Nå har jeg i halvannen uke eksperimentert med å legge eldre innlegg på toppen av bloggen, gi dem en renessanse jeg mener de fortjener. Jeg skal nå adressere situasjonen og nevne en bestemt reaksjon jeg har fått på det.
Det første innlegget jeg la ut, "Du onanerte i boka di, og jeg ble kvalm av deg", lå ute i tre dager, men fikk ingen nye kommentarer og ikke så mange lesere heller. Riktignok hadde innlegget 17 kommentarer fra før, så det kunne kanskje sies å være et "ferdigdebattert" innlegg.
Dernest topplasserte jeg "Om sannhet og løgn i en metalitterær forstand" i noen dager. Det innlegget var ukommentert fra før av, og her er det hittil kommet seks kommentarer - blant annet har den eminente Arthur Mogens Sørensen trukket veksler på innlegget i forhold til egen skrivning - og debatten er ikke nødvendigvis over ennå.
Det siste innlegget jeg har lagt ut i renessanseboksen, er "Er min litteratur skjult?" Det har fått 13 unike treff, men ingen kommentarer så langt.
I går fikk jeg en e-post fra en medblogger som av og til kommenterer her. (Dersom han ønsker å bekjentgjøre sin identitet, regner jeg med at han kommenterer dette innlegget. :)) Hans reaksjon på renessansebloggingen er svært negativ. Han skriver blant annet:
Hva vil vi ha av en blogg? Blogginnlegg. Øverst. Nye blogginnlegg. Ikke gamle.
Hva får vi nå av landgaard.no? En "nyhet" om at gamle blogginnlegg får renessanse. Denne "nyheten" kan ikke kommenteres og kan derfor heller ikke angripes på siden. Jeg tror du ville fått en del kommentarer. Slik det er nå, må man bla nedover for å finne nye innlegg. Man får historie øverst. De færreste av blogglesere har en voldsom forkjærlighet for gamle artikler, nettnostalgi eller hva man skal kalle det. Jeg vet at du digger det. Jeg tror du bommer grovt på publikum.
Jeg satt en hel natt for å implementere renessansefunksjonen, så jeg har lyst til å prøve den ut en stund til. Grunnen til at jeg gjorde dette, kan vel oppsummeres i følgende punkter:
1) Jeg har ikke alltid tid til å skrive nye innlegg, men jeg vil gjerne holde bloggen oppdatert med et eller annet. Noen poster YouTube-filmer hver dag, noen legger ut "dagens sitat".
2) Det er mange gode innlegg i bloggens arkiv som sjelden eller aldri vil bli lest, for flere av mine nåværende bloggjester fulgte ikke bloggen da de ble skrevet. Jeg ønsker å trekke disse frem til glede for dem.
Det jeg riktignok er litt misfornøyd med, er at renessanseinnlegget tar litt mye plass og derfor skyver det nyeste innlegget et stykke ned på siden, spesielt på skjermer med lav oppløsning. Med det bloggtemaet jeg kjører nå, Golden Grey, er det lite å gjøre med det, og jeg har overhodet ikke lyst til å bytte tema.
Spørsmålet er nå hva mine øvrige lesere synes. Renessanseinnlegg eller ikke? Kommentarfeltet er fritt.
Jeg for min del misliker sterkt gamle, mugne brød, så sant det er ikke er Poetrix som har bakt dem.
Tenk deg følgende scenario: VG begynte å gi gamle, "gode" artikler "renessanse" på forsiden?
Hvor mange dager hadde det gått før avisen var konkurs?
Lag heller en fin rute oppe til høyre der det står: "Bloggens gamle perler." Så kan folk selv gå der og rote i arkivet.
Hvis det er innleggstørke i bloggen din, foreslår jeg at du legger ut noen smakebiter fra din nye roman, Det absolutte nullpunkt (kan forresten ikke fatte hvorfor du velger en tittel som har vært brukt før, attpåtil av en norsk samtidsforfatter: Atle Næss, Opp fra det absolutte nullpunkt, Gyldendal 1985.
Ja, vis deg nå som en mann. Her kommer en utfordring. Jeg legger ut starten på min nye (krim)roman, Kirot Avenue, hvis mål er å sprenge alle krimgrenser. Så legger du ut minst en halvside av starten på Det absolutte nullpunkt.
Tar du utfordringen? Fint, jeg gleder meg!
