Sannsynligvis siste oversettelse i år - denne gangen fra engelsk.
Hva er det som gjenstår når en krigsforbryter er sendt til Haag?
Klokken var 05.30 tidlig 26. mai, men en eldre mann i Lazarevo, Serbia, hadde allerede stått opp og gjort seg klar til å forlate huset. Kvelden før hadde han funnet frem papirene og medisinene sine og lagt dem i en plastpose. Han visste at han ikke ville få bruk for dem dit han skulle. Han droppet frokosten og satte seg ned for å vente. Da politiet kom, la han ikke skjul på sin identitet, men gav dem et ID-kort som forlengst var utløpt, og som viste hans virkelige navn, Ratko Mladi?, født i 1942. Så fant han frem lommeboken, kastet et siste blikk på fotografiet av familien, før han også gav det fra seg. «Dere drepte henne,» sa han til en politimann mens han pekte på bildet av sin 23 år gamle datter Ana.
Les mer på Vagant Europa.
Enkelt svar, (kanskje ikke politisk korrekte, men uansett skal jeg skrive den pga du spurte, Stian) : alkohol og patologisk narsissisme...dette skaptet Ratko Mladic. Alkohol mer enn den andre. Er ikke sikker på psykopati pga jeg kjenner ikke mye detaljer om kriminell aktivitet og atferd i løpet av aktivitet og andre detaljer.
Jeg har sett 5 minutt av Mladics første opptreden på ICTY domstol. Han har noen nevrologiske tegn av en hjerneslag nå, plus noen kognitv svikt også pga langvarig alkoholisme og nylig kjerneslag. Han trenger videre nevropsykologisk vurdering og sammenligning med tidligere undersøkelser og filmer og bilder fra perioden da han hadde kriminall aktivitet, for å bedre vurdere ansvarlighet kapasitet og pågående kapasitet til å stilles for retten akkurat nå. Jeg tror kriminell aktivitet var før han fikk hjerneslag. Han også sikkert trenger sifilis (og andre kjønnsykdommer) vurdering hvis dette har aldri blitt undersøkt før.
Disclaimer: jeg har ikke lest Vagant Europa artikkelen, dette var min først øyeblikkelig konkret svar på et direkte sporsmål; dette er en superfisiell vurdering på første blikk, jeg har ikke undersøkt saken på en detaljert måte, kjenner ikke mye om Mladics tidligere sykehistorie eller forhold med viktige personner i livet sitt, jeg er helt independent av saken, bare ser på den som en lege som gjennomfører en første blikk "triage" om en mann som er i fengsel og som venter på en rettsak.
P.S. Stian, du må si til meg om du er litt irritert pga mine kommentærene kanskje er av og til "off topic" på din blog. Jeg vil ikke "invadere" bloggen din med mine mening eller ideer eller tanker. Jeg foretrekker faktisk dialog, men siden du ikke har skrevet noen for en stund, ble jeg litt engstelig om min mulig uhøflighet.
Jeg har lest Vagants oversatt artikkelen av Slavenka Drakulic, og også lest artikkelen fra Eurozine på engelsk og på rumensk. Jeg har også vurdert litt andre artikler fra Eurozine (pga jeg hadde aldri lest på denne on-line side).
1. Om Slavenka Drakulic (artikkel forfatter): jeg hadde hørt navnet før, men hadde aldri lest hva hun skriver, jeg kjenner nå bare hva de skriver her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Slavenka_Drakuli%C4%87#Non-fiction
Jeg liker tittelen av en av bøkene sine "How We Survived Communism and Even Laughed", plus synes jeg at for en kvinne av balkansk opprinelse var det både veldig modig og generel samfunn nivå kontroversielt å skrive om feministiske saker i begynnelsen av 1990 tallet når hun faktisk bodd i Balkansk område, og jeg beundrer at skrev hun spesielt etterpå om krieg voldtekt.
2. Om Eurozine: jeg har lest hvem sponsore er, jeg har lest listen av noen partnere tidsskrifter. Min mening, som BØR leses på en skeptisk måte pga jeg IKKE er veldig flink om filosofi og intellektuelle kulturelle saker analyse , sociologi, politologi, osv., er det finnes en lett venstre politisk tilbøyelighet på de fleste publikasjoner knyttet til Eurozine, men dette ikke er så uvanlig på intellektuelle miljøen i Europa i disse dager, faktisk siden minst 60 tallet, det finnes også kjent gammel gammel klassik Kommunist Russisk propaganda innflyttelse (influence ?), osv., disse ting er veldig kjente, ikke uvanlige for Europas intellektuelle miljøen. Det er ingen nylig forverring, jeg er ikke engstelig om dette mer enn vanlig.
3. Om artikkelen: jeg synes at Slavenka Drakulic hadde en prisverdige balansert og empatisk tone opp til siste ledd, og da skrev hun noen som "hørte" litt rar, litt overraskende ut for meg: "Finnes det noe som heter KOLLEKTIVT POLITISK ANSVAR? Det er spørsmålet alle sider unngår å stille. Riktignok er det umulig å snakke om en hel befolknings KOLLEKTIVE SKYLD, enten de er serbere eller andre folk. Men kan Serbias (eller Bosnias eller Kroatias) borgere, som gang på gang stemte på nasjonalistiske ledere som førte dem inn i destruktive kriger, virkelig tro at de ikke hadde noe av ansvaret for at Mladi? ble FORVANDLET til en krigsforbryter? Ingen rett kan dømme dem, utenom historien og deres egen samvittighet."
Nå må jeg si, føler jeg meg tvunget å si min mening at ord "kollektivt politisk ansvar" hørte truende ut til meg, jeg hører litt "Stalinistisk ord bruk" i denne uttrykk: Kollektive "show" rettsaker, osv.
Men KJENNER jeg at Slavenka Drakulik IKKE er en stalinst ! Ingen som kan skrive om bruk av humor som hun skriver kan bli en stalinist. Så da prøvde jeg å forklare for meg selv hvorfor følte jeg så engstelig da jeg lest denne siste ledd.
a) Jeg kjenner uttryk "kollektiv bevissthet" (uttrykk kommer fra sosiologen Durkheim), jeg har også lest litt om "kollektiv ubevissthet" (uttrykk kommer fra psykiateren Jung) men disse uttryk KJENNER JEG og kan forttå på en måte og også får en bilde i hodet mitt når jeg leser dem, so de ikke er truende mot meg.
Disse er abstrakte konsepter, men den første er kanskje lettere å forstå pga det er knyttet til bevissthet, til ting som mange mennesker husker å ha opplevd sammen, inkl. traumatiske opplevelser, f. eks. krieg, pogrom, terrorist angrep.
Vi også kjenner fra nylig neurovitenskap at det er DÅRLIGE minner som vi husker BEDRE enn gode minner i vårt liv (pga biologisk grunn at Homo Sapiens trenger å lære å beskytte seg selv av fremtiden mulige farer).
http://en.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Durkheim
b) Den andre, "kollektiv ubevissthet", er en mer spekulativ abstrakt konsept, en psykoanalytisk konsept av Jung, som var en av de 3 klassisk psykoanalyse "foreldrene" (Freud, Jung og Adler).
Pga jeg er ikke sertifisert eller utdannet i klassisk psykoanalyse, jeg kan ikke forklare veldig bra hva Jung mente, men alt jeg kan si at min mening, som også bør etisk leses med skeptiske øyne, er at psykoanalyse har vært brukt og kanskje også mulig misbrukt i politisk filosofi, og at når starter man å vurdere ting og å tenke om ting knyttet til politisk filosofi, til ideologi, man BØR gå forsiktig...disse er "slippery slopes", glatte bakker, og jeg sier dette pga jeg kjenner at mennesker kan så lett glemme å undersøke kjent betydning av noen abstrakte ord og kan lett misbruke ord eller utrykk som de ikke forstår veldig bra. Jeg er ikke utdannet i politikk eller i filosofi eller i politisk filosofi, så jeg kan ikke kommentere pga jeg er faktisk redd å formulere feil konklusjon hvis jeg ikke kan forstå betydening av noen utrykk veldig bra for meg selv.
http://en.wikipedia.org/wiki/Collective_unconscious
Les hva de sier der:
'In spite of his avoidance of ontological affirmations, Jung often APPEARS to suggest that the collective unconscious is a metaphysical reality, which invites less sophisticated analysts to engage in ideological thinking and inflated claims to transcendent knowledge'
Dette, vurderte jeg, betyr at man må prøve å vurdere og interpretere forsiktig for å forstå denne vanskelig konsept, ikke løpe på konklusjon uten å lese selv hver ord og definere med ordbok hvis trenges, og konkluderer jeg dette også betyr: man bør ikke formulere kjerne IDEOLOGI basert på psykoanalytiske konsepter.
