Jada, enda et blogginnlegg om blogging. Ganske typisk for dette postmoderne metasamfunnet. Men jeg satt rett og slett her og funderte på fenomenet interbloggære linker.
Hittil har jeg linket til svært få, og jeg har bare gjort et par små endringer i løpet av de seks månedene bloggen har eksistert. Samtidig er det ganske mange flere blogger jeg etterhvert er begynt å lese jevnlig, og hvorfor skulle jeg ikke kunne linke til alle disse? Det er tydelig at linking ikke er avhengig av gjensidighet; det er noen som linker til meg, men jeg linker ikke til dem, og jeg linker også til enkelte som ikke linker til meg. Samtidig som det kan være en hyggelig gest å linke til noen som linker til en selv, er det kanskje litt dumt å gjøre det for høflighetens skyld, hvis man ikke leser vedkommendes blogg.
Blogger er forøvrig således beskaffen at man (i hvert fall her i WordPress) etterhvert får beskjed om hvem som linker til en, så man kan jo velge selv.
Det virker forøvrig som om noen kun linker til venner, andre igjen linker kun til folk som innehar et bestemt politisk syn. Jeg skal gjøre det enkelt: Jeg linker til blogger jeg leser minst et par ganger i uken. Så kan jo noen hver bli overrasket ("jøss, leser han min sosialistblogg"), men min linking betyr altså ikke at jeg betrakter vedkommende som en meningsfelle, blott at jeg av en eller annen grunn vender tilbake fordi jeg har lest noe interessant hos ham eller henne.
Vel, nok metabloggprat for denne gang.
De fleste linker vel til de bloggene de selv leser ofte, både for å ha en linkportal og for å anbefale til andre. Jeg har brukt andres blogger både som en slags linkportal og går gjerne inn på de bloggene mine favorittbloggere linker til. Ofte får man øynene opp for nye blogger og de er gjerne gode.
Jepp, VamPus, det høres ut som den mest fornuftige policy. Det er riktignok noen som hevder at de linker til alle som linker til dem, uansett om hin blogg suger eller ei.