Den egyptiske forfatteren Khaled Alkhamissi forteller sin historie om revolusjonen i Egypt i 2011:
De egyptiske ungdommene gikk ut på gaten og løftet plakater med slagord i været: «Nei til fattigdom, nei til arbeidsledighet og nei til bedrageri.» Siden alle grupperinger av det egyptiske folket sluttet seg til disse demonstrasjonene, var det et logisk krav som raskt ble fremsatt, nemlig at Mubaraks regime måtte styrtes.
På nyåret kjøpte sønnen min et nummer av National Geographic hvor det stod «syv milliarder» med store bokstaver på forsiden. Det er dette tallet planetens befolkning vil passere i år. Da sønnen min hadde lest tidsskriftet, kom han bort til meg og spurte forundret: «Pappa, visste du at verdens befolkning ikke var større enn tre milliarder da du ble født for under femti år siden? Det er jo galskap.» Så diskuterte vi årsakene til denne befolkningsveksten, og jeg sa til ham at to tredjedeler av Egypts befolkning er under 25, og at den siste tredjedelen, som jeg aldersmessig tilhører, for det meste er havnet i skyggen som følge av den enorme tekniske utviklingen de siste ti årene. Vi snakket lenge om det ideologiske og erkjennelsesteoretiske grunnlaget for disse ungdommenes verdisystem, og i hvilken grad det skiller dem fra eksempelvis min generasjons viten og verdier.
Naturligvis ante jeg ikke at bare få dager etter denne samtalen skulle disse ungdommene iverksette det største opprøret i Egypt siden revolusjonen i 1919, et opprør som begynte som et «arrangement» på Facebook, og som ungdommene kalte «25. januar er dagen for revolusjon mot fattigdom, arbeidsledighet og undertrykkelse».
Les mer hos Vagant Europa.
