Vi lever i en trist tid. En tid hvor vi føler at vi må be om unnskyld for absolutt alt. Nå er det "negeren" vi stikker som en voodoo-nål inn i vårt hvite, blekfete legeme. Tenk at Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner skrev om "negre"! Tenk at mennesker med en annen hudfarve ble fremstilt som usiviliserte kannibaler på en sydhavsøy! Hvordan i huleste skal vi kunne forklare vår oppvoksende generasjon denne pinlige fornærmelsen mot dagens rasesensitive kulturklima?
Negerdebatten går høyt og lavt i Dagbladet for tiden, og den minnet meg om en eldre artikkel på Barnebokkritikk som omhandler en lignende problematikk, nemlig det imperialistiske verdenssynet som presenteres i de "gode", gamle guttebøkene. Forfatteren Morten Haugen skriver:
Kan det kanskje i 1870- og 1880-årene ligge noen tanker og verdensbilder som kan hjelpe oss til å forstå hva som oppfattes som en klassiker? La oss se på bøkene i lys av perioden som "imperietiden". (...) Det er en eventyrverden, hvor hovedpersonene behersker sine omgivelser, og rår over –- eller skaffer seg -– tilstrekkelige ressurser. En verden hvor sosiale roller er definert, og hvor identifikasjonen ligger hos overklassen. Minst like viktig er det at bøkenes verdensbilde er en førfreudiansk verden uten kjønnsdrift, misunnelse og andre drifter som vi i dag regner som innlysende naturlige.
Fra vårt perspektiv er det tydelig at tidene har endret seg. Mens man på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ikke så noen betenkeligheter med å la en hvit mann reise til det dypeste Afrika, slåss mot sorte villmenn ("negre") og triumfere som en ekte Indiana Jones, gir det oss plutselig dårlig smak i munnen når vi kommer over slike historier i dag. Hva er skjedd?
For det første er imperialismen gått av moten. Vi fant det en gang helt naturlig at den hvite mann skulle styre verden. For å sitere Haugen:
Forfatterne, hovedpersonene og de opprinnelige leserne tilhørte en erobrergenerasjon, som utforsket jordens innhold og dens grenser, koloniserte fremmede land og tillot seg å eie det hele med en autoritet som de trodde var gitt dem av naturen, og som det ennå ikke var stilt spørsmål ved.
Etter at Titanic sank, begynte vi å stille spørsmål ved Vestens overlegenhet over naturen. Etter første verdenskrig begynte vi å stille spørsmål ved Vestens kulturelle overlegenhet. Etter annen verdenskrig begynte vi å stille spørsmål ved Vestens overherredømme overhodet. Dette har nok gitt oss mange innsikter, men det er ikke bare sunt. Det er grenser for hvor mange nåler man tåler. Vi har nemlig mer eller mindre trukket oss inn i vårt eget skall. Før søkte vi ut. Nå søker vi inn. Vi lever godt på vår teknologi og velstand, og vi mener det er vår moralske plikt å dele dette med dem vi tidligere koloniserte og "utnyttet". Til tross for alle stengte grenser og all fremmedfrykt: Broderskapet på tvers av alle kulturer og raser er et imperativ som imperialismen ikke kan håpe å matche.
For det annet innser vi at "negeren" også kan kle seg opp i dress, bosette seg i vårt land, ta universitetsutdannelse og omgås oss på sivilisert vis. Ingen mistenker en slik "neger" for å være kannibal, i hvert fall ikke i bokstavelig forstand.
Men dette poenget går dypere. "Negeren" er nemlig eller skal være eller vil være en ikke-neger, nemlig en vellykket hvit mann av vestlig kaliber. I ytterste forstand har vi opparbeidet oss en kronisk allergi mot forskjeller. Dette er riktignok et intrikat poeng, for vi fremdyrker toleranse for forskjeller, men kun fordi vår metafysikk tilsier at alle må, skal eller vil -- på sikt -- omfavne våre humanistiske (kristne) verdier og menneskerettigheter. De som ikke gjør det, er selvfølgelig å oppfatte som demoner. Men vi vil egentlig ikke innse at det er noen virkelige demoner der ute. For hvis de ikke faller på kne for Vestens største gave til verden, er det fordi disse stakkars fårene er lutfattige og undertrykt av vår grusomme fortid som kolonister og slavehandlere.
