Jeg har hørt at det skal være kommet ut en spennende bok i år, skrevet av en blodfersk forfatter. Riktignok har jeg ikke funnet denne boken i salg noe sted, og forfatteren ser ikke ut til å være listet i telefonkatalogen. Likevel refereres det iblant til ham i intervjuer og diverse oppslag. Det er jo synd hvis en så talentfull ung mann ikke skal få solgt boken sin.
Stig M. Landgaard. Herrer i åndenes hus. Jeg synes både forfatternavn og tittel preges av en viss storslagenhet. Men likevel kan jeg helt fri meg for tanken om at det er noe new-age-svada som skjuler seg bak tittelen. Jeg ville ha foretrukket noe enda mer majestetisk, noe i retning av Herrer i åndenes rike.
Det samme gjelder forfatternavnet. Særlig fornavnet. Stig, liksom. Stig er et direkte kjedelig navn, spør du meg. Det er jo hele 13.300 menn som heter Stig i Norge, ifølge SSB. Hvem ville vel være en del av den gemene hopen? Nei, et annet navn ... noe lignende ... St ... hmmm ... Sti ... Sti ... STIAN! Stian ville vært et langt bedre navn. Mer eksotisk. Mer uvanlig. For ifølge SSB er det bare ... eh ... 28.191 menn som heter det hertillands ...
OK, der raknet hele poenget mitt. Jeg finner frem hestepisken og starter på nytt. Men hvis det stemmer at Stian er et dobbelt så vanlig navn som Stig -- hvorfor er det så mange (sjekk bare Google) som tror at Stian M. Landgaard heter Stig M. Landgaard? Den menneskelige psykologi er fascinerende. Når vi stilles overfor noe nytt og ukjent, vil vår hjerne umiddelbart prøve å finne referansepunkter i det vi allerede kjenner godt. Man skulle jo derfor tro at tendensen var motsatt. At mang en Stig ble kalt Stian i et uforvarende øyeblikk av menneskelig kognisjon på ville veier.
Men neida, av en eller annen grunn er det flere personasjer rundt om i landet som, til tross for at navnet burde være enkelt å dobbeltsjekke, insisterer på å kalle meg Stig M. Landgaard. (Eller sogar Langaard, men det er en lettere forseelse.) Jeg har til og med vært i kontakt med et par syndere, og jeg har tilgitt dem, storsinnet som jeg er.
Så er det Herrer i åndenes hus. Tittelen er mer pompøs enn en engelsk kroningsseremoni. Det høres ut som en kjedelig bok. Som sagt, jeg tenker umiddelbart på magiske (anti)realister fra diverse spansktalende land langt, langt nedi sydvest. Men her kommer den menneskelige psykologi til sin fulle rett. Hvem har hørt om Herrer i åndenes rike? Begrepet var nok ukjent i almenheten inntil 2006. Og selv nå er nok mange som umiddelbart forbinder åndenes med -- ja, nettopp -- hus, for den tittelen har de muligens hørt et sted ... ja, en ganske kjent film, er det ikke? Jo, med Jeremy Irons og Meryl Streep. Var ikke Winona Ryder der inne et sted? For ikke å nevne Antonio Banderas. Faderullan. Og det var jo sogar en bok en gang i tiden?
Det stemmer. Isabel Allende, step right up. Her har vi endelig funnet forfatteren av Åndenes hus. En viss forskjell fra den dilettanten som har skrevet Herrer i åndenes rike, ikke sant?
| Stian M. Landgaard | Isabel Allende |
 |
 |
| Herrer i åndenes rike | Åndenes hus |
Og selv om jeg ikke har lest Åndenes hus, tør jeg gjette på at den er veldig forskjellig fra Herrer i åndenes rike. Det er kanskje derfor Allende er millionær, mens jeg er ekstrahjelp i en bokhandel. Eller for å si det med rene ord:
Jedem das Seine.
Hm, jeg har faktisk en teori hva angår navnforvekslingene, men du kommer ikke til å like den. Når du sier "Stian", er det med en viss sleng. Det går litt fort, med et litt spesielt trykk, slik at enkelte tunghørte sjeler muligvis får trøbbel.
Gratulerer med dagen, forresten, gammern. 😀
Det var da en uhyre besynderlig teori, med tanke på at alle disse personene som har kalt meg "Stig", er slike som ikke har møtt meg. Men ellers takk for bidraget.
Og takk for gratulasjonen, young padawan. 😀
Nåh! Teorien var da kul uansett. 🙂
Hm!
Problemet er at du 'ser' ut som en Stig. Og jeg kaller deg fortsatt for Landegaard, jeg. Men, men, du kan trøste deg med at det er likevel milevis unna det jeg får tilbake når jeg presenterer meg. Her følger noen eksempler: A) Eine Bakk? B) Heine? er det etternavnet? C) (og min favoritt) Heinebakk? Øh? i ett ord, for-eller etternavn vites ikke.
Og ekstrahjelp i en bokhandel, vel det høres ut som en perfekt jobb for en forfatter det.
Hilsen Heine
Heine! Jeg tenkte på deg i dag. Du skjønner, en kompis av meg har lest boken din, og han har også problemer med navnet ditt. Det går ofte i Bikbokeid, Bongeid, eller sogar Crackeid. (Vel, det er ikke noe problem, egentlig, vi bare liker å pervertere navn og slikt. Ser ut som om jeg har fått tilbake med samme mynt nå.) Men du kalte meg vitterlig Landgaard på radioen!
Ekstrahjelp i bokhandel er en helt grei jobb an sich, men når man heller vil skrive, kan man jo ikke sitte i en bokhandel og kokkelure med fremmede kunder og fremmede bøker. Jeg trives forsåvidt her, men det er ikke noen fremtid i det. Man bør heller drive med det som går opp i ens livsprosjekt.
ja, enig der. Men vi er jo unge og, vel, jeg sier det rett ut: lovende, (i en viss grad i hvert fall) Dessuten er det jo meningen at vi skal lide, og ut fra lidelsen skal der springe ut ny og forbedret kunst. (Hei, den kunne jo nesten blitt et Ari Behn sitat)
Uansett, tidsklemma har tatt meg igjen her og er i ferd med å ete meg fullstendig opp. Sitter her på kontoret og drømmer meg tilbake til de to årene jeg var hjemme og skrev/hjemmepappa med lillegutt og drømte om å gjøre det stort som forfatter (samt om mucho money comming my way) Herregud så naiv en engang var;-) Nå har jeg penger, litt i hvertfall, men solgte sjela og tiden. Begge er på en måte essensen i hvem jeg er og vil være, så faen heller!! I think i made a big mistake!
Ha en fin dag!
Heine