Det å utgi bøker er ingen enkel affære, som vi vet. For hver eneste roman som går gjennom trykkpressen og havner i bokhandlerhyllene, er det antagelig hundrevis, nei, tusenvis, som kun eksisterer i form av et dokument på PC'en, en PDF på et knippe harddisker, en papirbunke i skrivebordsskuffen. I våre dager kan man forsåvidt både foreviggjøre og distribuere et manuskript mye enklere enn før i tiden, men det betyr ikke at manuskriptet egentlig har forlatt skrivebordsskuffen.
Hvorfor kaller vi oss forfattere? Hvorfor er vi så opptatt av bokutgivelse, forlagspolitikk, royalties, lesere osv.? Jo, fordi vi synes at det vi skriver, skal være verdt noe. Det skal være verdt at et forlag betaler for å utgi det, og det skal være verdt at folk betaler for å lese det. Selv om man mailer et manuskript til hele kontaktlisten sin, er det ikke av den grunn utgitt. Det er vel derfor jeg er så skeptisk til selvpublisering. Det kan være fristende å lage en PDF av sitt Word-dokument, ja, kanskje sogar lage et simpelt opptrykk i fysisk form, som man dermed kan selge billig over nett, bare for å ha følelsen av at ens dyrebare ord eksisterer der ute, at man dermed er udødeliggjort.
Men vi vet jo at bare ytterst få unntaksmennesker opplever oppmerksomhet og salg på den måten. Jo, en del lesere er flinke til å skryte av bøker og fremsnakke forfattere i sosiale medier, og selv om det er hyggelig nok, har det dessverre lite å si i den store sammenhengen. Personlig får jeg meg ikke til å gjøre en PDF om til bok via et trykkeri og si at dette er min roman. For meg er et manus reelt omgjort til bok idet det blir antatt av et anerkjent forlag, påmeldt innkjøpsordningen, levert til bibliotekene, distribuert til diverse bokhandler over hele landet. Først da har manus virkelig kommet ut av skrivebordsskuffen. Resten er opp til leserne.
Men egentlig skulle dette handle om hva som faktisk ligger i skrivebordsskuffen, vel å merke i overført betydning. Hva har jeg skrevet i årenes løp, men ikke fått utgitt? Jo, en hel haug med korttekster og vel sytten romanforsøk. Riktignok har jeg bare sendt noen få av disse romanforsøkene til forlag, for de fleste ble forkastet før de ble ferdigskrevet. Men felles for alle manuskriptene er at de lever som historier i mitt hode, men aldri kommer til å eksistere i bokform. Skrivebordsskuffen og hodet er tett forbundet, selv om blekket falmer begge steder med årene. Til slutt er alt borte, med mindre man blir tatt like mye på alvor som Kafka eller Nietzsche. Kun da kan man håpe - eller frykte - at ens Nachlass, etterlatte manuskripter, finner veien inn i bokheimen.
Nedenfor lister jeg opp romanforsøkene som aldri kom ut av skrivebordsskuffen, og i tiden fremover skal jeg her på bloggen presentere et (antagelig svært lite flatterende) utdrag fra hvert av disse aborterte (mis)fostrene. Tittel i anførselstegn betyr at prosjektet kun hadde arbeidstittel, og årstallet viser når skrivearbeidet ble begått. Som man ser, var det mange vanskapninger som gispet etter luft i lang tid før de kreperte.
- Mysteriet i Crouton Mansion (1996)
- Det overnaturlige i dalen (1997)
- Slottet i Carpatia (1997)
- To øyer (1997-1999)
- Historielæreren (1998-1999)
- "Dannelsesroman" (1999)
- Over det kalde land (1999)
- Samfunnsskygger (novellesamling) (1999)
- Evig krig (1999)
- "Spireroman" (2000-2001)
- "Forfatterspiren" (2001-2002)
- Vilje til makt (2002-2003)
- Paradigma (2003-2005)
- Tidehvervets tegn (2004-2006)
- Det absolutte nullpunkt ("Urnullpunktet") (2007-2013)*
- Dionysos & Ariadne (2012)
- I helvete (2013)**
* Det absolutte nullpunkt ble radikalt omskrevet i 2016-2017 og er ute til testlesning i disse dager. Den tidlige versjonen, "Urnullpunktet", forblir i skrivebordsskuffen.
** Denne romanen ble delvis omskrevet i 2015-2016 og fikk da tittelen La alt håp fare. Den nye versjonen ligger rent fysisk i skrivebordsskuffen (se bilde øverst) etter å ha blitt refusert av seks forlag. Dens skjebne er foreløpig uviss.
Slik listen viser, var det primært kortvarige romanforsøk de første årene jeg prøvde meg som forfatter. Senere gikk jeg mer seriøst til verks og holdt ut lenger, selv om jeg faktisk ikke fullførte en eneste roman før min så langt eneste skjønnlitterære utgivelse, Herrer i åndenes rike, skrevet i 2005 og publisert i 2006. Noveller, dikt og annet småtteri drev jeg mye med rundt årtusenskiftet, men svært lite i nyere tid. Alle former for kortprosa er utelatt fra listen (K.I.S.S.), skjønt noe av det inngikk i novellesamlingen Samfunnsskygger.