Psykoanalitiske konsepter man brukes som konkret UTSTYR. Utstyr kan bli brukt som praktiske METODER, men ikke som kjerne ideologi som er TEORI. Dette er hva jeg har forstått. Kanskje andre mennesker har forskjellige mening.
c) Ord KRIGSFORBRYTER kan jeg lettere forstå. Det er en lov ord, og moderne loven er VELDIG KLAR, og man kan lese lov i bøker og på nett.
http://en.wikipedia.org/wiki/War_criminal
Og man kan lese om Nuremberg historiske rettsaker.
http://en.wikipedia.org/wiki/Nuremberg_trials
Og man kan lese om KONKRETE rettsaker på nett, på ICTY ofisiell side.
http://www.icty.org/sections/LegalLibrary
Krigsforbryter er IKKE en abstrakt konsept. Og JEG er ikke en abstrakt person. Jeg lever og er en del av samfunn og er bevisst, og jeg kjenner å lese definisjon av "krigforbryter" på lov sider. Og jeg kan IKKE føle meg skyldig pga jeg kjenner på en veldig faltisk og konkret måte at jeg har ingenting å gjøre med krieg i eks- Yugoslavia, men hvis hadde jeg vært en eks-yugoslavsk vanlig statsborger fra Kroatia (som Slavenka Dragulic), eller Bosnia og Herzegovina, eller Serbia, eller Kosovo, eller Montenegro, eller FYROM, eller Slovenia, eller autonomisk Vojvodina område...jeg håper jeg har glemt ingen ?... i løpet av krieg årene, skulle jeg da også prøvd å følge lov pga jeg har samvittighet, men hvis jeg hadde familiemedlem og naboer og venner som ble drepte eller voldtekte, jeg kunne ha kanskje nesten sikkert utviklet stor depresjon eller PTSD, men jeg skulle, tror jeg, forsatt prøvde å følge mine etiske standarder, og hvis jeg stoler nok på etiske standarder og moral og på modern sivilisert lov, det finnes ingen rasjonell grunn at jeg kunne finne meg selv skyldig.
Men jeg også vet at når mennesker utvikler stor depresjon eller PTSD de føler seg skyldige UTEN grunn, men dette er en falsk intrykk, et forvrengt synnspunkt pga sykdom, og jeg bør kalle ut for hjelp.
http://www.nimh.nih.gov/health/topics/post-traumatic-stress-disorder-ptsd/index.shtml
http://www.nyc.gov/html/doh/html/dmh/dmh-depression-initiative.shtml
d) Og derfor tror jeg, selv om inrømmer jeg at er dette hva jeg skriver nå kun et spekulasjon, (pga jeg har aldri truffet Slavenka Dragulic og snakket med henne meg selv), at Slavenca Dragulic kaller ut til oss alle som leser artikkelen for hjelp i de siste ledd i artikkelen, at hun følte seg forvirret av minner på noen dårlige opplevelser som prøvde hun å unngå i løpet av hele livet sitt med hjelpen av prisverdige "advocacy" bøker, med gull verdi humor beskyttente mekanisme av og til, med stor kunnskap...men i denne siste ledd meningen min er at brukte hun ikke kunnskap, ikke rasjon, ikke humor, og faktisk så hun ut til meg som et barn som kaller ut for hjelp.
Denne siste ledd var, tror jeg, en rasjonalisasjon plus litt displassering fra henne, mer primitive angst beskyttende mekanismer...men dette ikke er en "feil", man bør bare vise dette, forklare dette, alle mennesker er litt "regresserte" (tilbakegangete) slik som barn når de får på nytt minner av disse dårlige tidligere opplevelser, og det var uungåelig at når så Slavenca Dragulic ansiktet av Ratko Mladic fikk hun dårlige minner på nytt.
Jeg er ikke kritikkerende mot Slavenka Dragulic, kan bare følge hva hun skriver med sympati og vil si direkte til henne, hvis hun kan høre på meg, at jeg har lest disse typer av vundrende spørsmål fra mange som har opplevd trauma og stort tap. Jeg er ikke "sint" på Slavenka Dragulic. Hun er ikke en profesjonell politikker, hun er en talentert forfatter, og kanskje en slags av etisk advokat for kvinner som har opplevd stor trauma og tap.
Noen beskyttende mekanismer (Dr. Vaillant er letter å forstå):
http://en.wikipedia.org/wiki/Defence_mechanisms#Vaillant.27s_categorization_of_defence_mechanisms
e) Og til slutt, i den siste setning faktisk BRUKER Slavenka Dragulic ORD "MINNE", og nesten føler hun seg skyldig at hun kanskje har glemt hva hun skulle aldri ha glemt...men hun er FOR HØFFLIG, tror jeg, mot Mladic, hun ikke tørr å snakke om sine egne følelser av sinne (og jeg vil skrive at det er ofte VANSKELIG for siviliserte mennesker, spesielt for intellektueller, spesielt for kvinner å LÆRE å SNAKKE om sinne følelser...DET ER VIKTIG Å LÆRE at å bli sint når man har hatt venner eller bekjente som var voldtekte eller faktisk drepte er en normal følelse...det er OK å bli sint på GUD også, tror jeg, når man har en barn som dør...man må godta disse følelser, ikke prøve å unngå, å "reprimere", å skjule sinne følelser langvarig, eller å ta ut sinne eller displassere blandete sinne og skyld følelser om ANDRE abstrakte saker som hoved veldig konkret sak som er at dette er en kriminell lov definert krigforbryter sak):
"Det er et paradoks at Mladi?, av alle mennesker, skulle MINNE dem om deres rolle i blodbadet de så gjerne vil GLEMME".
Man bruker ord "paradoks" når man er litt overrasket. Slavenka var hun selv overrasket, tror jeg, at hun selv kunne ha glemt, og plutselig følte seg syldig og litt sint på nytt, men tørde ikke å skrive disse enkle ord og følelser og displasserte (fortrengte) disse egne uungåelige følelser litt på samfunn.
Slavenska Drakulic, tror jeg, har en del av innsikt at hun snakker på den siste ledd mer om seg selv enn om samfunn, men dette trengte litt mer forklaring.
f) Og, i konklusjon, synes jeg at det er UETISK å bruke Slavenkas angst (når hun faktisk opplevd som vitne ansiktet av Ratko Mladic PÅ NYTT, og hadde egne følelser å videre forklare for seg selv), som en politisk ideologi propaganda kjerne.
Man kan bruke ideer for videre sivilisert debatt, men i en etisk debatt spesielt på mass-media, (og er ikke Internett i disse dager en slags av mass-media også, til tross for er det mer amatorisk enn profesjonell, og til tross det er faktisk VANSKELIG å skille hva er informasjon og hva er kun reklame ?!), man bør forklare så at alle forstår, ikke bare intellektueller, ikke bare politikkere.
Og derfor følte jeg meg tvunget, selv om innrømmer jeg det er kjedelig å lese lange lange kommentær, når jeg skrev disse ting på nett, å forklare og forklare, osv., pga følte jeg meg også som en slags av (amatør, selvfølgelig, uten talent) journalist som må følge noen etiske prinsipper, inkl. å ikke bruke abstrakte konsepter uten å forklare dem for meg selv først og fremst.
Hun er sint ja...men anerkjennner og innrømmer ikke dette raseriet og hatet mot det serbiske folket og har istedet utviklet tvilsomme teorier om kollektiv skyld. Sannsynligvis ønsker hun å straffe hele den serbiske nasjon.
Denne Mladic er utvilsomt en krigsforbryter, men var de ikke krigsforbrytere alle de lederne som deltok i krigen der nede dengang?
Hvorfor er det bare serberne som blir tiltalt og straffet? Nå har de attpåtil mistet Kosovo...til hvem? Til den kosovalbanske MAFIAEN!
Jeg er heller ikke så imponert over at hun greide å beholde sin evne til humor under kommunismen. Tito-regimet var noe helt annet enn landene i Sovjetblokken.
Økonomien var dårlig, men jugoslavene hadde relativt stor frihet i sammenligning og kunne reise til vesten om de ønsket...mange jobbet jo her...
RE. hvem er krigsforbryter: jeg tror at for å svare til dette spørsmål må man definere hva er den juridiske ikke den politiske betydningen av dette ordet. Fordi hvis bruker man kun politisk betydning da det stor risiko at blir samtalen kun en propagandistisk samtale.
Dette er også Ok, hvis man prøver å få litt politisk propaganda før en offentlige demokratiske valg, men når jeg leser eller bruker et ord som har juridisk definisjon jeg må definere den og forklare den for meg selv før jeg kan videre tente på hvilke er meningen min eller konklusjonen min.
Dette gjelder spesielt for alle "trigger" ord, f. eks. "voldtekt", "krigbryter", "terrorisme", osv., og i tillegg til dette, tror jeg at et korrekte og klare bruk av ord er en del av jurnalistisk etikk.
Pga de fleste jurnalister tror jeg prøver å bli så etiske som mulig, men jeg er ikke sikker hvis de HUSKER dette hver gang når de er under stress. Og synes jeg at Slavenka Drakulic hadde en del av dårlige minner da hun så ansiktet til Mladic på TV, og dette var en stress for henne og da begynte henne å rasjonalisere for å unngå sterkere følelser, osv.
Men dette er OK, jeg er ikke "sint" på stressede jurnalister, de er bare mennesker og mennesker er tillate å ha egen følelser.