Ok, here goes:
1
Lyset var en løgn.
Jentene på scenen danset i en sjø av Jack Daniel’s og is. Fordreide, halvnakne kropper. Lange, fortrukne ansikter. Maskara og leppestift forvandlet til røde skjegg som nådde helt ned til gulvet. Bitte små danserinner i bitte små bikinier i en bitte liten verden av glass, lys og sprit.
Hei, Stingo, trodde du var på vannvogna!
Latter.
Han stirret gjennom whiskyglasset. Førte det fram og tilbake. Isbitene støtet mot hverandre. Presset seg opp fra dypet mot overflaten. Den gylne væsken skvulpet. Det var vanskelig å holde glasset i ro. Han visste ikke om skjelvingen kom fra hånden hans eller om den skyldtes lydbølgene fra høyttalerne foran scenen.
Den ene låten gled over i den neste, ord på lyd på strøm, en endeløs pop- og rappesymfoni. Trommer, synther, el-basser og cymbaler fylte ubehagelige pauser i samtaler, førte folk sammen, fyrte opp under adrenalin og testosteron, holdt tilbake uønskede tanker, glattet over skuffelse og undertrykket dårlig samvittighet.
Vil De ha selskap, sir?
Mamasanen smilte. Bød fram en av danserinnene. Jenta la hånden på armen hans. Smilte med tannregulering. Skjøv seg inntil ham. Med polstret bikinioverdel. Med pudderkamuflerte kviser. Slik hun var opplært til å gjøre. Og han kjente en merkelig duft, en blanding av fløtekarameller, som han antok kom fra whiskyen, og den lokale jukseparfymen Prescripto, som han antok kom fra jenta som ble tilbudt.
Nei, takk.
Serveringsdamer, danserinner og kunder virret rundt ham. Skubbet borti ham. Strøk seg inntil ham. Hender, albuer, bryst og lår. En pustende, svettende organisme. Livgitt av et hjerte som alltid banket et annet sted. Av hemninger som forsvant i strober, twistere og flowereffekter. Av skam druknet i Screwdriver og San Miguel. Av en sjel for lengst fordrevet.
Jeg tenkte akkurat det samme som Roar Sørensen, at en rute/liste oppe til høyre et sted ville være det beste. Det er sant at man som bloggleser ofte vil ha noe nytt når man besøker en blogg. Men når temaet for bloggen, som i dette tilfellet, er litteraturdiskusjoner på et noe dypere nivå enn de fleste ”bokbloggere” bedriver, er det også av verdi at bloggeier kan løfte fram og henvise til relevante resonnement som er formulert i tidligere blogginnlegg.
Jeg er veldig enig med Spectatia her. Jeg ser absolutt verdien av å trekke frem gamle innlegg, men samtidig tar de per nå opp for stor plass. Det må samtidig sies at jeg har hatt stor glede av flere av arkivdykkene som Stian har presentert.
Ja, legg ut utdrag fra "Nullpunktet", Stian. Det blir en smal sak å slå Azimut, nå som vi har sett utdraget fra den kommende boken hans.
Ja, jeg er aldri redd for utfordringer, så jeg blir gjerne med på en "slå ut"-konkurranse. Kanskje dette kan drive oss begge til de store, litterære høyder.
Leser at Johnsen er ute og sykler på vannet igjen i FB med sine merkverdige teorier og beveggrunner for dette og hint.
http://www.forfatterbloggen.no/roller/bookmark/entry/hva_skjedde
For en måned siden har han visst lest noe om skamlepper i LB, skriver han, derfor har han valgt ikke å blogge i LB mer. LOL. Altså: Det er skrevet ca. 7000 boksider i LB de siste tolv månedene... en uhorvelig mengde lange og gode innlegg og kommentarer, men så sto det et sted noe om en forfatters skamlepper, og dermed tusler mannen stille ut, som han skriver.
//Langaard: Det var i Fauske / Poetrix-sammenheng, så vidt jeg husker. No big deal, men nok til at jeg tuslet stille ut. Vi har hatt den slags blogging i et par-tre år. Gidder ikke mer. Det er greit med litt utvikling, er det ikke?//
Vel, for det første er denne Poetrix-kommentaren for lengst slettet (ikke at den var det minste fornærmende for noen, synes jeg, og det var Fauske som på eget initiativ slettet den), men jeg synes det nesten er utrolig så mye feilinformasjon og det reneste vrøvl som spres om LB av enkelte FB-bloggere av den gamle garde.