Det blir gøy å rote i den virtuelle skrivebordsskuffen fremover. Rødmende av skam skal jeg lese gjennom dokumenter jeg ikke har åpnet på årevis, og kopiere ut et passende utdrag. Da får vi til og med se hvordan jeg skrev for tyve år siden, da jeg nettopp hadde funnet ut at jeg ville bli - blant annet - forfatter.
Med andre ord, vi går en pinlig og spennende tid i møte.
Noe av det jeg beit meg merke i ved lesing av dette blogginnlegget: Du ser ut til å ha rettskrivninga, og grundigheten, på plass. Det samme kan man ikke si om mange (hyppig) utgitte forfattere.
Takk for det, S. Enkelte hyppig utgitte forfattere har hevdet at de ikke forstår seg på kommaregler, for eksempel. Antagelig er ikke rettskrivning den kvaliteten forlagene helst ser etter i et innsendt manus.
Nei, og det er bra! Ellers hadde det blitt mange sleipe, strømlinjeformede, glattvaskede, gørrkjedelige bøker i bokhandlene.
Det de vil ha, er noe nytt, noe originalt, og helst noe med nerve og lidenskap.
Og her faller dessverre, eller heldigvis, de fleste rettskrivningsnaziene gjennom.
Noe vi alle, på vegne av litteraturen, skal være glade for.
Hørt slikt, Roar. Språkvask og korrektur styrker litteraturen, og har intet å gjøre med mangel på nerve eller lidenskap. Det blir som å påstå at en nyprodusert bil umulig kan være god å kjøre hvis det ikke er riper i lakken eller stygge flekker på setet.
Her er det noe du ikke har skjønt, men har ikke tid til å svare. Holder på med en stor oversettelse med tøff tidsfrist.
Når jeg oversetter, er jeg ekstremt opptatt av det korrekte.
Når man skriver romaner, bør man være det motsatte.
Så enkelt er det.
Språkvask og korrektur får andre ta seg av i de siste rundene. Det er viktig mht. sluttproduktet, men ikke i selve skriveprosessen. Og henger man seg for mye opp i kommaregler og rettskrivning, blir resultatet iblant preget av det.
Jeg er jo enig når det gjelder skriveprosessen. Men jeg mener at forfatteren bør korrekturlese sitt eget manus før han slipper det ut av hendene, altså etter at førsteutkastet er skrevet.
Når man skriver førsteutkastet, kanskje også andreutkastet, skal man ikke henge seg opp i språk og grammatikk. Men når manuset er ferdig og man tenker på å sende det til forlag, skal man selvsagt lese korrektur på det og prøve å forbedre språket så mye som mulig. Dette styrker vanligvis manuset betraktelig. I våre dager er det likevel kanskje slik at man burde legge inn så mange skrivefeil som mulig for å få manuset antatt.
"I våre dager er det likevel kanskje slik at man burde legge inn så mange skrivefeil som mulig for å få manuset antatt."
Innertier. 🙂
Poenget mitt er at mange språknazier, blant dem meg selv, i hvert fall før, setter kjerra foran hesten allerede under arbeidet med manuset.
Litt som hora som er mer opptatt av at sminken og behåen sitter skikkelig enn av hvordan hun faktisk ser ut og oppfører seg.
Slikt kommer det sjelden noe ekte, lidenskapelig og godt ut av.
Jeg kjenner meg igjen i det med kjerra og hesten, Roar. Har ødelagt mange ellers lovende manuskripter på det viset.
Jeg tror Stian også har dette problemet. Blir man for opptatt av det korrekte, renner all lidenskap, galskap, kreativitet, dristighet, ild, glød, originalitet og nerve fra manuset som blodet fra en halalslaktet okse.
Intet blir igjen, bare det fine, korrekte og knusktørre skjelettet etter at gribber, biller og maur er ferdig forsynt.
Det er derfor Jan Kjærstad sier at alle virkelig gode bøker har en stor slagside, et eller annet som er helt galt og som skriker etter å bli fjernet.
Jeg har mange problemer, men et av dem er ikke den vrangforestilling at Kjærstad mener dårlig språkvask eller manglende korrektur når han fremhever den negativ-positive "slagsiden" ved gode bøker.
Det var selvsagt ikke det jeg mente heller. Det Kjærstad snakker om, er noe helt annet enn språkvask eller korrektur.
Poenget mitt, som du sikkert forsto, er at man aldri bør tilstrebe å gjøre en roman "perfekt", verken språklig eller innholdsmessig.
Det vrimler av språklige feil og inkonsekvenser i bøkene til Michelet og Ambjørnsen, for eksempel. De skriver likevel veldig gode bøker. Slik er det med mange andre forfattere også.
Jeg tror derfor at mange forfattere, sikkert meg inkludert, burde tilstrebe større fokus på selve historien, ikke nødvendigvis så mye på hvordan den er formet eller støpt.
Det ligger en fare i det siste. Det er bare det jeg forsøker å si.
Her synes jeg Roar for en gangs skyld har noen poenger, og argumenterer godt for disse!
Jeg driver for tiden selv og skriver på et manuskript, og er litt redd for å henfalle til de nevnte nazimetoder når det gjelder skriveprosessen...og vedlegger derfor et lite avsnitt i håp om å få litt feedback og forhåpentligvis gode råd fra dere eksperter:
EN ANNEN ELVE-REALITET.