Jeg husker at rett etter Sept. 11, 2001, på TV var det en kvinnelig jurnalist i nærheten av alle lister av mennesker som ble tapte og som alle pårørende fortsatt lettet etter, og startet hun å gråte. Og etterpå fikk hun kritikk fra andre jurnalister at hun hadde tillat egen følelser å "påvirke" "jurnalistisk uavhengighet"...og det var bare en eller to som skrev tilbake at det var OK, det var ikke så forferdelig hvis en menneske viser han eller hun er menneske selv om er han/hun jurnalist.
Og da husket jeg jeg hadde sett filmen at da når døde president JFK Walter Kronkite følte seg å gråte, og prøvde å unngå dette, men det var umulig å gjemme alle disse sterke følelser...
http://www.youtube.com/watch?v=2K8Q3cqGs7I
Re. Humor: i denne artikkelen tror jeg at Slavenka Drakulik viste ingen humor og dette var også et bekreftende tegn av alvorligheten til tema plus også at hvordan påvirker krig mennesker. Men krig er uungåelig, det er en historisk realitet man må leve med. (Det er utopisk å tenke på "World peace", unntakk på Miss konkurranser !)
Jeg tror du har rett at daglig liv var lettere i eks-Yugoslavia i løpet av de kommunistiske regimene fra klassisk gammel kald krig periode enn i Bulgaria, for eksempel...men jeg kan bekrefte at mennesker brukte MYE humor for å unngå angst i daglig liv i alle Øst-Europa land i løpet av kommunisme...det var bare ikke tillat å publisere disse typer av humor unntakk på en hemmelig eller hentyndende måte. Slavenka Drakulik brukte publik humor i publiserte bøker ganske seint i livet sitt da hun skrev selvbiografi...det var en del, tror jeg, at hennes egen modenhet prosess, modenhet som menneske og som forfatter. På jurnalistiske ting brukte hun ikke så mye humor fordi hun skrev om alvorlige ting som krig voldtekt, f. eks....og voldtekt samfunn samtale er fortsatt en tabu i balkansk område, som er en tradisjonelt samfunn...nesten alle som vil høre på TV eller lese på en jurnal ord "krig voldtekt" skal automatisk tenke ordene er knyttet til en propaganda forsøk...pga de kan ikke inbille en juridisk bruk og forklaring av disse ord nok fordi ingen har forklart og definert til alle hva faktisk er den juridiske betydning av dette uttrykket.
Og i forholdt til ord "terrorisme" også så jeg at på wikipedia på engelsk de skriver at ordet er ikke definert nok veldig bra, men på norsk side de forklarere mye bedre juridiske synnspunkt, og på fransk de forklarer mye om etterforsking synnspunk om terrorisme metodene...så viser dette forskjel også hvordan menneske r fra forskjellige kultur skal interpretere for seg selv og definere for seg selv noen "trigger" ord ?
Dette er derfor tror jeg at Hague Domstol må presentere seg bedre til alle mennesker fra Europa...det stor mye nyttig informasjon på nett...men jeg tror at jurnalister har en etisk plikt å presentere selv hva er Hague Domstol og hva er den ansvarlig for, og hvordan det fungerer, når de presenterer en sak som "en annen" krigforbryter ble fanget !
Jeg tror at generelt finnes det ikke så mye "utdanning" verdi i mange jurnalistiske artikler i dag...OK, kanskje ikke alle artikler trenger å bli "konferenser"...men Opinion pieces eller Editorials BØR, tror jeg, skulle ha en utdanning funksjon for mennesker, i tilleg til informasjonen om hvordan tenker denne editor om denne saken...det er derfor jeg ikke leser så ofte Opinion i mange jurnaler pga de henter for liten informasjon for meg utenfor informasjon om egen personlighet og...ofte egen narsissisme til editøren ! (Og dette gjelder for blogg jurnalister også ! Jeg mye foretrekker Drudge Report stylen for å få informasjon...hvis jeg trenger forklaring går jeg til en referanse bok som en ordbok f. eks. !...dette er sikkert, skriver jeg med noen selvironi nå, på grunn at jeg er narsissist selv og kan ikke tolere andre mennesker narsissisme !)
P.S. Websiden til Hague Domstol for eks Yugoslavia rettsaker er en veldig informative webside, spesielt Library (biblioteket):
http://www.icty.org/
Også, tror jeg at de er veldig nyttig og informativ å lese på wikipedia de komplementære (dette betyr at hver henter nyttig informasjon, og man kan samle sammen informasjon fra alle sider for å få en bedre bilde) definisjoner om ord " war rape" (ikke bare "rape", men "war rape"), og "terrorism" på engelsk, etterpå å lese "terrorisme" på norsk og på dansk, og etterpå "voldtægt" på dansk (siden på dansk er litt bedre utviklet enn siden på norsk for dette ord).
ingen ved sine fulle fem er vel IKKE narsissist i dag...:)
Jeg mener at hvis man ikke anser seg selv som det mest praktfulle og fantastiske menneske på jorden, ja så har man simpelthen ikke fortstått hva man er...
Selv elsker jeg andre narsissister...det er fordi jeg beundrer folk som våger å være annerledes, som skryter av seg selv og lager et helvetes show og styr og ståk og tiltrekker seg masse oppmerksomhet...selv om de ikke har noe å fare med...ja det er DA jeg beundrer dem aller mest og blir mest fascinert...at en total tomtønne tør å stå der og hoie; ''se på meg for faen! se hvor kul jeg er!'' og driter suverent i om han blir avslørt og latterligjort av sitt publikum hahaha!
Jeg digger dem også fordi jeg liker å tyne dem og angripe dem, de lager alltid masse sirkus når man slåss med dem...de er som oftest meget verdige og gode fiender å ha. Jeg lever nemlig fullt og fast etter Jesu motto; elsk dine fiender!
Japp jeg har masse farlige,slue og intelligente fiender heldigvis, som jeg har masse moro med...men ingen venner. Slikt pakk holder jeg meg milevis unna...:)
LOL ! Hvor gammel er du faktisk, Poetrixx ? Du påminner meg litt om meg selv da jeg var rundt 14 år gammel og bestemte meg at på eventyr skal jeg foretrekke den "bad hero" (Darth Vader) ikke den "god hero" (Luke Skywalker) ! Etterpå, utviklet jeg til synnspunktet at jeg skal foretrekke den "underdog" ! Nå har jeg utviklet videre til misantropi...jeg foretrekker ingen ! (det var en vits !) Ikke bli sint på meg ! Jeg kunne aldri bli en virkelig misantropist pga jeg elsker for mye å prate med forskjellige mennesker...for å vise alle hvor smart JEG er, selvfølgelig ! Det var også en vits ! (Jeg føler meg tvunget å faktisk forklare da jeg prøvde en vits pga jeg har lagt merke til at på nett det er vanskeligere å kommunisere med humor hvis man kjenner ikke språk veldig bra !)
P.S. Jeg er bekymret på at Stian skal bli sint hvis jeg skriver for mye off-topic på bloggen. Plus er jeg bekymret at han ikke skrev ingenting i det siste. Kjenner noen om han er OK ?
Ikke bry deg om Stian...han er så godmodig som sommeren er lang i Tromsø...:)
Han bør for øvrig bare være takknemlig for at noen overhodet gidder skrive i denne fillebloggen hans, og anse det som en stor ære, især når en så belest og intellektuelt nysgjerrig person som du gjør det.
Ellers kan du gjerne skrive i min blogg hvis du vil...du er mer enn velkommen der...men advarsel...det er KUN gale mennesker der..:)
Min alder er omtrent den samme som den du refererer til...14 år...jeg stanset nok en gang i utviklingen der...but i dont mind, for det er en herlig alder...det er som om man står evig på terskelen til livet og kjenner forventningene bruse til det som venter en der...)
Ja det kunne jo passe meget bra med en psykiater til en blogg som er så full av lunatics og galninger...men advarsel til deg hvis du tør å komme...alle mine tidligere psykiatere har endt som nervevrak og gråter hysterisk og kaster opp bare de hører navnet mitt nå!
Har du noe peiling på drømmetydning? Hvordan ville du tolke denne drømmen jeg hadde for en stund siden:
http://poetrixx.wordpress.com/2011/07/25/a-magical-vision/
IAnarki-Sirkuset ...der er det mer aktivitet enn i denne kirkegården her...rekorden er over 2000 hits på en dag...men bloggen var stengt en stund og alle leserne forsvant, så nå er det bare rundt 100.
Men bedre enn ingenting...
http://poetrixx.wordpress.com/2011/07/11/trollfisken/
Og denne storien her, den er jo som skapt for psykiatere å fråtse i...den er litt lang, men jeg forstår du liker lange tekster...:)
@Poetrixx: Hvis du er interessert i å tolke drømmer, jeg skulle anbefale til deg en Jungian terapist. Det faktisk finnes en som er kvalifisert så far at jeg kunne godkjenne, og tar pasientene på e-post eller på andre metoder på net, og dette ikke er så vanlig, men det kan fungere bedre i Jungian terapi enn i andre typer av psykoterapier.
http://www.jungian.ca/about/
På grunn at jeg har brukt disse ord som en anbefaling til en virkelig menneske, ikke til Internet chaos, føler jeg tvunget å fortelle litt om hvem var Jung og hva er psykoanalyse.