Det er pussig med Johnsen: På den ene siden ønsker han å framstå som en veldig rettskaffen, skikkelig og etterrettelig blogger (i motsetning til visse andre). På den annen side er det få som farer med flere halvsannheter og usannheter, og sørger for mer bråk, flere konflikter, utkastelser og mer ståhei og fanteri enn ham.
Min teori er at Johnsen desperat trenger FB som "reklamekanal" for bøkene sine (helst en reklamekanal blottet for kontroverser). For, som han sier, media skriver overhodet ikke om norske ungdomsbøker. (Min kyniske teori er at de ikke skriver om bøkene hans eller andres fordi de rett og slett ikke er gode nok og dermed ikke verdt å skrive om, men det er nå en annen sak.) Han er derfor totalt avhengig av denne gratiskanalen og gjør derfor ALT for å redde FB. Hvis det betyr å trøkke LB ned i møkka, ja, så gjør han gjerne og med glede det.
Smokk gjerne den ovenstående kommentaren opp i FB under Hva skjedde-innlegget til Arthur.
Med blomsterhilsen fra Azimut.
Legg ut Nullpunktet i LB, slik at det kanskje kan bli litt annet enn FauskeFauskeFauske der for en stakket stund. Stedet er jo i ferd med å gå til grunne pga. denne Fauske som spammer ned bloggen med mølet sitt. Han drar med seg alle ned i møkka, og all diskurs foregår på minste felles multiplum.
//Legg ut Nullpunktet i LB, slik at det kanskje kan bli litt annet enn FauskeFauskeFauske der for en stakket stund. Stedet er jo i ferd med å gå til grunne pga. denne Fauske som spammer ned bloggen med mølet sitt. Han drar med seg alle ned i møkka, og all diskurs foregår på minste felles multiplum.//
Dette er et problem vi har grått mange bitre tårer over. Men... som absolutt ingen av oss har funnet noen fullgod løsning på.
Jeg skrev en gang et helt innlegg om det: Fauske - the inextricable problem.
Du er hjertelig velkommen til å prøve å finne en løsning der hundrevis av mennesker har prøvd, og mislykkes.
Jeg synes du absolutt skal postere gamle gode innlegg, som ikke er blitt lest eller kommentert for mye.
Hei på deg, Stian!
Har fulgt bloggen din en stund, men kommenterer veldig sjelden det jeg leser i cyber. For da må du kommentere kommentaren på kommentaren, og så er tidstyven i gang ...
Men jeg klikker meg inn i ny og ne, og siden kommentarfeltet er fritt, vil jeg si at jeg ønsker nye innlegg. Det er ikke sånn at du mister lesere om du ikke poster hver eneste dag.
Jeg forstår greia, men da er det bedre, som Roar foreslår, å lage en «best of»- greie folk kan klikke seg ned i når de savner deg.
Fin blogg, forresten.
Takk for innspill, edle lesere.
Jeg utleder at de fleste ønsker å få seg eldre innlegg forevist, men på en slik måte at de ikke skygger for nye innlegg i den løpende bloggen.
Roar og Caterina foreslår å referere til "Bloggens gamle perler" oppe til høyre et sted, hvor folk selv kan gå inn og rote rundt i arkivet. Dette kan de forsåvidt gjøre allerede, bare ved å scrolle ned til "Arkiv" og trykke på ønsket årstall. Riktignok får ikke leseren noe kvalitetsbasert utvalg på den måten, men jeg synes likevel dette blir en litt for utvannet funksjon. Min idé var å plassere ett bestemt innlegg på forsiden og gi det full oppmerksomhet noen dager.
Når det sies "oppe til høyre" i flere av innspillene, er det litt uklart hva som menes. Der mitt portrettbilde er, sånn cirka? Eller menes det et sted utenfor kolonnene? I headeren? I margen? Selv om jeg kunne være enig i en slik løsning, byr den på store tekniske utfordringer. På en funksjonell nettside kan dessverre ingenting settes rett inn på et vilkårlig sted, alt må være nøye strukturert og programmert. Stickyfunksjonen som ligger til grunn for renessansebloggingen, er hardkodet i WordPress til å plassere innlegget øverst i selve bloggkolonnen, og alt jeg har gjort, er å modifisere denne til den så ut som jeg ville.
