandlet til dronninger.
Innlegget gir faktisk inntrykk av forståelse for de som valgte å kjempe med nazistene - etterpåklokskapens lys, etc. Imidlertid er nazismen så eklantant ond, akkurat som kommunismen, at enhver som har kjempet for den, måtte forstå at han gjorde noe galt.
Sakens kjerne er vel Grass' litteraturpris. Kravene om tilbakelevering er selvsagt absurde. Prisen gis forhåpentligvis for litterære prestasjoner, ikke for plettfritt rulleblad.
Ad den politiske akse eller sirkel: Man behøver ikke operere med en sirkel for å plassere nasjonalisosialistene sammen med de internasjonale sosialistene. Det er bare å benytte et mer klassisk syn på aksen: Mer stat vs. mindre stat, grupper vs. individer. En ideologi som fremhever en sterk stat på bekostning av individuelle rettigheter, hører til på venstresiden. Det samme gjelder hvis man bytter ut stat med "rase", "folk", "muslimer", "kristne", "arbeidere" eller en annen valgfri gruppe som av en eller annen grunn blir samfunnets øverste verdi.
Årsaken til at nazismen og kommunismen er blitt plassert på hver sin side, synes å være deres hat for hverandre. Men dette hatet ble vel neppe forstenet før Adolf og Josef vendte hverandre ryggen under verdenskrigen.
Konservatisvme innebærer vel bare å opprettholde det som er, evt. med langsomme endringer ("reformer"). Høyrefolk idag forsvarer gjerne det som tidligere ble ansett som sosialisme, for nå har vi hatt det lenge nok.
Nei, nei Nagel. Den sirkelen er en kjempegod idè. Stian har sikkert lyst å tegne og plassere partiene i den for oss. 😉
Stian
Skal vi dekonstruere noe som helst så må vi ta utgangspunkt i den det går utover når noen finner det riktig å benytte seg av stempler. N***rdebatten her hjemme kan tjene som utgangspunkt (ja, jeg er så PK i hue at jeg respekterer African Youth). Og da må vi først og fremst ta inn over oss at rasismen er normalisert (blant annet fordi det er så herrrlig forfriskende med politisk ukorrekthet) til den grad at folk ligger over toalettskåla og spyr før de skal på jobb fordi dagbla' den morran har et hovedoppslag om overrepresentasjon av mørkhudede på voldtektsstatistikkene. Det er ikke så trivelig å vite at ens kolleger ser på en som en potensiell voldsmann, og det blir ikke noe bedre av å stemple henvisningen til at unge menn også er overrepresentert i den mørkhudede befolkningen som politisk korrekt.
Jeg foreslår at vi dekonstruerer premissene for våre egne oppfatninger i stedet. Hvis ikke kan det ende med at vi begår det kunststykke å tro at våre egne døtre er trygge bare de holder seg til fester med søtten år gamle hvite, kristne gutter.
Isobel: Du har et poeng. Men da får han gjøre den i fine farver og med små snakkebobler med forklaringer.
Stian "Hva i alle dager har litteraturprisen å gjøre med forfatterens fortid eller politiske holdninger?"
Nagel "Prisen gis forhåpentligvis for litterære prestasjoner, ikke for plettfritt rulleblad."
Når Walesa sier at Grass ikke ville fått prisen hvis fortiden hans var kjent, så er jeg redd han har rett. Kan man forestille seg hvilke reaksjoner det ville blitt hvis Hamsun fikk prisen etter og ikke før krigen?
Selv om det litterære nivået er høyt vil de politisk holdningene eller tankegodset i verket bli tillatt vekt. Man kan f.eks skrive en knakende god roman til forsvar for f.eks pedofili, men sannsynligheten for at den får nobelpris eller andre priser er liten.
Det finnes ingen absolutt objektiv måte å vurdere hva som er god skjønnlitteratur, og det som blir høyest verdsatt vil alltid være preget av tiden man lever i.
Nagel: Haha, jeg kan knapt vente. Lurer virkelig på hvilke partier som egentlig er på høyresiden i norsk politikk på den aksen.Det blir nok en fantastisk bloggpost.
Høyre og Frp er delt midt på aksen, halvparten av disse to partiene ligger på høyresiden, den andre halvparten på venstresiden. Alle de andre partiene ligger på venstresiden. Vi har ingen reell høyreside i klassisk forstand i norsk politikk.