Alethe var jomfru enda hun var nesten sytten år gammel … og viste til morens og farens fortvilelse ingen interesse for menn til tross for at hun var meget vakker og velskapt og mottok masse oppmerksomhet fra hovedstadens mange kjekke adoniser.
I årevis hadde den bekymrede moren sagt hver gang hun gikk til skolen mens hun stirret på henne med et lett formanende og oppmuntrende blikk:
-Kjære Alethe … jeg håper inderlig du blir knullet i dag!
-Jada mamma … jeg regner faktisk med at det skjer med det aller første nå. løy Alethe forsikrende her om dagen for ikke så lenge siden, lei av det stadige maset fra moren.
-Jaså? Har du truffet noen nylig?
-Neeeeeeei … eller jo! Jo jeg traff faktisk en mann i går … men…
-Hvem var det da? avbrøt moren ivrig.
-Det var en dude som lå og sov i gresset nede ved Akerselva.
-Som lå og sov i gresset … det høres spennende ut. Fortell da!
Alethe fortalte hva som hadde skjedd dagen før. Hun hadde passert denne meget originale mannen som lå og snorket for seg selv nede ved Eika ved Akerselva. Han var i 60-70 årene og hadde nokså langt tjafsete grålig hår og uflidd skjegg som tydeligvis ikke hadde vært klippet på år og dag. Han lå med bar overkropp og kun en møkkete, fillete bukse på seg og ingen sko eller sokker … og nesten overalt var den sykelig utseende huden dekket med gamle og nye sår og skorper og sorte lag av skitt. Området rundt det ene øyet var sterkt opphovnet med en blålig og fiolettaktig farge, tydeligvis etter et slag eller spark … og den blodige underleppen hadde sprukket og var også kraftig opphovnet og greide bare delvis å skjule de nesten tannløse gommene. Over det ene øret hadde det dannet seg en stor svart skorpe av størknet blod … også det et vitnesbyrd om julingen han hadde fått, sannsynligvis dagen før. Ut av munnvikene sev rester av oppkast som nettopp hadde flommet opp fra den ødelagte magesekken og som delvis lå i gresset, delvis hadde trukket inn i skjegget og lå spredt utover brystet til det forpinte og mørbankede mennesket. Ved siden av ham lå en tom flaske rødsprit.
Akkurat noen sekunder før Alethe passerte ham våknet mannen og kavet rundt seg i ørska før han veltet seg over på siden slik at pikken falt ut av den åpne smekken, og han urinerte usjenert der i gresset uten å bry seg om at hun så ham, mens han ga fra seg noen lallende lyder. Den sky og bluferdige Alethe stanset og snudde seg og lot som om hun lette etter noe i veska si mens hun holdt et halvt øye med uteliggeren. Hun aktet å fortsette så snart den gamle alkoholikeren hadde utført sitt nødvendige ærend, men var redd for at han kunne komme til å urinere på henne, så hun torde ikke gå videre før banen var klar.
Da uteliggeren var ferdig med å pisse grep han med skjelvende hender etter den tomme rødspritflasken og holdt den mot kjeften i håp om å vriste noen siste dråper ut av den, men kastet den gryntende i elven da han innså at det ikke var mere alkohol igjen. Så la han seg med et stønn tilbake på ryggen … og rallet noe uforståelig for seg selv der i fylla mens han tok seg til skrittet, og forsøkte med en likeglad mine å dytte kjønnsorganet tilbake i buksa. Nettopp da kom en måke flyvende og ga fra seg en skvett avføring som traff uteliggeren i ansiktet og dannet en hvit stripe fra skjegget over det opphovnede øyet og opp til pannen. Han skvatt til og reiste seg bannende opp i halvt sittende stilling mens han veivet og fektet med armene og kikket forvirret rundt seg. Måsedritten rant ned fra pannen og ned i ene øyet hans, og han gned den vekk med hånden og stirret uforstående på den hvite avføringen som åpenbarte seg mellom fingrene.
Så var det som om noe plutselig rykket til i kroppen hans mens hans oppmerksomhet ble fanget av ett eller annet der ved elven som Alethe ikke kunne se, og han ble sittende og stirre rett fram for seg med rødlige, blodskutte øyne som så helt fjerne, helt vanvittige ut … og begynte å fekte og slå hysterisk etter dette noe foran ham, noe som bare han sanset … og som han tydeligvis forsøkte å forsvare seg mot.
-Nei kjære Gud … nei Satan Satan ikke … ææææææææææhhhhh! ropte han inntil skriket hans gikk over i en uforståelig ralling som deretter overgikk i en serie med ul og brøl av den mest avsindige angst som fra et menneske i den ytterste sjelenød, og det alkoholherjede og rødsprengte ansiktet hans fordreide seg i groteske og uhyggelige rykninger av angst og aggressjon som fikk ham til å se fullstendig gal og umenneskelig ut, mens fråden fosset rundt munnvikene. Det var tydelig at han var i ferd med å få delirium … eller allerede var midt inne i denne tilstanden. Alethe ble så redd at hun la på sprang og stanset ikke før hun var kommet langt opp i Trondheimsveien. Det tok nesten en halv time før hun hadde falt til ro og sluttet å skjelve etter denne opprørende opplevelsen.