Med andre ord: Hvis det er noen som hårdnakket prøver å unnslippe våre almengyldige verdier, er det dypest sett vår egen feil. ("Vi skapte Osama!") Enda en nål å stikke i buken.
Den mest graverende feiltagelsen vi gjør i vår tid, henger sammen med denne universaliseringen av Vesten. (Misforstå dog ikke. Jeg liker Vesten, men jeg kan godt skjønne at det finnes dem som vil være annerledes. Jeg har ikke noe imot at det bor primitive "negre" på sydhavsøyer hist og pist. Hvorfor må de alle ende opp i Armani-dress med et borgerbrev i klypa?) Feiltagelsen består i dette: Vi tror vi står ved historiens slutt. Vi tror at vår tid, det tidlige 21. århundre, har innsett absolutt alt som er verdt å innse om kulturer, om raser, om verdier. Vi har en slags dogmatisk oppfatning av at det kun er naturvitenskapene som kan gi oss ny grunnkunnskap om verden, mens humanvitenskapene bare kan bekrefte statistiske hypoteser basert på en gitt verdensanskuelse. Fagfilosofien, for eksempel, er i ferd med å grave sin egen grav over dette. Alt blir bare skinnuenigheter og variasjoner over midler til det samme, ubestridelige målet. Hvorfor er politisk filosofi interessant hvis den evige endestasjon alltid er det liberale demokratiet? Hvorfor er kjønnsteori interessant hvis det ufravikelige premisset er at kvinnen er undertrykt og må settes inn i diverse styrer og verv for å ta tilbake makten fra mannen?
Og i forlengelsen av dette: Hvorfor er vårt syn på "neger" nødvendigvis bedre enn det synet Astrid Lindgren hadde? For meg virker hele "neger"-debatten som en sedvanlig grille i tiden, og dermed skal vi plutselig omskrive halve litteraturhistorien bare for å tilfredsstille en gjeng hypersensitive kultursynsere som tilfeldigvis sitter på makten og spalteplassen akkurat nå?
Det er dette som gjør at jeg skremmes ved tanken på at det skal lages ny grunnlov i landet. For da er det tidens griller som vil dominere: Det vil kanskje sogar komme en egen paragraf om at "neger" er forbudt å ytre i offentlige fora. Ja, selvsagt var det enkelte tidsmessige griller som slapp igjennom da den forrige grunnloven ble skrevet ("Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."), men evnen til å se det store bildet og de lange linjene er bemerkelsesverdig fraværende i våre dager. Vår ekstreme nærsynthet gjør oss i stand til å felle bramfrie dommer over en flere tusen år gammel historie, og dermed begår vi gjerne maoistiske kulturrevolusjoner i kullsviertro på vår egen ufeilbarlighet.
Så la "negeren" leve. Forhåpentligvis vil vi en gang innse at det kan ha vært forhastet å omskrive litteraturhistorien som følge av vår tids rasemessige hypersensitivitet og -- om jeg tør si det -- politiske korrekthet.
"Og i forlengelsen av dette: Hvorfor er vårt syn på “neger” nødvendigvis bedre enn det synet Astrid Lindgren hadde?"
God gammeldags kulturrelativisme, med andre ord.
Man kan jo snu litt på det; hvorfor er vårt syn på voldtekt og slaveri (som noe galt) nødvendigvis bedre enn det synet man hadde for noen tusen år siden? Det er forskjell på å forstå hvorfor noen gjorde noe, og på å akseptere det.
Dessuten bommer du litt: det er snakk om *barnebøker* her. Tror du Astrid Lindrgren ville skrevet "negerkonge" om hun skrev boka i dag? Det tviler jeg sterkt på. Jeg synes det virker urettferdig å lese bøker i barnehagen og barneskolen hvor negere (og psykisk syke) fremstilles som idioter og åndssvake. Selvfølgelig tenkte man sånn i "gamle dager", men det er man ikke moden for å forstå før man er oppe i tidligst ungdomsskolealder.
Tilsynelatende kulturrelativisme, men likevel ikke. For eksempel finner jeg Vestens kultur generelt overlegen andre kulturer. Merk bruken av "jeg" her. Jeg vet jo at noen tenker annerledes, samtidig som jeg finner det både naivt og dogmatisk å støtte opp om de til enhver tid siste griller Vesten har frembragt.
