Ifølge Dagbladet foregår det et storslagent studentopprør i Oaxaca i det sydlige Mexico.
Inne på universitetsområdet sitter studentene og lager spikerbomber. Utenfor står flere tusen maktesløse politifolk.
Maskerte menn bevæpnet med balltrær og brannbomber patruljerer universitetsinngangen.
Grøntarealene er dekket av piggtråd og feller. Studentradioen oppfordrer til kamp mot myndighetene.
I seks måneder har studentene holdt stand mot politiet. Så langt er minst ni personer drept i kampene.
For meg er dette visselig spennende tider, for i Herrer i åndenes rike foregår det også et studentopprør, ved Universitetet i Tromsø. Riktignok ikke på en så storstilt skala, og det varer i hvert fall ikke i seks måneder. Og ingen spikerbomber er involvert. Men politiet er tilstede, og det flyter sogar litt blod, svette og tårer.
Interessant nok er disse meksikanske opprørerne tilsynelatende trygge inne på campus, til tross for at gatene utenfor er fulle av politifolk i stridsutstyr, pansrede biler og helikoptre. Det er nemlig en meksikansk lov som forbyr politiet å ta seg inn på universitetsområder, en lov som skal beskytte den akademiske frihet.
Jeg er overveldet. Den akademiske frihet er åpenbart ikke noe man spøker med i Mexico. Her i Norge er den derimot en spøk i seg selv.
Storstilte studentopprør har lang tradisjon i Mexico. I 1999 ble En del av UNAM okkupert i nærmere et år fordi myndighetene vedtok å mangedoble semesteravgifta!