-Hva skjedde etterpå da? spurte moren tydelig spent og opphisset etter denne storyen. –Du gikk vel tilbake håper jeg?
-Nei altså … det torde jeg da ikke.
-Neimen Alethe da?! Det skulle du absolutt gjort! Der kastet du bort en stor sjanse som kanskje aldri kommer igjen. Det med at han tok ut kjønnsorganet akkurat da du kom forbi … opplagt prøvde han å sjekke deg opp.
-Jamen mamma, jeg orket ikke være der mer etter han ble så gal … dessuten luktet han så grusomt av det spyet. Og jeg tror han hadde gjort i buksa også…
-Kjære lille Alethe … jeg tror virkelig ikke du forstår helt. sukket moren. -Jeg tror nok snarest du bør lande på jorda igjen og innse hvilken verden vi lever i. Hvis du tror at du kan være så kresen at du dropper en mann bare fordi han har gjort litt i buksa … vet du at tusenvis av de flotteste og mest attraktive kvinnene her i landet sannsynligvis ville gitt høyrearmen sin for å få lov til å bli kjæresten til denne spennende og usedvanlige mannen?
Roar hva sier du til dette?!
Du må innrømme at dette i romantisk henseende rager himmelhøyt over dette ungdomssludderet ditt fra Finland, denne Nemesis Fiddlis storyen din...eller hva den het...hihi
Du får meg i hvert fall til å le. Det er det ikke mange som klarer. Men det er milevis fra denne måkeskitthistorien til Dæven Døtte-mesterverket ditt. Ja, selv Fauskes berømte dikt mener jeg nesten er bedre.
Du mangler tydeligvis litterær motstand. Foreslår at du vekker opp Fauske fra de døde snyggast råd. Uten ham klarer du opplagt ikke å prestere på samme nivå som før.
« REPEATPRISEN 2008 | Forsiden | Potteplante i 4de... »
mandag nov 17, 2008
Dæven Døtte og VeltePetter
Gatene myldrer med fredelige mennesker
Trafikantenes enveisretninger
Lovens orden i indre kaos
Grønt skifter til gult på signalmasten
Fuglunger piper fra varslingsboksen
DævenDøtte løper på rødt
Kolliderer med VeltePetter som sjangler
De holder rundt hverandre i fallet
Folk løper hylende i gjemsel
Bussen tuter og bråbremser
Sjåføren griner likegyldige tårer
Verden er en liten klode
Snart har den ikke plass til de normale og gale
Posted at 04:31PM nov 17, 2008 by Fauske in Diverse | Kommentarer[58]
KOMMENTARER:
var bare det som manglet...
Skrevet av poetrix , 16:47, mandag 17. november 2008 #
Hei du din fittepludreriets plaprende pisskaklemester og alle tiders største sug meg i ræva- dikter og mageplaskenes største antihelt og diktesjarlatan her på Forfatterbloggen...er du nå fanken meg her og plager oss med dette dæven døtte-smøreriet ditt igjen???!!!!
ta rennefart og smell Deres av hønselort tilsmussede rasshølspoesi rett opp i tarmkanalen på en snømann ... og stapp resten av Deres ufyselige og barbariske ballepoesi opp i bollemusa på ei røyskatt fra Ryfylkeheiane så fittehårene pløyes midtskill og møydommen ryker med et smell av bare forskrekkelse...
Og kjøss meg deretter langsomt og med andakt i revers i barræva med dette bedritne diktefiseriet og rallende kråkeoppkasteriet De mishandler under navnet litteratur, men som etter min mening ikke er verdig å brukes som vulgære veggskriblerier på den mest illeluktende, sprengnedbæsjede og nedsnedde utedassen i Øystre Slidre engang.
Eders slakke lirekassepoesi og lavpannede, liksomåndelige faderullangørr og bajaslyrikk skulle vært anmeldt til krigsforbryterdomstolen i Haag og De burde vært tiltalt sammen med en annen forbryter overfor all ånd, vett og anstendighet som også skriver ``poesi``, nemlig psykiateren og psykopaten Radovan Karadzic, som nå får sin velfortjente straff for sine utallige synder ... la hans vanskjebne være en advarsel til Dem! Grunnen til at han ble oppsporet og arrestert av de serbiske myndighetene var nemlig ikke hans krigsforbrytelser per se, men de kriminelle overgrep og utskeielser og besudlerier han gjorde seg skyldig i overfor kulturen gjennom sin ``diktning`` ... i likhet altså med en viss annen ``lyriker og onelinerkunstner``her på FB.
Så vennligst gakk ut og søkk Eders åndsnedpeisede og misfosteriske og formodentlig av ei dritatrengt bjellekus strittende rævhår inspirerte og sørgelig forfattede pissfjotteri ned i en skorstein i innerste rødkokte helvete og sett deretter fyr på griseriet med en kinesisk bazooka eksploderende rett inn i peisen slik at Satan driter tappsjetta i buksa av bare skrekk så hemorroidene sprenges og gørra spruter utover hele satanheimen, og sammen med det gigantiske braket får halve helvetesriket og hele Hallingskarvet til å skjelve og riste i sammenføyningene ... og der djevelen etterpå brister i krampegråt av fortvilelse over det diaretilsvinede rompebesudleriet og buksepisseriet De i Deres åndsforduftede og uhelbredelige dilettanteri kaller lyrikk, og derfor straks tilintetgjør dette sjelsnederdrektige og menneskeforlatte jompasmøreriet...
