Fred for vår tid.
Stikkerkrigen, en skriftlig konflikt som har pågått mellom Rolf og Ken siden 2007, ble avsluttet i høytidelig seremoni sist søndag. Fredsinitiativet ble tatt av Rolf tirsdag 20. september, da denne part innrømmet at krigstretthet det siste året har ansporet ham til å søke en slutt på stridighetene. Ken, skjønt han påpekte at han tidligere hadde fremmet fredsforslag som var blitt avfeid, tok umiddelbart imot olivenkvisten.
Det ble, med Stian som uavhengig observatør, bestemt at den bindende fredsavtalen skal utløpe 31.12.2012, hvoretter en evaluering av stikkerfreden skal foretas, med opsjon på mulig forlengelse av freden, eller også en felles eller unilateral erklæring av ny stikkerkrig.
For å feire fredsavtalen og forsegle den med fagre ord og faste håndtrykk møttes partene og den uavhengige observatøren i Tromsø sentrum søndag 25. september.
Fotodokumentasjonen beviser at det kun hersker gode følelser og gjensidig respekt mellom de tidligere erkefiendene, og vi føler oss kallet til å sitere den store fredsskaper Neville Chamberlain, som egenhendig avverget en ny storkrig i Europa:
Mine gode venner, dette er annen gang i vår historie at det fra Tyskland til Downing Street [statsministerboligen i London, forf.anm.] er kommet fred med ære. Jeg tror det er fred for vår tid. Vi takker dere fra dypet av vårt hjerte. Og nå anbefaler jeg dere å dra hjem og sove trygt.
Det viste seg imidlertid at før freden var et faktum, gikk krigen straks over i en langt mer konvensjonell fase. Det begynte med at Rolf forsøkte å kvele Ken:
Siden fikk Ken inn et velrettet spark som nesten sendte Rolf ut i Tromsøsundet:
Likevel har vi alle et håp om at dette kun var de siste krampetrekninger og sparketrekninger før den evige fred, i det minste frem til nyttårsaften 2012, senker seg over sundet. Som man tydelig kan se, har de forhenværende krigsherrer etter de dionysiske kamphandlingene besinnet seg så det knaker i fingerleddene:
Det har ikke vært så mye kjærlighet på en flytebrygge siden Narcissius oppdaget seg selv. Vi manglet bare Bill Clinton til å besegle fredsslutningen.
Hohoh! Jeg triller! Slik var det, til pisse! Storfin tekst og flotte billedillustrasjoner.
Trillbart. Herlig velformulert. Nærmest litt FEV over stilen. Finn Erik Vinje, altså.
"Som man tydelig kan se, har de forhenværende krigsherrer etter de dionysiske kamphandlingene besinnet seg så det knaker i fingerleddene."
Hoho!
"Det har ikke vært så mye kjærlighet på en flytebrygge siden Narcissius oppdaget seg selv."
Hohoho!
Dog svevet jeg rundt i den åpenbare villfarelse at Stikkerkrigen har vart lenger enn siden 2007. Det føles som om stikker-SMS'er har flagret vidt til alle sider siden 2002, etter at Brevet dumpet ned i en viss postkasse i en viss Sølvgate i en viss sørlandsby.
Gleder meg at (de forhenværende krigs)herrene fant behag i min ringe historieskriven!
Jeg daterer Stikkerkrigens begynnelse til 2007 basert på ulike data, primært udokumenterbare sådanne. At haldikanrevolusjonen og monarkiets avskaffelse var et faktum allerede i 2002, turde ei betvivles. Men de SMS'er som verserte den gangen og i årene etter, var hovedsakelig små historier, hvor gjengs pipetone var av godmodig art. Ikke før jeg ble involvert mot slutten av 2007, begynte det hele å anta, for å bruke den ene parts ord, karakter av en "heksejakt". Våren 2008 var det imidlertid et veletablert faktum at det foregikk en stikkerkrig, ennskjønt bombardementet var relativt ensidig og forble således helt til januar 2009, da en betydelig opprustning fant sted hos hinparten.
Jeg faller til knes i støvet likesom en mestis ventilert av en Peacemaker. Du har selvsagt rett, Stian. Min hukommelse later til å være like arbitrær som en rikosjetts bane i en stenrøys. Lurer på når krigen var på sitt aller kaldeste, eller også heteste. Antagelig rundt den tiden partene skrev "belittling" og fullt av "envy and rancor". It was a MAD strategy. Mutual Assured Destruction.