Jeg er ikke overbevist om at måten man tenkte på i "gamle dager", nødvendigvis er dårligere enn måten man tenker på i dag. Jeg kan se mange grunner til at jeg hverken liker voldtekt eller slaveri, men jeg har større problemer med å overbevise meg selv om at "neger" er et dårlig ord, bare fordi enkelte meningsytrere har fått det for seg at det er det.
Problemet med ordet "negerkonge" i Astrid Lindgrens Pippi-bok, er jo hvilke assosiasjoner det frembrakte da boken ble skrevet i forhold til assosiasjonene de fleste vil forbinde det med i dag.
I "gamle dager" var en negerkonge noe eksotisk noe som vi stort sett bare hadde hørt om. Og det var altså det Pippis pappa var. Hvis du sier "negerkonge" til dagens barn, tror du da det frembringer de samme assosiasjonene? Eller tenker ungen kanskje heller på den veldig mektige sjefen på nærbutikken, eller kanskje en av dem med store gullkjeder som synger på MTV?
En sydhavskonge er derimot mye enklere å forestille seg hva er. Det nye begrepet forteller altså langt bedre enn det gamle hva det var Lindgren tenkte på.
Jeg stiller meg som sagt negativ til å begynne å klusse med gamle tekster for å tilfredsstille tidsmessige griller. Du hevder tilsynelatende at det ikke er rasismen som er det største problemet, men assosiasjonene ordene gir. Men skal man løpe denne linjen ut, må man i så fall begynne å se på alle ord som kan ha forandret betydning i årenes løp. Og man kan plutselig finne ut at ups, før i tiden var det greit å si "idiot" om en tilbakestående person, men ikke nå lenger. Nå skal det være "psykisk utviklingshemmet". Eller som i USA: Ikke lenger "disabled", men "differently abled". Til slutt må vi nok omskrive alle gamle bøker slik at ingen minoriteter eller svake grupper havner i skurkeroller. Dessuten må vi selvfølgelig legge de samme restriksjoner på litteratur som blir skrevet i dag. I "Kvotert kunst?" i Dagbladet er Inger Bentzrud inne på våre manusforfatteres innsnevrede skapelsesbetingelser hvis de skal pålegges å skrive filmmanus med 50-50 kjønnsfordeling av hovedrollene.
Men dette gjelder bare barnebøker, sier du? Ikke annen litteratur? Da er jeg fristet til å henvise til Nikolaj Frobenius' artikkel i Dagbladet: "Er barn idioter?". Hvorfor skulle ikke også barn lære at man før i tiden brukte ord som "negerkonge" og tilla ordet visse betydninger? For meg er det en skremmende tanke å skulle oppdra barn til å tro at de lever i et perfekt idéklima hvor alle meninger og retninger har nådd sin naturlige slutt, og hvor alle ords betydninger for evig er fastlagt slik de var i 2006.
Dessuten synes jeg det er veldig pussig å tenke på en mørkhudet butikksjef som en negerkonge. Jeg ser for meg en tykk fyr kledd i leopardskinn med en primitiv krone på hodet som sitter i en basthytte.
Neger?
Jeg kan ikke se at det er nedsettende og kalle et menneske neger \ negresse. Den rasen begynner med lys brun – til ibenholt svart. Vesten er hvit, Østen er gul, Afrika er svart og Amerika =Indianere er røde. Og dette er vel hoved trekkene av menneskeheten.
Men hei! Jeg vil ikke være hvit – jeg vil være – rosa!
«Vi naive nordmen». Neger ble først et problem, for var « det 4 år siden?» Det vil si – etter at vi fikk en stor nok dose innvandrere. Som lærte seg norsk, og startet lokale, velferds foreninger. Betalt av den Norske stat. Jeg mener neger er like belastende som og bli kalt en «nordlending» Dette er en karakteristikker vi setter på mennesker Ikke nødvendigvis nedsettende. Men dette er for å dele opp befolkningen. Som øst,vest, nord, syd lendinger. Og i alle slike sammensetninger blir det – gode og dårlige, hyggelige og uhyggelige karakteristikker av mennesker og det av alle raser. Det er først når vi blir mange nok, "hvite" i Afrika, at vi får innsides informasjon. Om hva de kaller den hvite mann\ kvinne! På godt og på vondt. For vi har jo hørt om nordiske mennesker, som reiser til synden?