...for deretter for sikkerhets skyld å spikre restene av uhumskhetene opp i rasshølet på Beltzebub slik at de tankeforlatte og hårreisende banale pladaskformuleringene Deres aldri mer når opp til jordens overflate... da gjør De både Dem selv, Forfatterbloggen og menneskeheten en stor og edel tjeneste.
Skrevet av poetrix , 16:52, mandag 17. november 2008 #
Ros fra Eggen, fikk du til og med:
Jeg mener at «fittepludreriets plaprende pisskaklemester» er nokså spenstig norsk. Rent litterært sett, altså. Bør erstatte «Ibsens ripsbusker etc» for fremtidige generasjoner.
Skrevet av Eggen , 18:39, mandag 17. november 2008 #
Hehehe! Dæven døtte-falleriet er en fantastisk tekst. Klassisk Poetrix på sitt beste. Tror nok også at Fauske, om enn han var en dårlig poet, var en god katalysator.
Ja vel....jeg var vel litt mere motivert til å slå ned på andre skribenters utgytelser på den tiden...jeg har nok mistet det meste av den inspirasjonen...kun Roar er det litt artig å terge fremdeles, men han lar seg jo dessverre aldri trekke opp mere ...så...
Btw...hvor fant du denne teksten henne...det er vel ikke mulig å få tilgang til gamle Forfatterbloggen lenger?
Jeg har da tatt vare på det meste... 🙂
Her er kommentarene også. 100 prosent uredigert.
Poe
Din "dust" du skjønner.
Ok. vi har vel litt hat og elsk forhold??
Ok,,,så anyway.
Hater å se deg hive deg inn på en annens spill.
give a break...diamanter er vakre...ikke la fremmede slipe den i stykker for egen vinning.
shit au...det er din skatt som blir ødelagt.
Grrrrr
ok
Skrevet av Fauske , 16:56, mandag 17. november 2008 #
Poetrix, hadde du vært innlagt nå ville jeg anbefalt skjerming, først og fremst fra deg selv.
Det er nesten slik at jeg blir fristet til å rapportere deg til redaksjonen, for denne kommenatren du har her synes jeg var langt,langt over grensen!
Skrevet av Athene , 16:58, mandag 17. november 2008 #
heldigvis athene så greier ikke slike folk som deg å skade meg mere...så bare slapp off med tullpreiket ditt...det gjør intet inntrykk!!!
Skrevet av poetrix , 17:04, mandag 17. november 2008 #
Poetrix, Jeg er ikke ute etter å skade deg, for det klarer du helt utmerket selv. Det tror jeg alle som har vært på bloggen de siste timene kan være enig i.
For nå, her, fremstår du som helt ute av kontroll.
En løs kanon.
Og kommentaren din til Jan Otto, den synes jeg var i det drøyeste laget.
Skrevet av Athene , 17:15, mandag 17. november 2008 #
ja jeg driter komplett i hva du mener om noe som helst athene...du har ikke gjort noe positivt inntrykk på meg med noe av det du har gitt uttrykk for her tidligere så hva du mener om meg synger jeg en tynn faen i...
kommentaren min til JOF er noe jeg mener og som han har fullt fortjent...
Skrevet av poetrix , 17:21, mandag 17. november 2008 #
BOHICA! (bend over, here it comes again)
Dævven, den største trampolina ever!
*hopper opp og ned og roper høyt, mye høyere enn alle andre - som for eksempel Klanen på hjemmekamp*
Det har vært en underholdende dag i dag.
Skrevet av Arthur , 17:28, mandag 17. november 2008 #
Selvfølgelig kan du mene hva du vil om hva og hvem som helst. Men jeg kan altså, og jeg har fullstendig rett til, å også mene noe! Du av alle burde forstå det. Og nå gir jeg uttrykk for hva jeg mener om dine ytringer.
Jeg mener at din kommentar her til JOF er langt over grensen, jeg synes ikke han har fortjent dette og det må jeg få lov til å ha en mening om.
Skrevet av Athene , 17:31, mandag 17. november 2008 #
Jeg skjønner ikke - dette er jo ikke noe nytt - dette er jo Poetrix på denne tiden av døgnet hver bidige dag...?
Og nå er det snart slutt...eller er det ikke?
Selvfølgelig er det jo ikke slutt. Hele mannens liv dreier seg jo om denne bloggen.
Jaja. Det er jo blitt den reneste mote - å ta seg en pause. Jeg tror jeg slår følge.
Skrevet av Skarstein , 17:33, mandag 17. november 2008 #
Ha ha, det er vel nå Jan-Otto skal rope opp om æreskrenkelse, anmeldelse, saksøking osv osv.
Christ ... Alt må vel for faen ta slutt en gang.
Skrevet av Fielill , 17:34, mandag 17. november 2008 #
Ha ha, det er vel nå Jan-Otto skal rope opp om æreskrenkelse, anmeldelse, saksøking osv osv.
Christ ... Alt må vel for faen ta slutt en gang.
Skrevet av Fielill , mandag nov 17, 2008 #
hahaha han skal bare anmelde...dette er en fornærmelse ja, men kommer ikke inn under paragrafen om æreskrenkelse...og om han skulle gjøre det sitter jeg uansett med masse ammunisjon til motsøksmål fra ting han tidligere har kalt meg...ingen fare!