Det kunne kanskje la seg gjøre å implementere en funksjon på et par linjer i den høyre kolonnen, rett over "Siste kommentarer", hvor det refereres til et eldre innlegg på roteringsbasis. Man ville kun få plass til tittelen og kanskje noen ord fra første setning der, så det ville bli en uanselig referanse. Men jeg vet ikke om stickyfunksjonen til WordPress tillater det, og hvis ikke, må jeg inn og rote i selve temaoppsettet hver gang jeg vil referere til et nytt innlegg.
Et annet og mye enklere alternativ er å beholde den nåværende funksjonen, men kun vise renessanseinnlegg en sjelden gang, når det er en stund siden sist jeg blogget. Da kan jeg fjerne det gamle innlegget fra toppen så snart jeg skriver et nytt. På denne måten vil jeg ivareta min opprinnelige intensjon, som jo var å renessanseblogge for å holde bloggen i live også mellom de nye slagene, men uten at de gamle innleggene til enhver tid skygger for de nye. Alle vil neppe bli fornøyd med dette, men det er foreløbig den enkleste måten å etterkomme kritikken på. Jeg er som sagt heller ikke storfornøyd med at renessanseinnlegget uavlatelig dytter nye innlegg langt ned på siden.
Roars forslag om å legge ut romanutdrag fra mitt nåværende prosjekt vil jeg ikke etterkomme før jeg har fått en solid grunn til å gjøre det. Som jeg flere ganger har sagt, opplever jeg ikke at jeg har behov for konstruktive innspill på det jeg skriver, mens jeg skriver det. Det vil kun være en distraksjon, og i motsetning til en blogg, som er interaktiv og avhengig av mange og gode lesere og kommentatorer for å være fullkommen, er en roman så udemokratisk og ensidig som den bare kan bli. Innspill til den forbeholdes utvalgte lesere, og endringsforslag taes ikke til følge etter flertallsavstemninger.
Caterina: Takk for hyggelig kommentar. 🙂 Visste ikke at du vanket i dette strøket.
Nå er renessanseinnlegget samt informasjonen om det tatt bort. Jeg vil nå kjøre en prøveperiode hvor jeg kun setter inn et renessanseinnlegg når bloggen har vært inaktiv en stund. Når et nytt innlegg blir publisert, vil det gamle innlegget vike.
Igjen takk for innspill. Samtidig vil jeg selvsagt oppfordre de historiegale leserne som ikke kan vente på neste renessanseinnlegg, til å følge Roars og Caterinas forslag og dykke inn i de eminente arkivene, hvor det befinner seg mange uhyrlige innlegg, som for eksempel:
Noen forfattere og deres litterære krumspring
Lenzer-Heide-fragmentet
Krig er et helvete
Den hellige kua heter "Kjønn"
Å oversette er tidvis ganske herlig
Konspirasjonsteorier og kaldt vann i blodet
Til Kirkenes uten hårgelé
Jan Kjærstad på Litteraten
Bøker jeg leste i 2007
Kvotering av litterære priser?
Midtveis i roman nr. 2
Tuktemesteren fra Tromsø
Bøker jeg leste i 2008
Herrer vi ere i Aandernes Rige
Historie på film - del 1
OK, det skulle bare være et par innlegg, men det ble faktisk "Bloggens gamle perler" (med fokus på dem som har fått minst oppmerksomhet).
Jeg popper opp hvor som helst, rett som det er. 😀
Men med all respekt, Stian. For å si det på den ekle amerikanske måten: «And I mean it in the sweatest way» - så er det jo ikke sikkert at det du mener er top of the pops, er det samme som dine lesere.
Det er mange grunner til at jeg ikke blogger lenger, og en av dem er at å ha en levende blogg med mange lesere, krever at du fornyer deg selv og har hyppige innlegg. Det krever også at du er aktiv som kommentator på andre blogger. Og det krever at du er relativt god i formatet. Jeg er ikke det.
Det kom til et punkt hvor jeg følte at jeg tygget drøv på noe andre hadde lest eller tenkt, og det ble etter hvert vanskelig å komme med nye, spennende ting. Derfor kuttet jeg ut. (Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kommer tilbake en gang.)
Å komme til en blogg og lese noe jeg har lest før - uansett hvor interessant, intellektuelt og banebrytende det er - gjør at jeg klikker meg videre. Men det er nå meg.