Jeg skal fortelle at, selv om jeg er en psykiater som er mer biologisk orientert, synes jeg at det finnes mye lærerik verdi i klassisk psykoanalyse konsepter, hvis de er foreklart til en vanlig nivå av forståelse. Kanskje ikke mange mennesker kjenner at begge to, Freud og Jung, var ganske biologisk orienterte leger selv, f. eks. Jung alltid foretrakk å tenke om seg selv som en "naturalist", men da de levde, kunne man ikke finne så mye nyttige praktiske behandlings metodene for de fleste psykiatriske lidelser...de også hadde ikke mye å tilby i noen nevrologiske lidelser med psykiatriske symptomer, f. eks. neurosyphilis...mange menneske døde gale pga neurosyphillis da. (Dette var før Penicillin selvfølegelig.) Også, selv om Dr. Alois Alzheimer, den patologen, hadde beskrevet endringer i hjernet til mennesker med demens, man kunne ikke finne blod tester og bekreftende patologi knyttet anatomiske tegn for mange psykiatriske lidelser.
Så er min mening at Freud og Jung prøvde og prøvde å finne en metode for å beskrive først og fremst på en veldig konkret og figurative måte faktisk hvordan fungerer psyken, så de kunne seinere utvikle noen metoder som kunne hjelpe minst noen menneske som var syke.
Og...etterpå jeg vet ikke hva har skjedd, men andre mennesker som bryr seg ikke om psykiatri har tatt hva Freud skrev og prøvde å tolke dette for egen business interesser. Det er OK for å bruke gode ideer for business, jeg er ikke imot business, men da bør man bruke business ethics, tror jeg.
Og andre mennesker brukte hva Freud sa for politiske interesser. Og hvis de hadde gjort dette for utdannelsen av folk, for å snakke f. eks. om barn misbruk og å kartlegge metoder å hjelpe samfunn, de skulle bli bra, men andre har brukt Freud, tror jeg, på en uetisk måte i politikk.
Alt dette tolking og bruk, inkl. feiltolking og misbruk, av Freuds ideer ble mulig, synes jeg pga Freud hadde faktisk oppfunnet en ny ordbok, en ny vokabularium i samfunn, og vi er i Vesten fortsatt påvirket i en stor grad av Freuds språk. Det er ikke feilen til Freud at hans språk ble mistolket og misbrukt på uetiske måter av og til, slik som det er ikke norsk språks feil at jeg kan ikke norsk bra nok og gjør masse grove feil !
Men Jung er litt tryggere og lettere å tolke enn Freud. Plus han bringer mer vare på samfunn, slik som en mamma hjelper en barn å sovne med en sang eller en eventyr.
Begge to er poeter, men begge to levde i en historisk periode da litterære romantisme hadde ikke blitt glemt. Og begge to var etiske leger og prøvde først og fremst å hjelpe de syke.
Det er viktig å forklare at psykoanalyse (enten klassisk Freudian eller Jungian) IKKE er en effektiv behandlings metode for de fleste hoved psykiatriske lidelser. I dag, har vi MYE MYE mer effektive metoder som også fungerer mye fortere enn psykoanalyse.
Men psykoanalyse, HVIS gjennomfort av en ETISK og VEL UTDANNET KOMPETENT terapist, kan hjelpe man å kjenne seg selv. Og DETTE er faktisk HOVED "hjemmeleksen" i tenårige mennesker: å etablere en selv identitet, å finne ut hvem de er. Etterpå, skal de også finne ut hvem de er i forholdt til andre mennesker og samfunn. Og det tar faktisk årene, med eller uten psykoanalyse, for å utvikle selv identitet og å lære å ha et autentisk forholdt til andre mennesker.
Og hva er psykisk helse, Freud forklarte dette for oss veldig enkelt og bra: den evne å ELSKE plus å ARBEIDE. Det er alt man trenger å ha evne å gjore, på en balansert måte, å elske og å arbeide. Dette er uavhengig av intelligens, av talent med ord, eller andre talenter, av utdanning bakgrunn, osv.
Freud og Jung er de foreldrene av psykoanalyse. Jeg liker å tenke at Freud var far og Jung mor, selv om jeg innrømmer dette er et barnslig synnspunkt, men det er kanskje lettere å forstå Freuds yin og Jungs yang !
Og på en detaljert måte:
http://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund_Freud
http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Jung
Og jeg selv har bare lest historier om dem, har aldri lest hva de skrev unntakk en del av "The Interpretation of Dreams" av Sigmund Freud da jeg var 16 og kunne ikke forstå veldig mye. Men jeg liker Freuds definisjonen av Psykisk Helse = evne å ELSKE + å ARBEIDE, og finnes det er veldig nyttig og aktuelt også i disse dager.
The "Interpretation of Dreams" man kan finne gratis på net:
http://www.bartleby.com/285/
Men husk. Dette var skrevet i 1913, før hjerne MR, før sovn arkitektur ble beskrevet, før bevissthet begynte å bli bedre forklart til oss av Ramachandran, "den Marco Polo av neurokunnskap", og andre.
http://no.wikipedia.org/wiki/Bevissthet
http://en.wikipedia.org/wiki/Vilayanur_S._Ramachandran
Jeg føler meg litt skyldig om jeg også "Spammer" , "selger" noen ideer på Stians blog, totalt off topic nå ! Men jeg håper jeg har gjort dette på en etisk måte.
Rudolph: Dere skal bare skrive i vei. Jeg er ikke i bloggmodus for tiden, så det er derfor jeg ikke deltar.
''man kunne ikke finne blod tester og bekreftende patologi knyttet anatomiske tegn for mange psykiatriske lidelser. ''
Og det kan man i dag?
Dette er en av Roar Sørensens kjepphester og viktigste innvendinger mot psykiatrien som profesjon, som han hater og betrakter som en okkult sekt.
Allerede på Freuds tid ble jo psykiatrien splittet i ulike skoler eller retninger...både Freud og Jung og senere grunnleggere av psykiatrien opptrådte som yppersteprester og profeter som bekjempet hverandre...og slik er det jo ennå i dag?
Går det an å ta denne retningen innen legevitenskapen på alvor, med tanke på alle de forbrytelsene den har begått mot uskyldige mennesker og alle de lidelsene den har påført og ennå påfører sine ofre?
''Det er viktig å forklare at psykoanalyse (enten klassisk Freudian eller Jungian) IKKE er en effektiv behandlings metode for de fleste hoved psykiatriske lidelser. I dag, har vi MYE MYE mer effektive metoder som også fungerer mye fortere enn psykoanalyse. ''
Hvilke metoder er dette...eksempler?
Samtaleterapi? Kognitiv terapi? Atferdsterapi?
Jeg har selv ''kurert'' en venn av meg gjennom en eneste samtale, der hele livet hans tok en ny vending etterpå og han gjennom sin nye forståelse som han ervervet i løpet av den timen denne samtalen varte ble befridd fra en enorm byrde av depresjon og frykt og mistro til seg selv...det var forbløffende å se hvordan ord kan ha en slik virkning og makt over sinnet til folk...
''slik som det er ikke norsk språks feil at jeg kan ikke norsk bra nok og gjør masse grove feil !''
Si ikke det...det norske språket er jo bare virvar og et evig sammensurium av regler og unntak og ikke-regler som gjensidig utsletter hverandre, samt en helt ulogisk og tøvete måte å stave mange ord på...det må jo være et mareritt å lære for folk som ikke fra før er oppvokst med et germansk språk...
Jeg er ikke flink nok på debatt, men jeg synes at den antipsykiatri politikken er UETISK pga det finnes mange mennesker som kan faktisk dra nytte fra troverdig effektiv psykiatrisk behandling.
http://en.wikipedia.org/wiki/Antipsychiatry
1. For eksempel i alvorlige depressive lidelser har studie etter studie bekreftet at en kombinasjon av antidepressiv medisin plus interpersonal psykoterapi fungerer bedre enn medisin alene eller psykoterapi alene og mye bedre enn ingen behandling.
http://en.wikipedia.org/wiki/Interpersonal_psychotherapy
2. Også har det blitt bekreftet at kognitiv atferd psykoterapi hjelper i tvangslidelse (obsessive kompulsive lidelse) og fobier.
http://en.wikipedia.org/wiki/Cognitive_behavioral_therapy
3. Man BØR etisk behandle psykose (realitetsbryte) så SNART som mulig. Ubehandlet psykose kan øke risiko av forverring, av selvmord, av aggression mot andre mennesker, av kronisisering, og tidligere enn vanlig kognitiv svikt.
4. Man må også etisk anbefale til en venn eller en pårorende å søke konsultasjon av en lege spesialist psykiater hvis man ligger merke at noen er faktisk galt med atferd og tanke prosesser av denne mennesken. Det finnes MANGE somatiske sykdommer, ikke bare nevrologiske, som kan presentere med psykiatriske symptomer og bare leger har trening for å vurdere på en kompetent måte hvis noen bør undersøke videre og videre behandle for å HJELPE en syk menneske.