Skrevet av poetrix , 17:39, mandag 17. november 2008 #
Selvfølgelig kan du mene hva du vil om hva og hvem som helst. Men jeg kan altså, og jeg har fullstendig rett til, å også mene noe! Du av alle burde forstå det. Og nå gir jeg uttrykk for hva jeg mener om dine ytringer.
Jeg mener at din kommentar her til JOF er langt over grensen, jeg synes ikke han har fortjent dette og det må jeg få lov til å ha en mening om.
Skrevet av Athene , mandag nov 17, 2008 #
du kan si hva fanken du vil...det er dog litt for drøyt å anbefale skjerming på tvungen anstalt...du skulle nok likt å få meg dit hæ...og kjørt i meg noen sprøyter slik at jeg ble snill og lydig hva?
Skrevet av poetrix , 17:42, mandag 17. november 2008 #
Jeg får tro deg Poe, sjøl aner jeg ikke hvor grensa går. Har aldri hatt noe behov for å vite det, og synes det er litt skummelt når det nevnes.
Men Poetrix, mens du er i gang kan du kanskje fortelle meg hva jeg gjør som stinker så jævlig at du synes synd på meg?
Skrevet av Fielill , 17:45, mandag 17. november 2008 #
Jeg skulle gjerne likt å vite hvordan en snill og lydig Poetrix ville sett ut, men tror ikke han hadde skrevet like godt. Du trenger "trøkket" ditt, og du må gjerne være akkurat som du er. Men du bør tåle litt bedre at andre har reaksjoner på noen kommentarer du har fart rundt med i dag, du virker jo fullstendig blottet for selvinnsikt når du føler deg angrepet, truet og kneblet av mine tilbakemeldinger. Herregud, du har da lagt igjen kraftslaver som får det til å skjelve i hele bloggen flere ganger. Så dette bør du absolutt kunne tåle. Og i grunnen tror jeg du gjør det også.
Skrevet av Athene , 17:49, mandag 17. november 2008 #
grensa går når man hevder noe skadelig om en person som ikke er sant...det har jeg ikke gjort her...jeg har bare sagt hva jeg synes om fauskes poesi...det er en helt legitim anmeldelse som kritikerne i dagsavisene og de litterære magasinene burde studere med lupe, for ds kunne de lære MYE...
Skrevet av poetrix , 17:51, mandag 17. november 2008 #
``Men du bør tåle litt bedre at andre har reaksjoner på noen kommentarer du har fart rundt med i dag, du virker jo fullstendig blottet for selvinnsikt når du føler deg angrepet, truet og kneblet av mine tilbakemeldinger.`\
det er forskjell på å angripe noen og kalle dem tullinger, som heine har gjort overfor meg...og som jeg bare driter i...og som du; å true med å melde meg til redaksjonen samt anbefale at jeg blir lagt inn på skjerming...
Skrevet av poetrix , 17:54, mandag 17. november 2008 #
poe
alle har et speil
Skrevet av Fauske , 17:55, mandag 17. november 2008 #
``Men du bør tåle litt bedre at andre har reaksjoner på noen kommentarer du har fart rundt med i dag, du virker jo fullstendig blottet for selvinnsikt når du føler deg angrepet, truet og kneblet av mine tilbakemeldinger.`\
det er forskjell på å angripe noen og kalle dem tullinger, som heine har gjort overfor meg...og som jeg bare driter i...og som du; å true med å melde meg til redaksjonen samt anbefale at jeg blir lagt inn på skjerming...
Skrevet av poetrix , 17:56, mandag 17. november 2008 #
Rene andakten dette,Fauske.
Kan se ut som du er mannen som kan frembringe en innvendig renselse hos denne pasienten.
Ren magi,spør du meg.
Skrevet av sultan , 17:57, mandag 17. november 2008 #
Jeg er overbevist om at Po har en hyggelig og snill side. Han vil bare ikke innrømme det selv;-)
Skrevet av SNyHETTa , 17:57, mandag 17. november 2008 #
men ellers ser jeg fram til flere dikt fra deg fauske...og ikke disse evinnelige onelinerne bestandig...jeg er sikker på at du har bedre enn dæven døtte på lager...eller?
Skrevet av poetrix , 18:00, mandag 17. november 2008 #
"Det er forskjell på å angripe noen og kalle dem tullinger, som heine har gjort overfor meg...og som jeg bare driter i...og som du; å true med å melde meg til redaksjonen samt anbefale at jeg blir lagt inn på skjerming..."
hahaha
Skrevet av Athene , 18:05, mandag 17. november 2008 #
Potrix har et hjerte av gull. Du og jeg er enige SNy. Han vil visst ikke si hva det er som får ham til å synes synd på meg, men det skal jeg kanskje bare være glad for 🙂
Skrevet av Fielill , 18:05, mandag 17. november 2008 #
Forresten, dere bør lese noen av de siste innlegga på høyresida. 'Barnlig landing' og 'Flukten - En innledning'. Anbefales!
Skrevet av Fielill , 18:07, mandag 17. november 2008 #
synd på deg filelill...jo det evige gnålet ditt om å bli akseptert og respektert for dine tekster...som avslører en usikker og liten personlighet...fornøyd nå?