Korriktig. Krigens arrigste fase var mot slutten av 2008, med "rancor og envy", og i begynnelsen av 2009, hvor en av partene ble inspirert av Ari Behns omtale av Erlend Loe som et "furubord". Siden ble det mindre massakre og mere meta.
Håh-håh! Også jeg trodde Stikkerkrigen (vil den gli inn i historiebøkene og bli pensum i skolen, mon tro?) varte lenger enn 2007-2011, men bøyer meg for Stians udokumenterte data (egentlig litt rart at en forfatter har en data uten dokumenter). Jo da, "furubord"-perioden var særdeles morsom. Dog må det påpekes at også fregatten HMS Landgaard var tungt involvert i Stikkerkrigen, leverende bredsider til babord og styrbord, avhengig av vær og vind og humør. Så fikk da HMS Landgaard også det glatte lag tilbake av begge parter.
LOL ! Dette var så morsom. Så Stian Landgaard har faktisk en sans for humor...jeg var ikke så sikker på dette til nå !
Det har vært litt vanskelig for meg å bruke min humor sanse i Norge på jobben...jeg er ikke så sikker på om det var på grunn av språk eller delvis på grunn av noen forskjeller mellom den skandinaviske og den balkansk kulturelle områder i forbindelse med bruk av humor i kommunikasjon...men det har skjedd til meg flere ganger at aller ler om en liten historie og jeg finner ingenting moro, eller, mer ofte, at jeg prøver å kommunisere en ting på en humoristisk måte og alle tror jeg var seriøs og ingen smiler...det var en gang at jeg faktisk burde si flere ganger "det var en vits" ! Det er mulig at jeg er ikke en talentert humorist, og det er mulig at jobben min ikke er en veldig moro type av arbeid, men dette hadde aldri skjedd til meg før i Romania eller USA eller Australia...så jeg er ikke sikker på hvordan jeg kan forbedre denne situasjonen !
Jeg har lest på net en artikkel om forskjeller i kommunikasjon mellom amerikanere og araber, http://nw08.american.edu/~zaharna/arab-comm.htm , men jeg har funnet ingenting om forskjeller i kommunikasjon mellom nordmenn og rumenere eller australiere !
Hm, den sjøen så herlig iskald og forlokkende ut.
Hvor mange minutter tar det før man mister all følelse i kroppen og bare synker ned mot bunnen, tro?
Kanskje det også vil hjelpe med et hopp fra broen i bakgrunnen.
Fristende, det må jeg si.
Ellers synes jeg det er veldig kjedelig, ja nærmest deprimerende med sånne fredsavtaler.
Hvordan skal dere nå inspirere hverandre til store, kunstneriske prestasjoner? Verden trenger mer hat og agg, ikke mindre.
@Roar: Kanskje ikke mer hat, men sinne (anger) ? Jeg sier dette fordi jeg tror at hat er blind, ikke forklart eller ikke bra forklarende på språk nivået, men hvis man har agg (resentment), kan man lære å uttrykke dette agg, (som er faktisk skjult sinne) i språk, og man kan BYGGE på dette, ikke oddelegge (seg selv plus-minus andre), eller man kan BRUKE denne herved forklart følelsen på en samfunn nyttig måte i litteratur, journalisme, kanskje profesjonell politikk eller i non-literære typer av kunst hvis man ikke er flink på ord bruk.
BTW: det er endelig SOMMER i Rogaland nå, sola skinner, jeg kan ikke TRO hvor varmt det er. Juni, juli, august var FORFERDELIGE...det regnet hele tiden, det var mørkt med grå himmelen...BRR !
P.S. ALLE mennesker har agg. Hvis en man sier at han har intet agg, han lyver (til seg selv !). Noen (mange) sier at humor er en måte å uttrykke agg på en ikke ubehagelig angst mindring måte (angst om egen aggressive følelser). Jeg synes at humor er en "gull" beskyttende mekanisme for mennesker, bedre enn sublimasjon i kunst, av og til bedre enn altruisme ! (Jeg vet at nordmenn setter mye pris på altruisme). Jeg tror at humor kan forbedre et autentisk forhold mellom mennesker bedre enn altruisme.