5. Alle psykiatre er leger og de fleste leger jeg har personlig kjent som kolleger, som medisin studenter, som lege pensjonister, nesten alle (mer enn 99,6 %) arbeider fra et etisk synnspunkt for å beskytte liv og helse til mennesker UTEN å politisere saken. Dette er også en årsak at jeg ikke er vant å få publik debatt om medisin eller psykiatri POLITISKE saker pga jeg har INGEN peiling og ingen trening i politisk debat. Min mening er veldig konkret og enkelt: psykiatri er en medisinsk fag, det har blitt en medisinsk fag siden moderne medisin kom på veien i 19 hundretallet, og har INGENTING å gjøre med politikk. Det er noen ideologer og filosofer som har politisert psykiatri, det har også eksistert noen uetiske forsker i medisin, det finnes også av og til kriminelle eller gale eller syke eller ukompetente leger selvfølgelig, men Medisin fra Hipokrates, fra Avicenna, Galenus, og Vesalius, fra Osler (far til moderne medisin utdanning), Charcot, osv. er bare en kunnskap fag som har som objektiv å hjelpe syke mennesker føle seg bedre, å forebygge sykdom hvis mulig, å behandle hva kan bli behandlet, og, av og til, hvis mulig, å hindre døden.
http://en.wikipedia.org/wiki/Hippokrates
http://en.wikipedia.org/wiki/Avicenna
http://en.wikipedia.org/wiki/Galenus
http://en.wikipedia.org/wiki/Vesalius
http://en.wikipedia.org/wiki/Jean-Martin_Charcot
http://en.wikipedia.org/wiki/William_Osler
Plus, selvfølgelig, mange mange andre.
Om forsking man har Nuremberg Kode som etisk veiledning.
http://ohsr.od.nih.gov/guidelines/nuremberg.html
Og de fleste leger arbeider på en etisk måte, og de fleste leger i verden også tar en Ed at de skulle arbeide på en etisk måte (vanlig enten den klassisk Hippokrates Ed eller Maimonides Ed, men det finnes også noen moderne adaptasjon av disse ed. )
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1121898/
Og jeg kjenner at de fleste leger faktisk har en kompulsiv og samvittighetsfull personlighet og vil alltid alltid prøve å forbedre seg selv for å hjelpe mennesker, og psykiatrene får ikke unntakk av dette.
http://nktiuro.tripod.com/hippocra.htm
http://www.fordham.edu/halsall/source/rambam-oath.asp
6. Også hvis man har en venn eller en pårorende som viser mer trist enn vanlig ut, som starter å snakke at det finnes ingen verdi i livet, man bør ikke bli redd eller skamfull til å spørre på en direkt måte: har du tenkt på a forsøke selvmord, tenker du på å skade deg selv eller andre ? Og hvis venn bekrefter dette og hvis bare du, som venn eller pårorende føler denne magefølelse at noen er galt på en akutt overhengende måte og du er redd at vennen skulle gjøre noen å skade deg selv eller andre, IKKE BLI REDD eller SKAMFULL å RINGE PLUTSELIG øyeblikkelig hjelp, Ambulanse eller Politi, det er OK å ringe, de skal ikke bli sinte på deg som kaller for hjelp, du faktisk skulle ikke føle deg tvunget å gi navnet ditt, men bare navnet til personnen du er bekymret om og hvor er personnen så enten Ambulanse eller Politi kan hjelpe på en øyeblikkelig måte.
http://www.stopasuicide.org/downloads/Sites/Docs/StopASuicide_SuicideRiskQuestionnaire_Military.pdf
P.S. @Poetrixx, jeg skriver kanskje kjedelige ting for deg, som er kanskje en idealist, en poet, men jeg inrømmer at jeg kommenterer på nett og har valgt å kommentere om alvorlige ting på nett på en etisk måte, selv om det kan vise kjedelig ut. Og Medisin er en alvorlig (seriøs) tema for meg. Om "enkelte" entertainment saker klarer og prøver jeg å bli litt mer poetisk eller kunstnerisk av og til, f. eks om film kommentarer, om skjønnlitteratur, kunst i generelt...men om medisin og jus klarer jeg ikke. Og om journalisme, inkl. journalistiske artikler på nett...som ofte har en uungåelig politisk aspekt, det er faktisk vanskelig å bruke kunstnerisk fantasi.
Jada jeg regner meg naturligvis både som idealist og poet...her er mitt aller siste dikt, som jeg rev av meg nå i morges og som jeg håper å vinne en stor lyrikk-konkurranse med:
SAKTE EG KOSTA MEG NORDAUSTOVER I FINSTOGA
Idet den kosmiske satan
steiker granatepler i papiljottsaus på Callisto
vrenger jeg tøflene av en gris og utbryter nådig
Kvi spelar so vent med salmar og songar i Bratislava pumpkin?
Det skal du faen sokke og stagge meg bare drite bekker av hell og lykke i din laban!
Då kviskra Gud Fader lågt til Jesus
Eg tek meg ein after shave-ronk i Sydhavet klokka ti i morgon bitti baby!!
Give me fantasy … gi meg eventyr…gi meg ein Heldenleben.. gi meg drama, strid, farer, verdensbrann og fantastiske dåder …gi meg alt annet enn denne møkk kjedelige, sosialdemokratiske feige LIVSLØGNEN!”
Jeg håper og tror at det snart kommer en ny energi og besluttsomhet inn i verden, en energi som vil ødelegge det bestående og erstatte det med det ukjente, det farlige, spennende og fantastiske…der livet blir et EVENTYR igjen, slik det var før og slik det er ment å være … og ikke som nå…et drittkjedelig møkkatrist pissesløvt sosialdemokratisk sovepillehelvete av nothingness og idioti der de fleste bare er TV-tilskuere til livet, som går dem hus, hytte og sirkustelt forbi.
KNUS hele dritten … la oss brenne ned hele sulamitten i en galaktisk eksplosjon hahaha!
Lat oss få litt ACTION i stoga for helvete!!!
La oss knuse hele sivilisasjonen og leve som villmenn igjen!
Der hvert eneste øyeblikk av livet er fylt med spenning … og mening.
Rousseau hadde naturligvis rett…menneskets største fiende er KULTUREN…vi må ødelegge all kultur, som har stjålet livene våre fra oss…brenne alle bøkene, lynche alle kunstnerne og kulturarbeiderne og de andre slavedriverne som fengsler oss i idiotiet sitt og FRIGJØRE oss selv og ta tilbake makten over våre egne liv!!!!
De har stjålet makten over våre liv, politikerne og deres forbannende lakeier kunstnerne og forfatterne! Og psykiaterne ikke minst hahaha!
''man bør ikke bli redd eller skamfull til å spørre på en direkt måte: har du tenkt på a forsøke selvmord, tenker du på å skade deg selv eller andre ? Og hvis venn bekrefter dette og hvis bare du, som venn eller pårorende føler denne magefølelse at noen er galt på en akutt overhengende måte og du er redd at vennen skulle gjøre noen å skade deg selv eller andre, IKKE BLI REDD eller SKAMFULL å RINGE PLUTSELIG øyeblikkelig hjelp, Ambulanse eller Politi, det er OK å ringe, de skal ikke bli sinte på deg som kaller for hjelp, ''
Her forutsetter du jo at det er noe galt i å ta livet sitt ... men naturligvis er det ikke nødvendigvis det!
TVERT I MOT..den som tar sitt eget liv tar jo sin skjebne i sine egne hender ... vedkommende har besluttet at han eller hun ikke ønsker å leve mere, og har mot til å avslutte det av egen vilje og egne krefter...og en slik fantastisk beslutning burde jo avtvinge den høyeste respekt fra individets omgivelser...og ikke hysteriske og patetiske forsøk på å gripe inn for å avverge selvmordet...kanskje til og med med tvangstiltak?!
Jeg anser dette som er eksistensielt overgrep overfor et menneske ... et menneske som kanskje for første gang i sitt liv tar helt og fullt ansvar for det det gjør og opplever friheten det er å ta en slik beskutning og utføre en slik handling.
DET FORDRER FAKTISK DEN STØRSTE RESPEKT!
Men siden vi lever i et samfunn med mange fullstendig falske verdier,og infantile illusjoner om livet og døden, så er det helt naturlig at et slikt menneske vil bli sykdomsforklart og gjort til medlidenhetsgjenstand for andres manglende forståelse for den eksistensielle situasjson det befinner seg i..
Dette samfunnets verdier hviler på vaklende leirføtter av løgner og livsløgner og vil naturligvis forsvinne sooner or later...det har simpelthen ikke livets rett, siden ingen organismer, være seg enkeltindivider eller samfunn, kan basere sin eksistens på løgner i lengden...det er umulig.
Skjønt enkelte kunstnere ville jeg la leve etter en slik revolusjon....denne kvinnen her blant annet, som jeg opplever som en alliert i kampen for å knuse alle mozartene og voltairene som har tatt os til fange i den sivilisatoriske rottefella si:
http://youtu.be/DjURO9L5fdc ...
Pga jeg har skrevet at du er kun "14 år gammel", Poetrixx, jeg skal prøve å forklare dette litt.
Min mening er at:
Hva jeg personlig kan forstå av psykologi er at det finnes mennesker som er mer "thrill seeking" og mennesker som er mer "cautious risk avoidant", slik som det finnes mennesker som er mer disponerte til "gambling", også mer kreative mennesker og mindre kreative, og disse trekk, synes jeg, er medfødte.