Når man blir glad i en blogg (i den grad man kan bli glad i), så klikker man seg nedover i arkivet uansett.
Det stilles mye større krav til en enslig blogger, en i et forum, f.eks. LB, der det er mange som bidrar og ikke én som må dra lasset hele tiden. Jeg må si at jeg synes Roar har vært utholdende og maktet å skape et miljø. Dessverre skjemmes også den bloggen av det FB ble skjemmet av, men det er også et forums natur. En blogg er til enhver tid summen av habitatet.
Derfor har du en mye større jobb. Jeg mener at du bare må fortsette slik du gjør, vær gjerne kontroversiell så du får «Fuck deg, Stian»- innlegg slengt etter deg. Det tar tid å bygge opp en hyppig frekventert blogg, og det krever at du stadig fornyer deg.
Herregud, der kom det jammen en analyse, kort sådan, men dog.
Slenger på en klem, da jeg har erfaring med at det jeg skriver virker hardt. Jeg er veldig myk. 😀
OK, der kom du med en kommentar i mellomtiden. Jeg kommer uansett til å fortsette å klikke meg inn hit. Og kanskje slenge ut en kommentar i ny & ne. Noe jeg forøvrig sjelden gjør, så føl deg beæret. (Det betyr at blogen din er finfin.) 😀
Vedr. romanutdrag:
Du trenger jo ikke ta eventuelle forsøk på såkalt konstruktiv tilbakemelding til etterretning. Bare drit i de velmente tipsene som måtte dukke opp - du vet jo at folk som vanker i disse bloggene er idioter uansett.
Et poeng med å legge ut et lite romanutdrag er jo f.eks. å gruse Azimut. Nå har han lagt lista et par centimeter over bakken. Da burde det være en smal sak for deg å hoppe over ... Eller ...
Er du feig?
Dette er et problem vi har grått mange bitre tårer over. Men… som absolutt ingen av oss har funnet noen fullgod løsning på.
Jeg skrev en gang et helt innlegg om det: Fauske – the inextricable problem.
Du er hjertelig velkommen til å prøve å finne en løsning der hundrevis av mennesker har prøvd, og mislykkes.
Slutt å tull. Det går fint an å stenge ham ute.
caterina: Hehe, takk for klem. 🙂 Jeg er enig med deg på alle punkter. Å få slengt noen "Fuck deg, Stian"-innlegg etter meg tåler jeg helt fint, men det er ikke alltid jeg gidder å skrive innlegg for å provosere. Jeg hadde aldeles ikke forestilt meg at Min kamp 2-innlegget skulle provosere. Åpenbart at jeg lever på en annen planet enn folk flest.
Linda: Azimuts utfordringer blåser ikke opp skjørtet mitt. Han er en brumlebasse, men som alle brumlebasser er han god på bunnen. Imidlertid er det for meg et prinsipp her. Utdrag fra min kommende bok som jeg skriver på nå, blir ikke lagt ut på blogg før jeg er fornøyd med det jeg har skrevet. Mest sannsynlig kommer det ikke utdrag fra det før boken er klar til trykking.
Men jeg siterer gjerne fra andre ting. At Azimut har en hard-on for min roman og vil måle penislengde over hvem som skriver best, ut ifra et kort utdrag, får stå for hans egen "stå". Jeg "slapp"er helt av i denne sammen"heng"en.
Er det du som leker Fauske-parodi på LB, Linda? I så fall synes jeg du er flink, men med litt for god engelsk, slik (by)originalen selv har påpekt.
Ha-ha! Stenges Fauske ute, vil I HVERT FALL alle diskusjoner dreie seg om Fauske de neste to årene.
Det vil få jordskjelvet på Haiti til å fortone seg som skjelvingen i en karamellpudding.
Fauske er som en naturkraft - man kan ikke bare stoppe sånt. Husk: Mange kvinner kjenner en (misforstått) instinktivt beskyttelsestrang overfor en sånn mann. En som gråter sine modige tårer i full offentlighet når katta dør. Så det kommer bare til å ende med at bloggen går rett i dass.
Nei, kunsten er å lære seg å leve med Fauske. Bruke ham for hva han er verdt, men ikke gi ham for mye spillerom. Akkurat nå synes jeg vi har greid dette. Onelinerne hans kommer i hvert fall ikke i mitraljøsetempo lenger. Og når alle driter i dem, blir det kanskje enda større avstand mellom dem.
