I siste nummer av studentavisen Utropia, 8. oktober - 22. oktober 2008, leser jeg (etter tips fra en gammel studievenninne) en kraftsalve rettet mot mitt gamle institutt, og forsåvidt også mot rektor Jarle Aarbakke. Det er en av de nåværende masterstudentene ved Institutt for filosofi, Børre André Lysvoll, som har ladet kanonene med grovsalt, og han skyter enfilade langs hele hierarkiet, fra instituttledelsen, via fakultetsledelsen og rett opp til universitetsledelsen. Synd ikke denne kanonaden ligger på nett ennå, men kommer den, skal jeg linke dit.
Selv har jeg ikke hatt noen befatning med selve instituttet siden årsskiftet 2005/2006 (ennskjønt jeg pleier ujevnlig kontakt med flere av dets ansatte og tidligere studenter), og herr Lysvoll har kommet på skytebanen etter min tid. Det er med en slags skadefro gremmelse jeg ser at de problemene jeg opponerte mot i 2005, problemer som tildels inspirerte min roman Herrer i åndenes rike (2006), fremdeles lever i beste velgående. Og ikke bare dét, situasjonen er verre enn jeg beskriver i min roman! Herrer i åndenes rike er å sammenligne med en roman om Nazi-Tysklands overgrep skrevet i 1943.
Faktisk har en annen av mine tidligere studiekolleger påpekt at han syntes min roman ikke slo hardt nok mot "universitetet, instituttet eller enkeltpersoner", noe som kanskje nettopp kan skyldes at den ble skrevet før saker og ting virkelig ble gasset opp. Man hadde definitivt mer å skrive om Nazi-Tyskland i 1946 enn i 1943.
Selv om hovedmålet med herr Lysvolls innlegg later til å være en diskreditering av rektor Aarbakke, som etter sigende har ikledd seg unnfallenhetens attire i møte med institutt- og fakultetsledelsens overgrep mot studentene, er det Lysvolls redegjørelse for situasjonen ved Institutt for filosofi de siste par årene som virkelig er oppsiktsvekkende. Som jeg skrev i fjor høst, skulle et privat konsulentfirma inn på Institutt for filosofi for å kartlegge det dårlige miljøet der. Siden har jeg ikke holdt meg à jour med utviklingen, men det har herr Lysvoll, og han forteller følgende:
Etter en større undersøkelse fremla konsulentfirmaet Hartmark "en slående rapport" som førte til at "instituttleder ble permittert og instituttet satt under administrasjon av fakultetet gjennom en administrativ leder", hvoretter rektor ikke ønsket videre befatning med saken, men overlot den til SV-fakultetet, "til tross for at det ble gjort klart gjentatte ganger at dekanen ved SV-fak, som er fra filosofisk institutt, anses som part i saken". Til slutt uttalte dekanen etter sigende at instituttkrisen skyldtes "uregjerlige" ansatte og studenter. "Enhver idé om et lederansvar ble uttrykkelig forkastet." Kort sagt: bukken og havresekken.
Og hør på dette: "I stedet for å lete etter gode løsninger i de sakene som hadde hopet seg opp under terrorveldet [ja, terrorveldet] til den foregående ledelsen, har fakultetet i samarbeid med den foregående ledelsen konsentrert seg om å presse den samme politikken og de samme løsningene inn i lovlige former." Ny roman, noen?
Men faen, Utropia, få nå det innlegget ut på nett. "Solskinnskongen Aarbakke", høstens kanonskudd fra Børre André Lysvoll, masterstudent ved Institutt for filosofi og fiendtlighet i Tromsø.
Oppdatering 14.10.2008 kl. 16:35: Jeg er blitt bønnhørt! Innlegget ligger nå på Utropias hjemmesider.
