En tekstmelding fra en eldre lesende kvinne til min signifikante andre:
Har prøvd å ordne mine inntrykk av 3 bøker med samme tema: universitetslivet. Finner Stians best fordi den gir stoff til ettertanke. Så kommer Langelands som har substans, men bruker altfor mye ”fyllord” (det hadde holdt med ca. 200 s.). Den har kanskje som forbilde Da Vinci-koden. Sist hos meg kommer Uris De beste blant oss, som jeg opplever som en slags kioskroman på tross av at den er skrevet av en potensielt språkmektig fagperson.