Listen et par centimeter over bakken, ja. Jeg våger i hvert fall å legge listen. Stian tør ikke engang det.
Ellers kommer vi i LB til å løse problemet ditt på følgende måte, Stian: Vi kommer til å la bloggens medlemmer stemme, eller i hvert fall si sin mening om, månedenes tre beste innlegg, og plukke ut, ved hjelp av en redaksjon, ett som Månedens innlegg. Disse innleggene vil så bli samlet under en fane vi kaller Månedens innlegg. Her kan folk selv enkelt gå og finne bloggens beste innlegg og kommentere dem om de ønsker.
Forresten er det noe faktisk ikke alle skjønner, men som jeg antar at erfarne bloggere som Stian og Caterina skjønner:
Det er som regel i kommentarfeltene det virkelige gullet finnes. Slik var det i FB også. Gode innlegg, tja, jo, det er viktig, men det er først når kommentarfeltene begynner å gløde, en blogg begynner å leve.
For meg består derfor et innlegg i en blogg av både selve innlegget OG kommentarene til innlegget. Dette er en symbiose. Innlegg og kommentarer lever av hverandre. De må derfor bedømmes under ett. Mange ser seg blinde på selve innlegget, men en blogg er et interaktivt forum. Det er ikke en bok.
Jeg kommer derfor til å vurdere sterkt å lage en Månedens kommentar-konkurranse også, nettopp for å få de glitrende kommentarene mer fram i lyset. Det er nemlig en kunst å levere en god kommentar, og de blir altfor ofte fort glemt.
Stian: Jeg vet at du ikke skrev det der for å provosere. Men det er ikke alltid intensjon stemmer over ens med reaksjon. Det er også bloggens vesen.
Roar sa: «Kunsten er å leve med Fauske.» Kudos. I et forum skal det være rom for alle. Han legger ut onelinere og det burde være det. Men så henger folk seg på. Det er ganske festlig å lese. Av og til. Men man blir jo lei ...
Ganske enig der, Roar. At man slavisk skal holde seg til tema er en sperre for meg. Om kommentarfeltet derimot utarter til digresjoner, er det der livet er. Ellers står innlegget i fare for å bli monologisk, og hvem faen har moro av det?
He-he! Fint ord. Monologisk. Riopelle (flink fyr, men han ligger bundet på hender og føtter av sine egne fremmedord), Johnsen, Metteberg, Hagemann, Lotherington og Uthaug er alle monologiske bloggere. De vil at alle skal holde seg til tema hele tiden. Først da er bloggen god og seriøs for dem.
Men dette har jeg personlig ingen som helst tro på. En blogg funker bare ikke slik. Da blir den fort drit kjedelig.
Disse bloggerne kjører en tysk spillespil. Jeg er mer tilhenger av den brasilianske og kamerunske stilen.
Helt enig. Bloggens kommentarer er usedvanlig viktige, og like viktig er det at bloggeieren eller forfatteren av det opprinnelige innlegget ikke kommer viftende med pekefingeren hvis kommentarene ikke er etter hans hjerte, eller sogar stenger kommentarfeltet fordi han ikke vil høre mer.
Da Johnsen stengte kommentarfeltet på bloggen sin fordi han ikke ville ha "uønskede kommentarer" der, mener jeg han ødela hele poenget med en blogg. Men som du har vært inne på, Roar, betraktet nok Johnsen sin forfatterblogg som en informasjonskanal rettet mot tenåringsmarkedet som eventuelt ville lese eller hadde lest bøkene hans. Jeg tror heller man bør lage seg en egen hjemmeside for denslags og printe nettadressen inni coveret til alle bøkene.
Jeg har altfor ofte sett at bloggere sletter kommentarer de ikke liker. Resultatet blir at jeg slutter å lese og kommentere hos dem. Så lenge man ikke spammer ned en blogg med drit, synes jeg bloggeren bør ha såpass respekt for sine lesere at han godtar kommentarer selv om han ikke er enig i innholdet. Likeledes mener jeg at bloggere som insisterer på å godkjenne hver eneste kommentar før den blir publisert, ødelegger det som kunne vært et levende nettforum. At kommentarer utvikler seg i en retning som strengt tatt er off-topic, understreker bare menneskelig kommunikasjons organiske natur og turde ikke overstyres i den misforståtte seriøsitetens navn.