Også de fleste mennesker utvikler seg i forskjellige stadier og dette er også knyttet til moralsk karakter og kognitiv utvikling i følge stadier som var beskrevet av Piaget, Kohlberg, og Erikson. (Jeg kan lettere forstå disse stadier som beskrevet av disse menn pga de ser som konkrete trinn ut, men disse trinn er alltid "faste", man kan go videre og tilbake av og til på en progressiv måte eller en regressiv måte, avhenging av stresser som skjer rundt ham eller henne; uansett man bør "løse" for seg selv noe problemer i hvert stadie med en optimalt løsning for seg selv, pga hvis man kan ikke finne et løsning til en stadie, man skal alltid "gå tilbake" når de er stresset og gamle "demoner" kommer tilbake å hjemsøke oss".)
http://en.wikipedia.org/wiki/Erikson%27s_stages_of_psychosocial_development
http://en.wikipedia.org/wiki/Lawrence_Kohlberg's_stages_of_moral_development
http://en.wikipedia.org/wiki/Piaget_stages
Ingen vet ikke ennå bra nok hvordan fungerer balansen mellom medfødte trekk og hva mennesker akkumulerer fra miljø påvirkende opplevelser, hvor mye er medfødt og hvor mye kommer fra miljøen. De sier 50-50, men dette er kun en "politisk korrekte" brutto estimat, tror jeg. Jeg tror at miljø påvirker mennesker mer, i en større grad, hvis det er en veldig sterk traumatisk miljø fordi man kan lettere huske på hjernet på en biologisk måte dårlige minner enn gode minner, derfor tror jeg at er traumatiske opplevelser mer påvirkende (påvirker i en større grad) for en menneskes personlighet utvikling enn "gode" miljøer, men alle trenger å ha en minimalt sanse av trygghet når de ser verden rundt dem.
En barn som ser kun krig og vold rundt seg, som har aldri nok mat, som er kald eller sulten nesten hele tiden, osv., skal selvfølgelig aldri føle seg trygg i verden og skal få en større sjanse å se verden hele livet med "mistenkelige" og "pessimistike" "briller", uansett er barn veldig veldig resiliente pga hjernet til en barn er mer som plasticine enn hjernet til en voksen, (inntil 26 år gammel, faktisk, moderne nevrovitenskap forteller oss at hjerne ennå utvikler på en plastisk måte), så de har ikke ennå rigide og faste "veien". Hva betyr dette ?
Dettte er en optimistisk beskjed at man kan hjelpe barn utvikle fra en "mistenkelig" synnspunkt til en mer moden realistisk synnspunkt om verden, til tross at dette kan bringe litt tristhet til barn som utvikler.
Alle læring opplevelser forårsaker litt tristhet, litt "sorg", pga man taper en gammel del av seg selv når de lærer noe og endrer til en ny utvikling stadie.
Disse er, selvfølgelig, generelle teorier, min forståelse er kanskje barnslig, men jeg vil overføre til alle som kan lese dette litt OPTIMISME, at man KAN bedre seg selv, man KAN lære, det er ikke "nødvendig" å bli trist, eller sint, eller mistenkelig hele tiden, det finnes "godness" i verden, ikke bare skuffelser, ikke bare galt og feil, det finnes skjønhet og verdi i verden, og liv er ALLTID verdt å leve.
Om Rousseau, Jean Jacques Rousseau, hva jeg vet er at han var en pedagog, ikke bare en forfatter og filosof og komponist (ganske kreative, ikke sant ?), og generelt respekterer jeg alle profesjonelle lærere fordi mine opplevelser på skole har vært at jeg har truffet veldig gode lærere som jeg har hatt mye å lære fra. Hvorfor skulle jeg ikke respeketere da en pedagog, en lærer av lærere på en måte, en veileder for lærere fra 18 hundretallet ?
http://en.wikipedia.org/wiki/Rousseau
http://no.wikipedia.org/wiki/Pedagogikk
Og da han levet, plus HVOR han bodde, ikke glem, historie og geografi ER viktige, før ham, de fleste barn ikke hadde veldig gode eller mye sjanse faktisk å lære mye nyttig.
Jeg har ikke lest filosofiske bøker av Rousseau, jeg har bare lest "Julie ou la nouvelle Heloise", og jeg synte dette var veldig romantikk !
http://en.wikipedia.org/wiki/Julie,_ou_la_nouvelle_H%C3%A9lo%C3%AFse
Jeg vet ikke mye om Norsk historie. Hva jeg vet er 2 viktige, påvirkende tror jeg for nordmenn, traumatiske opplevelser:
1. Svertedauden som drepte 50 % av mennesker i Norge på kun 2 år (1348-1350)
http://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden
2. Hungersnød, den første store hungersnød i 1315-1317, og etterpå seinere, den potete hungernød, kanskje ikke så stor, men også viktig, i midt 1840 tallet.
http://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_hungersn%C3%B8den
Om Norsk politikk jeg vet nesten ingenting, jeg bare vet at det er veldig realistisk å si at Norge ER en demokratisk land i 2011. Og hvis man sier at Norge er ikke en demokratisk land, dette betyr de har ingen peiling hvor de bor eller når de lever, og dette kan bety på en veldig KONKRET måte at de ikke er bra orienterte for tid og sted, de er derfor forvirret, og kanskje de skulle søke øyeblikkelig hjelp fra legevakten ! (Dette var bare en halv-vits.) Jeg tror man BØR huske uansett, til tross for at de er kanskje barn som tenker at det skulle bli dem i senter av hele verden, at det finnes mange land som er faktisk IKKE demokratiske i verden.
Selvfølgelig, demokrati og demokratisk atferd i samfunn og demokratisk offentlig "språk", "samtale" (public discourse) kan også forbedre og utvikle og bli mer moden i ALLE land, INKL. US, Norge, Frankrike, Thailand, osv. (ikke bare i mass-media men i profesjonell politikk også).
Det finnes ingen perfekte demokrati, dette er en utopisk og dermed FARLIG ting å tenke på (farlig pga min mening er det viser en tendans for TOTALITARISME, som er IKKE "høyre" eller "venstre", det er bare farlig utopisme som noen mennesker kanskje tror kan iverksettes i samfunn eller, verre, mer utopisk, i hele verden, av og til på en tvangs måte).
MEN det er viktig å forklare og å alltid huske at Politi og sikkerhetstjenester eller internasjonale sikkerhet mekanismer er IKKE en tendens til denne utopisk totalitarisme jeg har beskrevet, de er kun BESKYTTENDE mekanismer for menneskers retighetter og for demokrati. Dette hva jeg sier er ikke "propaganda", dette er, synes jeg, et konkret realistisk synnspunkt av virkelighet. Hvis man liker metafor, jeg kan bruke Freuds ideen av SUPER-EGO som ble kalt "Poltiet av psykisk", som er knyttet til Moralsk Conscience (dette liten cricket fra Pinocchio som sier til oss hva er godt å gjøre og hva er galt og bør vi ikke gjøre.)
http://www.youtube.com/watch?v=DOZzNOkcEgM
I tilleg til dette, synes jeg at det er UTOPISK å drømme på "totalt frihet" av mennesker å gjøre hva de vil pga mennesker må også ta vare på ANDRE menneskers rettigheten i samfunn, fordi det er REALISTISK å tenke på at vi IKKE er isolerte i verden, til tross for at det er mulig for noen av oss å bo i en "isolasjonist land", eller en land som er litt "insulær" (f. eks. føler vi oss eller er vi litt påvirket av en mulig insularisme fra liv på et øy), eller det er mulig at vi selv kan føle oss ensomme av og til på en eksistensjell måte.
http://en.wikipedia.org/wiki/Isolationist
Og at Norge ikke er EU medlem betyr IKKE at det er en isolasjonist land. Norge har viktige og virkelige MODERNE ekonomiske og juridiske lenker og avtaler og en pågående utveksling med mange partnere rundt verden, fra Brasil til Melanesia. Og dette kan jeg lett se fra første blikk, til tross for at jeg har bodd i Norge mindre i et år, og til tross for at jeg leser Norske aviser og ser på Norsk TV for sjelden.
Det er mulig, tror jeg, at det finnes noen insularistiske trekk i nordmenn, men de er lett forståelige pga Norsk karakteristiske "samfunn og kulturell sjel" trekk, og reaksjon til forholdt med andre land og kultur forstått fra et historisk og geografisk utviklings synnspunkt. Men dette er bare spekulering av meg, man kan ikke matematisk måle disse karakteristiske nasjonale karakter "trekk", men talenterte kunstnere kan male dem, fotografer kan vise dem i bilder, poeter kan beskrive dem i dikt, og forfattere kan skrive om dem.
Om "frihet" eller "rettighet" å førsoke selvmord eller "assisted suicide" er den veldig streng meningen min at disse typer av aktiviteter, handlinger, adferd er på grense å bli ikke bare galt fra et moralsk synnspunkt, men også ULOVLIGE i følge, liker jeg å si, Artikkel 29 av Menneskerettighetserklæringen (Verdenserklæringen om Menneskerettighetene) OG Nuremberg Kode pga de påvirker og krenker rettigheter til ANDRE mennesker fra samfunn, ikke bare foreldrene vår og søskene vår og barna vår, men hele samfunn rundt oss.
