I Die Zeit har Ijoma Mangold intervjuet kulturviteren Helmut Lethen om Ernst Jüngers Kriegstagebuch, forløperen til In Stahlgewittern:
Mens generalstaben betrakter slagmarken via telegrafmediet, er stormtroppføreren i stor grad avskåret fra krigens medieteknologi. Jünger stoler på sine umiddelbare sanser. Han er en Illiadekriger.
Les mer hos Vagant Europa.
I Die Zeit skriver kritikeren Steffen Martus om utgivelsen av Ernst Jüngers Kriegstagebuch fra første verdenskrig:
Som motvekt til masse- og materiellkrigens realitet skriver Jünger seg inn i fantasien om en dødelig tvekamp, og dette er typisk: For det er sjelden begivenhetenes tyngde og betydning tvinger ham til å holde dem fast på papiret; derimot søker dagbokforfatteren seg til farlige situasjoner for å innlemme dem i sin erindringsskatt: «Enten blir jeg en uerstattelig erindring rikere, eller så stryker jeg med, noe som sannsynligvis vil spare meg og andre folk for en hel rekke ubehageligheter.» Om det er det ene eller det andre som inntreffer, er ham «temmelig likegyldig».
Les mer hos Vagant Europa.
Ernst Jüngers klassiker fra 1920, In Stahlgewittern, utgis forøvrig i ny, norsk utgave på Vega forlag denne måneden: I en storm av stål. Boken ble første gang utgitt på norsk på Tiden i 1997, under tittelen I stålstormer. Oversettelsen er ved Pål Nordheim og Jon Alfred Smith.