Altså: Folk må få bestemme selv hvordan ting skal være hos dem selv, det er deres rett som eiere av blogg/innlegg. Selv synes jeg det ganske stalinistisk om man skal diktere hva folk skal kommentere, og kjederiet når nye høyder. På den annen side: Alt til sin tid. Om man har som hensikt å diskutere noe litterært kan det være ganske plagsomt om folk begynner å snakke om hemmoroider og postfødsel-vaginalåpninger. Selv liker jeg det også. Jeg har mange ganger humret over hvordan jeg har forsøkt å ta opp et seriøst tema, og det bare har sklidd helt ut. Men det er meg.
Man skal kanskje være litt forsiktige å dømme hva andre gjør. Å stenge bloggen for kommentarer synes jeg er helt kurant, særlig når temperaturen er høy og porten ikke så vid. Det går begge veier: på samme måte som ingen skal komme her og bestemme hva jeg skal si i kommentarfeltet, er det en annens rett til både slette og stenge. At folk kanskje mister interessen etter hvert, får en jo ta med i dragsuget.
Jeg er for at man selv styrer sin blogg som man ønsker i et forum, jeg er for off-topic, jeg er for sarkasmer, ironi og men jeg er - som du vet - mot ren drittslenging uten mål, mening, kurs eller hensikt.
Altså: Det blir fort en diskusjon om hva som er riktig eller ei. La folk være som de vil, la folk slette eller la være. Bli irritert over det og slutt å besøke akkurat de bloggene som irriterer deg. Jeg tror det er den eneste måten å hanskes med faenskapet.
Det er som Roar sier over her, at de har funnet en måte å «leve» med Fauske på LB. Det er sånn det må gjøres.
TIlbake til Trainspotting.
Ja, folk bestemmer jo selv hvordan de vil drifte bloggen. Ingen kan fysisk nekte dem noe som helst. Jeg har ikke tenkt å dra hjem til Johnsen og tvinge ham til å åpne kommentarfeltet sitt (som forøvrig nå er åpent - kanskje Poetrix var en tur innom?). Bloggeier har selvsagt samme rett som andre kommentatorer til å be folk roe gemyttene dersom det utarter seg altfor meget, men der hvor bloggeier mister hodet, sletter og stenger, holder jeg meg unna.
Det tror jeg Johnsen setter pris på. 🙂
Synes jeg hører et lettelsens sukk der borte mellom stablene av serieromaner på Forfatterbloggen. 😉
OK, jeg vedkjenner meg sitatet i innlegget. Da er det neppe noen overraskelse at jeg er fornøyd med at de gamle innleggene atter er forvist til arkivet.
Enkelte har foreslått å vise frem gamle perler i menyen. Jeg er enig i det. Men all den tid gamle innlegg er gamle innlegg, bør de kanskje ikke dominere menyen heller.
He-he! Her skjer det jo ikke en dritt så snart jeg holder kjeft noen uker. Samme er det på LB.
Slik er det, Roar. Du er solen som vi alle kretser rundt. Eventuelt krester rundt.
Slik er det nok. Og det er et sannhetsord, det du sier om LB. For ofte er det slik at man forventer noe nytt (nye innlegg, nye kommentarer) før man vil bidra med noe nytt. Så det alltid være minst én prime mover. Og som regel er det bare en. Uten deg, Roar, hadde nok også Litteraturbloggen lidd Forfatterbloggens skjebne på sikt.
He-he! Husker du det der stipendet jeg sa jeg hadde søkt på, Stian? Det du sa at Risvik-folket sikkert ville få? Vel, i dag fikk jeg brev fra Norsk Oversetterforening. Og jeg fikk stipendet. 40 000 kroner. (Diversestipend - 151 søkere).
Riktignok søkte jeg om en del mer, men jeg er fornøyd med dette.
Men får ikke penga før i april, da. "Med forbehold om at NOs årsmøte 20. mars godkjenner busjettfremlegg vedrørende stipender, vil stipendene bli utbetalt i april."
Hi-hi. Nå drar jeg ut og spiser en god middag.
He-he! Flott, Roar! Kos deg med middagen. 40.000 kroner turde gi deg en del romanskrivetid.
Eller en del middager. Grattis, Roar! Det er vel fortjent.