Skrevet av poetrix , 18:09, mandag 17. november 2008 #
Takk Poe! 🙂
Du har så rett så rett. Jeg skal forsøke lære meg holde kjeft 🙂
Skrevet av Fielill , 18:10, mandag 17. november 2008 #
Sitat Poetrix 23. oktober:
"Skal bloggen tiltrekke seg seriøse skribenter, må nivået HEVES, ikke SENKES.
...
Ingen skal ha lov til å legge ut SØPPEL og SPAM her. Det må defineres klart og tydelig hva SØPPEL og SPAM er, og det må redaksjonen gjøre så snart som mulig"
Amen fra Arthur
Skrevet av Arthur , 18:22, mandag 17. november 2008 #
ja og har ikke JEG bidratt til å heve nivået her både i dag og ellers kanskje...
Skrevet av poetrix , 18:25, mandag 17. november 2008 #
Jo, det kan du kanskje mene, Poetrix.
Det er en eller annen syk logikk i at drittkasting og utskjelling med fullstendig ravende far out personkarakteristikker hever nivået her.
"Koschli" og vennlig ryggsklikking driver ikke noe særlig, men det er forskjell på å ta seg en runk, og på å slite av seg pikken.
Skrevet av Arthur , 18:28, mandag 17. november 2008 #
Hva var det der med røyskattfitta? Jeg fikk det ikke helt med meg.
Skrevet av Kenove , 18:30, mandag 17. november 2008 #
personkarakteristikker...tenker du på da heine kalte meg tulling...hvor har jeg kommet med personkarakteristikker?
Skrevet av poetrix , 18:32, mandag 17. november 2008 #
Hva var det der med røyskattfitta? Jeg fikk det ikke helt med meg.
Skrevet av Kenove , mandag nov 17, 2008 #
det bør du nok helsgt ikke bry den røysa som kverner rundt i skallen din med...
Skrevet av poetrix , 18:33, mandag 17. november 2008 #
Du sa at Satan har hemoroider. Det vet du ingen ting om, Poetrix.
Skrevet av Kenove , 18:35, mandag 17. november 2008 #
Siden poetrix til stadighet glemmer hva han har spydd ut på fylla, så hjelper jeg ham litt her.
En tilfeldig valgt personkarakteristikk fra oppi løypa her. :
"Hei du din fittepludreriets plaprende pisskaklemester og alle tiders største sug meg i ræva- dikter og mageplaskenes største antihelt og diktesjarlatan her på Forfatterbloggen"
Skrevet av poetrix , mandag nov 17, 2008 #
Men why bother.
Skrevet av Skarstein , 18:35, mandag 17. november 2008 #
poe
sunglasses is hiding for the moon
Skrevet av Fauske , 18:36, mandag 17. november 2008 #
Satan har psoriasis.
Skrevet av Kenove , 18:36, mandag 17. november 2008 #
"Hei du din fittepludreriets plaprende pisskaklemester og alle tiders største sug meg i ræva- dikter"
Trenger ikke gå så langt, Poetrix. Tjah, er det lov å bli såret av å bli kalt tulling? Du har ravet rundt i en bråta innlegg i dag som det tasmanske uhyret på speed - men det er klart, når man kjenner seg kringsatt av fiender... 🙂
Vanskelig alene?
Det er forresten rørende med kvinnene, som går mildt imellom for å dempe gemyttene. Sånn sett er det nesten som hjemme.
Skrevet av Arthur , 18:38, mandag 17. november 2008 #
Jeg mener at «fittepludreriets plaprende pisskaklemester» er nokså spenstig norsk. Rent litterært sett, altså. Bør erstatte «Ibsens ripsbusker etc» for fremtidige generasjoner.
Skrevet av Eggen , 18:39, mandag 17. november 2008 #
dette er ikke personkarakteristikker per se skarstein...men beskrivelse av fauskes beskaffenhet som DIKTER...og det er noe helt helt annet...sorryy!
Skrevet av poetrix , 18:54, mandag 17. november 2008 #
jeg blir overhodet ikke såret av å bli kalt verken tulling eller noe annet som helst selvfølgelig...jeg bare konstaterer at det er denslags språk som er gjengs og godtatt her og forbeholder meg da retten til å bruke lignende karakteristikker mot vedkommende person ved høve...
Skrevet av poetrix , 18:56, mandag 17. november 2008 #
poe
Ikke bytt bort gullet med kråkesølv
Skrevet av Fauske , 19:34, mandag 17. november 2008 #
En mann og en gutt i samme sinn men sola den rakk jaggu ikke inn...
*knis* 🙂
Og til Jan-Otto:
Et sinn med iboende sommersol har heldigvis ingen motarbeidende antipol...
Skrevet av Catalyzator , 20:21, mandag 17. november 2008 #
Cat
the best art is born in real life before
Skrevet av Fauske , 21:04, mandag 17. november 2008 #
Det er jo arketypisk at det bare er Eggen (som vel til en viss grad kan kalle seg "forfatter") som vet å verdsette Poetrix' kommentar ut fra rent litterære kriterier.
En del andre bloggere, hvis navn i denne runden skal spares, er jo bare åndssløve pissants som vel burde sulle seg ned til Loggen snyggast råd eller til et annet dertil egnet pubertalt skriveforum der de kan leve ut sine alitterære, gudsjammerlige kjøkkenliv med Fauske som åndsforlatt überdiktmeister.