Jeg hører ikke på «rape» musikk, og får ikke så mye ut av en rape text. Men jeg har jo lest noen groviser som er gjengitt. Og det er text som man ville bli fengslet for å ha uttalt, om en farget person. Men skal vi av den grunn skrive om hele rappens historie? Dette for å tilfredsstille en liten gruppe mennesker. Nå kommer vi til JUL! Med din glede! - MEN vi har fått muslimer her i landet! Norge som har det i sin grunnlov. Får ikke lov til å forkynne jule evangeliet. Som er sjela til nordmenn. Ikke papirnormenn. Tenk alle forfattere som har brukt «raser» som koloritt i et bokmanus! Skal vi snart få «BOKBÅL» av alle bøker som har ordet «SVART» på trykk? Skal brennes.? Hva sier DU forfatter om det?
Vi er alle - et resultat, av historien! Vi må idag stå tilrette for våre forfedres valg.
Menneskeskapte klimatiske endringer. Det snakkes om at det var «mini istid» på 15 og 1600 tallet. I år det Norges 5. varmeste høst siden 1900? I følge
http://www.met.no/aktuelt/nyhetsarkiv/2006/host_norge.html Er det våre barn, som vi blir tipp,tipp,tipp,tipp oldefedre til. Som vil blir de siste på denne jord? Jeg tror ikke det.
Slavehandel – vi hadde redere som hadde skip. Som fraktet mennesker fra Afrika. Skal vi av den grunn, ta av oss skjorta og la negerne piske oss. Slik at de kan få et bedre liv?
Men det er jo så mange slavehandler i historien. På kristis tid. I bibelen blir det vel nevnt om «slaver og treller» Det fåregår jo selv idag! Det var vel på TV « om mennesker som undertrykkes « av sukkerplantasje eierne i Mellom Amerika. Og vi har det på dørstokken. Idag Polakker til 40 kr timen. Neste år blir det Rumenere til 40 kr timen. Så verden går videre! Og vi «naive nordmenn» blir eldre. I år har det kommet 30000 ubedte innvandrere fra Afrika, til Kanariøyene.Som ønsker seg en fremtid i EU, + alle som kommer over middelhavet. +++. Så det er en «NY» folkevandringstid som vi ser - rulle foran våre øyne! Dette vil bli til historie,og om 200 år, kan vi lese om dette på Landgaard's Forlag asa ? Og da vil vi kanskje kunne ha sett hva som hendete NÅ! Vi kan vel kanskje si at vi har «Framtiden i våre hender» ? Dette ble vel en like stor rote butikk som sist
"Jeg stiller meg som sagt negativ til å begynne å klusse med gamle tekster for å tilfredsstille tidsmessige griller.", sier du. Betyr det at du gjerne ser at vi slutter å modernisere tekster på andre måter, også? Skal alle tekster gis ut i første oversettelse, uansett?
"Men dette gjelder bare barnebøker, sier du? Ikke annen litteratur? Da er jeg fristet til å henvise til Nikolaj Frobenius’ artikkel i Dagbladet: “Er barn idioter?”. Hvorfor skulle ikke også barn lære at man før i tiden brukte ord som “negerkonge” og tilla ordet visse betydninger?"
Jeg sier ikke at det bare skal gjelde barnebøker. Det er mange voksenbøker som også kan gjøre nytte av utviklingsrelatert omskriving. Verden forandrer seg. Det er mange som trenger hjelp for å forstå det.
Men først og fremst barnebøker. "Hvorfor skulle ikke også barn lære at man før i tiden brukte ord som “negerkonge” og tilla ordet visse betydninger?, sier du. Da er jeg nesten fristet til å spørre om du har barn? For jeg er ikke uinteressert i å ta den debatten med barna mine. Men det er ikke akkurat det du har lyst til når du leser for en femåring som skal sove!
"Dessuten synes jeg det er veldig pussig å tenke på en mørkhudet butikksjef som en negerkonge. Jeg ser for meg en tykk fyr kledd i leopardskinn med en primitiv krone på hodet som sitter i en basthytte." Nettopp. Du er ikke fem år. Du har ikke det samme kulturelle ståstedet som dagens femåringer. Du er verken Lindgren eller Knutsen og Ludvigsen, men kanskje mer Margrethe Munthe. Sikkert akseptabelt for foreldrene, men ikke noe mer enn det.
Foreldregenerasjonens sannheter er trygge og gode retningslinjer for foreldrene, men virker ikke nødvendigvis like godt for barna. Du har ditt bilde av en Negerkonge. Jeg har mitt. Jeg håper ved Gud at våre barns bilde blir noe mer nyansert.