OK, jeg kan ikke lenger la være å nevne det, nå som det til og med står i avisen. Ut med bluferdigheten!
Mine ekstremt trofaste og kritiske lesere (av bloggen) vil kanskje huske de poseringsbildene som Rolf Klaudiussen tok av meg i fjor høst. De hadde sin misjon, siden hin bibliotekhøyskolestudent Kristian Samuelsen aktet å bruke dem i sitt litteraturformidlingsprosjekt, hvor også Heine T. Bakkeid, Thomas Lundbo og Hanne Ramsdal står modell. Vi henger nå i Majorstuen bibliotek i Oslo, Deichmanske bibliotek har publisert en egen side om saken, og her er et bilde fra utstillingen:
Det bildet ga utrolig god stemning. Dust og vakkert, som en norsk vinterettermiddag når lyser avtar og den blå timen starter.
Ah, ja. Dempet belysning kan gjøre underverker for sinnet og sjelen.
Eh.. Fjern assosiasjon. Er det den samme Thomas Lundbo som spilte i bandet Cowshed boys tidlig på nittitallet? Har han begynt å skrive? Burde jeg visst det?
Hilsen forfatterblogg-mary som ble nyskjerrig på hva slags mindre koselig kritikk du driver med her. Det akter jeg å finne ut.
Du kom i rette øyeblikk, bloody.
Om Thomas Lundbo har en mørk fortid som bandmedlem, vet jeg faktisk ikke. Kanskje han kan fortelle oss det hvis han googler seg innom her en dag?
Det er nok som samme Thomas Lundbo, ja, men det var - liten rettelse - på slutten av åttitallet. På begynnelsen av nittitallet skiftet vi navn til Salad Days og ble oppløst en tre-fire ganger.
Og Bloody Mary, du er vel drinken med samme navn, formoder jeg? Sterk, men sunn?
ths
Ja. Sterk OG sunn.. Forvirringen angående årtiene kan ha med alderen min å gjøre. Det var begynnelsen av nittitallet (nærmere bestemt nittien) at jeg satt på pikerommet og hørte på "jeg er så lei av trynet mitt, har sett det tusenvis av ganger før..". For alt jeg vet i min uvitenhet, kan jo dette ha vært Salad Days. Oppløst tre-fire ganger? Life is a rollercoaster" som det heter i sangen (et eller annet boyband). Morsomt likevel.
BM