Dette er jo den beste anmeldelsen Fauske vel har fått i sitt korte, men betente dikterliv. Han burde ramme den inn og henge den over sengen så han kan lese den hver gang han ber aftenbønnen.
Når han har gjort dette i 4-5 år, vil han muligens, men bare muligens, innse at han kanskje ennå har et stykke igjen til nobelprisen.
Skrevet av Azimut , 21:53, mandag 17. november 2008 #
Roar
og poe
skjønn meg rett eller la være.
Brukt mye tid på dere,du vet.
gjør ikke slikt om jeg ikke glad i dere.
fanden..nå ble det plass til nye stemmer på bloggen.
jepp jepp, ..no no...stille...stille
Skrevet av Fauske , 23:09, mandag 17. november 2008 #
Likte både diktet og kommentarrekka jeg. Den er jo både orginal og spenstig her og der.
Men krav om innlegging og galskap er jeg ikke såå glad i da.
Skrevet av Sirenia , 23:49, mandag 17. november 2008 #
Denne kommentarrekken må aldri, aldri slettes... Dette er rett og slett balsam for diktersjelen.
Hver gang jeg vurderer selvmord (7-8 ganger i døgnet), så kan jeg bare gå hit og lese Poetrix' anmeldelse av "DævenDøtte" og vips, så får jeg lyst til å leve noen timer til, uten piller, alkohol eller annen sjeleforkvaklende styggedom.
All honnør til Fauske for ikke å slette dette kommentarmesterverket.
Jeg grøsser ved tanken på at Bunny, Knutsen eller Johnsen, for eksempel, skulle gå hen og slette noe slikt som dette. Den slags bloggsensur burde det ganske enkelt være fengselsstraff for.
Skrevet av Azimut , 06:01, tirsdag 18. november 2008 #
Huff, jeg greier ikke å slutte å le. Det uskyldige, lille diktet og DEN reaksjonen!
Forafatterliv og røre!
Skrevet av Elisabeth , 07:38, tirsdag 18. november 2008 #
Ja, jeg lo i en halvtime i strekk, men så er jeg psykisk syk, da.
LOL.
Skrevet av Azimut , 07:51, tirsdag 18. november 2008 #
Denne anmeldelsen må jo bare Eggen, som er på godfot med den norske litteraturmafiaen og alle dens motbydelige lakeier, se til å få sendt rundt til alle redaktører, anmeldere, litteraturvitere og forfattere til inspirasjon og glede med hilsenen: Sånn skal det anmeldeles! Sånn skal det skrives!
På denne måten blir jo også Fauske endelig berømt og vil få sin rettmessige plass i den norske litteraturhistorien.
LOL.
Skrevet av Azimut , 08:00, tirsdag 18. november 2008 #
Ja, da er vi visst to, Azi. Og ære til Fauske for å ha humor nok til å la dette stå. Snakk om å skyte småfuggel med løse kanoner.
Skrevet av Elisabeth , 08:01, tirsdag 18. november 2008 #
Tror den allerede er på vei, jeg 🙂
Skrevet av Elisabeth , 08:05, tirsdag 18. november 2008 #
Ja, her viser Fauske litt klasse i motsetning til visse andre...
Skrevet av Azimut , 08:14, tirsdag 18. november 2008 #
Fikk lyst til å ta med meg poetrix på en brølefyll.
Skrevet av sabrina , 10:12, tirsdag 18. november 2008 #
hehehe fauske har nå steget minst 360 grader i mine øyne...dvs han er tilbake til utgangspunktet hoho...neida han viserf virkelig klasse og integritet og ryggrad av og til...i motsetning til visse andre...nevner ikke navn heine og johnsen...
Skrevet av poetrix , 14:09, tirsdag 18. november 2008 #
Hysj jeg føder!
Skrevet av Nadiyya , 05:10, onsdag 19. november 2008 #
merkelig hvor fort psykiaterne kommer på banen ... poe beskyttes mot seg selv??? innlegges??? det må være det morsomste en psykiatrilakei har sagt ever!!! er det ingen som skjønner hva den mannen ikke bare har overlevd, men tenk å komme ut som et litterært geni etter alt han har vært gjennom???
for en gjeng blindsilder, besserwissere og redde fjotter alle psykiatriens idioter er!!! jeg ler meg ihjæææææææææææææl!!!
poetrix; anmeldelsen din er det foreløpige høydepunkt i denne bloggen. nå sier jeg foreløpige, for jeg begynner å skjønne at det ikke kan trekkes noen grenser overhodet. venter bare på neste høydepunkt som kan komme fra deg, eller noen andre .... 🙂
Skrevet av Pia , 14:51, torsdag 20. november 2008 #
OK bra...men hvor er det blitt av den Litteraturbloggen du en gang var overhøvding for?
Og hvor er Pia???
Jeg traff jo Fauske og kona hans et par ganger, en meget hyggelig og mild mann, og gavmild ikke minst, jeg fikk til og med tusen kroner av ham første gang vi møttes ... gift med en vakker ukrainsk dame som også var veldig nice...virkelig synd at de greide å kverke ham på det operasjonsbordet, eller hvor det nå var han vandret heden...
Dæven, flashback!