Siden 2008 har jeg «gratulert USA med dagen» hver 4. juli her på bloggen, på tross av min øvrige inaktivitet på eteren. Siden jeg er en tradisjonens mann, har jeg fortsatt å gjøre dette, enda blogging ikke lenger er hva det var.
Heller ikke gamle flagg er hva de en gang var. Dette flagget, som feilaktig oppfattes som sørstatenes nasjonalflagg under den amerikanske borgerkrigen (det var faktisk the Army of Tennessee som brukte flagget med disse dimensjonene som sitt battle flag), er plutselig blitt veldig kontroversielt i USA. Nå skal det ikke lenger henge fra flaggstangene utenfor diverse offentlige institusjoner i det gamle Sør.
Personlig forbinder jeg flaggets moderne anvendelse med overvektige rednecks på den amerikanske landsbygda, og hører ikke blant de romantikerne som favoriserer sørstatene eller tror på the Lost Cause. Men dette er en tid hvor politisk korrekthet og svake gruppers «sårede følelser» er viktigere enn fornuft, kunnskap og respekt for tradisjon. Jeg velger derfor å si min mening om rebellflagget: La det henge fritt hos dem som ønsker å se på det som et symbol på en viktig del av landets historie.
Og hvis noen tror at bare USAs høyt elskede stars and stripes kan frigjøres fra enhver historisk ubehagelighet, la dem ta en titt på dette bildet av Ku Klux Klan marsjerende i Washington D.C. for rundt nitti år siden:
«Facts? Who needs'em, anyway?»