Dette er mitt synnspunkt, kanskje det er en veldig STRENG og STERK synnspunkt, kanskje subjektiv, men jeg har min egen rettighet å utvikle og å ha et synnspunkt om hvordan jeg leser og forstår og tolker disse lov fra et moralsk synnspunkt og en menneskelig sentret synnspunkt, og jeg har mye respekt ikke bare for lærere, med også for moderne profesjonelle jurister og dommere og lov.
http://www.ohchr.org/EN/UDHR/Pages/Language.aspx?LangID=nrr
http://en.wikipedia.org/wiki/Nuremberg_Code
P.S. Plus liker jeg Spencer Tracy veldig mye og han spilte rollen som dommeren på Nuremberg rettsaken !
http://www.youtube.com/watch?v=SFDzABA7uXE
Norge er ikke et demokrati, men et flertalldiktatur, der menneskene systematisk utsettes for overgrep både fra staten og andre menensker i nærmiljøet, som fungerer som samfunnets medtyranner. Det er tyranner absolutt overalt i Norge, det er det nazistiske førerprinsippet satt i system, men under dekke av demokrati, for disse tyrannene er blitt valgt av folket. I know ...for jeg har har boddd der i mange år..og jeg vet også at menneskene her i Thailand hvor jeg bor nå, nyter langt større personlig frihet og sikkerhet for sine rettigheter...SELV UNDER MILITÆRDIKTATURET som de hadde nylig en periode! Selv undet et militærdiktatur hadde folk mye større frihet her enn i ''demokratiske'' Norge, det sier alt!
FNs såkalte menneskerettigheter har jeg særdeles liten respekt for...FN er en økonomisk gjennomkorrupt og politisk og moralsk bankerott organisasjon som trenger kraftig renselse og reform, før den kan tas alvorlig og dens standarder og rettigheter kan brukes som norm for noe som helst.
Hvis du henviser til denne organisajonens ''lover'' som grunnlag for å gripe inn overfor mennesker som vurderer selvmord, er du langt ute å kjøre etter min mening ... og du viser en tillit til det internasjonale samfunns, til menneskehetens, evne og vilje til å forstå og arbeide for hva som er til det beste for enkeltindivider som det ikke finnes dekning for IRL. Det er en meget farlig tenkning som er beslektet med den totalitære tenkningen du markerer avstand fra.
Husk at både kommunister, nazister og islamister og andre totalitære bevegelser alltid bare har gjort og gjør det DE tror er til menenskehetens felles beste. Akkurat som deg, som nå henviser til FN og det internasjonale samfunn og dets regler og standarder for hvordan man bør opptre og hva man har lov til å gjøre mot enkeltmennesker. Veien til helvete er brolagt med gode hensikter.
''og jeg har mye respekt ikke bare for lærere, med også for moderne profesjonelle jurister og dommere og lov.''
Ok...det er fint, men det norske rettsvesenet bør du ikke ha overdreven respekt for...folk her idømmes lange straffer helt uten noen form for beviser...det holder at juryen og dommerne ikke liker trynet ditt så åker du inn for livstid. Det er MANGE saker som bevise detr...og det sitter mange uskyldige mennesker i norske fengsler i dag. Dette skyldes ikke feil begått av enkeltpersoner, som naturligvis kan og vil hende hvor som helst, da ingen er perfekt...men en systemsvikt.
Det seriøse svaret:
1. re. "Veien til helvete er brolagt med gode hensikter."
Stakkars Niccolo Machiavelli...hva han har skrevet har blitt så mye brukt og, desverre, også misbrukt, så mange ganger av hvem som helst for egne egoiste interesser eller selv-beskyttende rasjonalisering av både demokrati støttere og totalitarisme støttere, i alle fall så ofte mistolket av så mange som vil ikke først og fremst inrømme HVOR og NÅR bod ham, og HVEM faktisk var ham som person og som "profesjonell".
http://en.wikipedia.org/wiki/Niccol%C3%B2_Machiavelli
2. Jeg gjentar, min mening er at det finnes farlige totalitarisme frø i utopiske "totalt frihet" ideer.
3. Det er en STOR forskjell mellom hva faktisk betyr det demokratiske politiske systemet av en land, (hva er den juridiske og historisk-politiske definisjonen til dette), og forskjellige kulturelle tolking (på en offentlig samtale) av hvordan er et demokratisk politikk system iverksatt i dette lands samfunn, fra forskjellige synnspunkt (forskjellige "briller" og "øyne" og politiske tilbøyeligheter og tendans, osv.) Man bør ikke forveksle den objektive reele demokratiske politiske systemet med den subjektive SAMTALE om dette demokratiske politike systemet. Samtalen er basis for politisk debatt mellom mennesker. Det virkelige moderne demokratiske systemet i Norge har vært ganske stabil siden rundt 1956, etter mitt synspunkt. Men jeg har ikke lest mye om dette, bare litt på wikipedia om Norsk selvstendighet (Independence) og Norsk Grunnlov utvikling. Jeg tror det er interessant at er Grunnloven fortsatt debattert på en aktiv måte for videre justering, men dette kan bare bety at Norge er en ung land plus følger moderne trends i samfunn. I US har de hatt også flere justering av Grunnlov (Amendments) i 70 tallet.
4. Det er kjent at de unge har en tendens mer til venstre-liberalisme, og de voksne mer til høyre-konservatisme. Jeg har allerede lagt merke at jeg føler meg mer "venstre" etter jeg drikker kaffe, og mer "konservativ" om kveldene når jeg er trøtt og uten kaffein i kroppen ! (Dette var en vits !)
5. Moderne lov (jus) har en sterk (lekmann-lay) moralsk basis og BRYR seg om menneskers rettigheter. Dette er virkelighet, ikke en tolking, ikke tull, og ikke propaganda. Moderne lov er basis til en fungering av en sivilisert samfunn.
6. Re. for strenge fengsel straff i Norge !!! HA ! HA ! HA ! Norsk fengsel er som en luksus SPA for mennesker at hele verden kan ikke tro på. Om feil saker...jeg er sikker på at det kan finne i alle land en del av unskyldige mennesker i fengsel, de sier at i USA også en unskyldig mann kan få død straff av og til, men disse er isolerte saker. Det er ikke rett eller etisk å generalisere til hele domstol systemet. I Norge, som i alle moderne demokratiske land, har man rett til klage og apell. I Norge, tror jeg, de bryr seg mye mer om individuelle mennesker rettigheter enn om generelt samfunn velferd (balansen er tilbøyelig mot individual rettighetter mer enn mot samfunns velferd). Dette kan man se på første blik i hele Skandinavia, ikke bare i Norge.
Det moro svaret:
@Poetrixx, jeg ligger merke til at, tror jeg, du har båret ditt norsk-skandinavisk poetisk sjel med deg til Thailand da du flyttet der.
Jeg har dette romantiske inntrykket om den Skandinaviske gamle sjel som drømmer av Ultima Thule og som ikke er helt vant til moderne liv vilkårene, som har sterke umodne ennå følelser om disse vilkårene av og til.
http://en.wikipedia.org/wiki/Thule
Jeg har vurdert på min egen copyright (!) "land alder skala", (på hvilke ingen land er eldre enn 20 år gammel), at Kongeriket Norge er 15,5 år gammel. Kogeriket Norge som er 15,5 år gammel prøver å løse det Eriksons skale "problemet" av selv-bilde, identitet, har allerede utviklet bra på moralsk karakter Kohlberg skale til post-convensjonell stadie mellom 5 og 6, rundt 5,25 mer presis (!), har noen spise forstyrrelser og selv-bilde utvikling problemer, og bruker av og til noen umodne angst selv-beskyttende mekanismer, men også som moden mekanisme bruker hun altruisme mer ofte enn humor.
Poetrixx, du er kun "14", så litt under gjennomsnittlig alder til Norsk samfunn, og du sa at du bruker amfetamin av og til. Min mening er et dette er ikke bra. Dette kan bare påvirke ditt egen utvikling som moden voksen profesjonell, og kunne også forårsake noen tilpassing problemer (adjustment disorder) i Thailand.
Jeg tørr å skrive at jeg har andre romantiske eventyr liknende inntrykk om moderne Norsk historie da jeg leser mer om dette...f.eks kaller jeg Danmark mormor til Norge, en litt streng mormor til Norge av og til, hvis Norge er Cinderella...og Sverige er denne litt eldre halv-søsteren, litt sjalu og intrigant av og til, den gale tanten er Nederlands, osv. Pappa har forsvunnet, mamma er på ferie med en italiensk gigolo i Island, osv...! LOL !
P.S. Alle Norske og Skandinaviske venner som leser dette, ikke tro at jeg kritiserer når jeg beskriver land som barn eller eventyr karakterer. Dette er faktisk en kompliment pga jeg IKKE er en kreativ person, og hvis jeg begynner å beskrive på en fantastisk fantasi måte forskjellige land, inkl. Norge, dette betyr at jeg faktisk har begynt å utvikle noen følelsesmessig tilknytting (attachment) til disse land, og disse følelser kan gi meg en liten impulse mot kreativitet, selv om er dette fortsatt et barnslig synnspunkt.
P.P.S. Kongeriket Thailand er kun 10,25 år gammel, so alle nordmenn som bor nå i Thailand, ta vare på denne liten venn, ikke mobb (bully) eller misbruk denne venn. Undervis gode ting til hene, gi henne håp og optimisme for sin egen utvikling, ikke vis henne dårlige vaner. Hun stoler på dere fordi hun er yngre og de yngre rekspeterer de eldre i asiatiske land. Ikke lyv til henne at det finnes ingen demokrati i Norge, fordi hun skal bli skuffet og trist hvis hun hører dette.
''Jeg har allerede lagt merke at jeg føler meg mer “venstre” etter jeg drikker kaffe, og mer “konservativ” om kveldene når jeg er trøtt og uten kaffein i kroppen ! ''
hold deg til te..er mitt råd da...uten koffein..:)
''Ikke lyv til henne at det finnes ingen demokrati i Norge, fordi hun skal bli skuffet og trist hvis hun hører dette.''
Her er det ingen som lyver ... WHAT are u talking about???
Et ekte demokrati fordrer en fri presse som avspeiler HELE befolkningens politiske oppfatninger, over hele det politiske og sosiale spekteret. En slik presse har Norge ikke, og kan derfor ikke kalles et demokrati...simple as that!
Den regjeringen som styrer nå har heller ikke noe flertall av velgerne bak seg. DE FLESTE velgerne stemte på de borgerlige partiene...likevel sitter altså sosialistene og styrer!
Hva har dette med et demokrati å gjöre?
''Poetrixx, du er kun “14?, så litt under gjennomsnittlig alder til Norsk samfunn, og du sa at du bruker amfetamin av og til. Min mening er et dette er ikke bra. Dette kan bare påvirke ditt egen utvikling som moden voksen profesjonell, og kunne også forårsake noen tilpassing problemer (adjustment disorder) i Thailand.''
Du kjenner ikke til hvilke effekter amfetamin har på meg...du vet formodentlig at de fleste stoffer virker ulikt på mennesker...og har derfor ikke noe grunnlag for å mene at dette ikke er bra...
Speed er tusen ganger bedre enn det farlige apedopet jeg ble foret med av psykiaterne på psykiatrisk avdeling på Ullevål uansett...
Om presse (mass-media i generelt) og demokrati: min mening er at i en demokrati, er mass-medias plikt å forbedre seg selv, å bli flinkere, ikke regjerings plikt å støtte forbedring av mass-media, eller fordre ingenting av mass-media, siden det antas at er mass-media allerede moden og selvstendig.
Selvfølgelig må regjeringen støtte gjennomføring av grunnlovet, ytringsfrihet, men i en demokrati, kan man ikke forvente fra regjering å spille rolle av en veileder eller pedagog til mass-media ! (Det finnes noen unntak om sensur som er avhengig av noen lov, f. eks. i forholdt til pornografi, osv.)
Det er mass-medias plikt å bli flinkere, og hvis det ikke er, dette ikke betyr det finnes en "konspirasjon", det bare betyr, i en utvikling demokrati, at mass-media ikke er moden nok.
Hvis du, som leser og observatør av mass-media ligger merke på at er mass-media ikke flink nok for å representere alle synnspunkt, har du ikke, i Norge, full frihet å hjelpe forbedring av mass-medias kvalitet ? Du kan bli journalist deg selv, du kan studere å bli journalist, eller du kan bli journalist amatør, du kan skrive kommentær, du er tillat å få egen journalistic type av blog, osv. (Journalistiske blogger er en del av mass-media i disse dager og de har både den rettighetten og den plikten å forbedre seg selv å bli flinkere og mer profesjonell, osv.)Det finnes på nett masse kurs faktisk om å bli journalist, inkl. om å bli en etisk journalist.
Og hva er plikten til en etisk journalist ? Min mening er enkelt: å gi informasjon og å undervise litt publikum. F. eks. jeg bryr meg ikke så mye, når jeg leser aviser, om "Opinion pieces" pga de ikke gir mye informasjon, selv om de er skrevet av en kjent ekspert i noen område. Jeg foretrekker å lese informative artikler som svarer til disse spørsmål: HVA ? HVEM ? NÅR ? HVOR ? (evt. HVORDAN ?) HVORFOR ? Det finnes et annet siste spørsmål som ikke er obligatorisk, men det er en kvalitet indikator pga det viser om artikkelen kan undervise noen nyttig til publikum, og det viser artikkelens forfatterens egen motivasjon, og dette spørsmål er SÅ HVA ? (SO WHAT ?)
Men det finnes ikke mange modne kvalitative journalistiske blogger i Norge, (og faktisk i hele verden !) De fleste er kun "Opinion pieces", ikke informative, ikke edukative. Så jeg foretrekker å lese kulturelle blogger. Hvis jeg er interessert i å få informasjon, leser jeg noen aviser(eller ser jeg på TV-på nett på nyheter kanaler) som jeg har vurdert i flere år som modne og respektable og troverdige, f. eks. The New York Times, CNN, BBC, Al-Jazeera, osv. (Alle har world edition, ikke bare nasjonalt edition, og man kan sammenligne).
Selvfølgelig hvis det er en sak som er relevant til en spesifikk land, leser jeg noen aviser fra dette land hvis jeg kan forstå språket, men da ligger jeg merke til politisk tilbøyelighet av denne spesifikk avis: the Guardian som er center-venstre, vs. The Daily Telegraph som er mer høyre-konservativ vs. The Times som er litt opportunistisk (!), f. eks. Det er ingens feil at er den norske Aftenposten venstre orientert. Det var som den har utviklet historisk. Det er ikke norsk regjeringens feil at det ikke finnes så mange høyt kvalitet center høyre aviser i Norge eller at de norske tabloider er så "høfflige" når man sammenligner dem med kanadienske eller engelske eller tyske tabloider f. eks. ! Det er ikke fransk regjeringens feil at de fleste franske aviser er så kjedelige ! Det er ikke norsk regjeringens feil at jeg er så lat at jeg vil ikke lære tysk for å vurdere den tyske mass-media eller jeg glemmer å lese australske aviser på net (jeg faktisk tror at mange australske aviser har en høyt pedagogisk verdi) !
Hva jeg mener at hver enkel individuel person i en demokrati har plikten for å undervise seg selv og å lese på en KRITISK måte forskjellige informasjon kilder og å trekke egen konklusjon hvis man er interresert i en spesifikk sak, (og dette er så lett å gjøre i disse dager når finner man så mye informasjon gratis på nett, men jeg innrømmer at det er også litt vanskelig pga man må gjøre en innsats for å sile på en kritisk måte masse informasjonen som kommer fra hele verden om forskjellige saker.)
Plus jeg allerede kjenner at de fleste nordmenn har en HØYT utdanningsnivå, når man sammenlignes med andre land, så jeg tror de er flinke nok for å trekke modne konklusjon når de informerer seg selves fra mass-media. Jeg nekter å få en "paranoide" bilde av verden og å tro at er alt en "conspiracy" !
Det var en psykolog, Melanie Klein, som skrev (på en utrolig uforståelig komplisert måte !) at en person vanlig utvikler seg fra en umoden "paranoid" måte å se verden til en mer moden "depressiv" måte å se verden. Jeg er ikke så flink på forskjellige psykologi teorier, men dette kan jeg prøve å forstå som knyttet til sanse av trygghet som hver person må utvikle i løpet av den første året av egen liv. Hvis det finnes problemer med trygghet, enten fra barn selv (medfødte nevrologiske problemer, kanskje, eller andre genetiske ting som vi kjenner ikke mye om ennå) eller problemer med miljøet til dette barn, kan barn ikke løse veldig lett dette trygghet problem, og skal seinere også vise noen problemer i å vurdere verden rundt seg på en balansert måte, spesielt når er han eller hun under stress, (eller påvirket av sykdom, av forskjellige rus ! osv.)
Virkelige totalitære regimer også støtter en umoden paranoide vurdering av verden fra statsborgere deres, tror jeg, men jeg går videre til dette, (på en spekulativ måte selvfølgelig), og sier at jeg tror det finnes noen spesifikke kulturelle trekk i noen samfunn som skal påvirke balansen mellom paranoide og depressive måter å se og å vurdere verden fra mennesker som utvikler seg i denne spesifikk kultur. Men jeg er ikke flink nok for å forklare hva jeg mener veldig bra. Det er bare at jeg har lagt merke til noen kulturelle trekk, f. eks. i Haiti hvor de tror på vodoo og dette er en kulturell akseptert ting i dette landet å tro på vodoo, som er, tror jeg, en slags av paranoide type av primitiv overtro.
Jeg også tenker tilbake på Freud og Jung at da de arbeidet det var mye kulturell interesse i disse antropologiske funn fra mer primitive samfunn, og begge to har skrevet om kulturelle ting knyttet til dette...men desverre var jeg for lat for å lese hva de skrev så jeg kan ikke kommentere veldig bra om dette, bare har noen innsikt mer på en intuitive, ikke en vel utdannet vitenskapelige, nivå.