Ved det evangeliske akademiet i Hofgeismar ble det fra fredag 18. til søndag 20. oktober arrangert et seminar i tilknytning Norges status som gjesteland ved årets bokmesse i Frankfurt: Der Traum in uns: Länderporträt Norwegen.
Sammen med foredragsholdere og musikere ble også tre forfattere invitert til å lese fra sine bøker: de to norske forfatterne Tore Renberg og Roy Jacobsen samt den tyske forfatteren Karin Nohr, som har skrevet Kieloben, en roman om en tysk-norsk familiehistorie med røtter i 2. verdenskrig.
Jeg hadde også tenkt meg dit som gjest etter at jeg hadde besøkt bokmessen i Frankfurt, hvor jeg aldri hadde vært før. Så ble jeg plutselig invitert til å lese isteden, siden Tore Renberg hadde måttet melde avbud. Dermed ble seminarprogrammet for lørdag seende slik ut:
Først ut var Roy Jacobsen, som etterpå måtte raskt tilbake til Frankfurt. Han og pastor Kerstin Vogt, seminarets leder, diskuterte romanen De usynlige ("Die Unsichtbaren"), og pastor Sven Wollert leste opp noen utdrag for publikum.
Deretter presenterte Karin Nohr meg, og jeg leste opp første kapittel av Hvit rose ("Weiße Rose"), slik jeg hadde gjort to uker tidligere i Bad Berleburg. Etter at jeg likeledes hadde gitt en kort presentasjon av Karin Nohr, fremførte hun noen tekstdeler fra Kieloben. Opplesningen ble avrundet med et par spørsmål fra pastor Vogt. Blant annet ble jeg spurt om Friedrich Nietzsche spilte en rolle i denne romanen. Til det kunne jeg si at hans filosofi primært ble behandlet i Herrer i åndenes rike, og at jeg i Hvit rose konsentrerte meg mer om forholdet mellom musikk og litteratur, som gis en noe antagonistisk behandling i første kapittel.
Jeg kunne også ha sagt, som jeg gjorde i Bad Berleburg, at romanen handler om forholdet mellom fiksjon og virkelighet hos kunstnere, både musikere og forfattere. I det hele tatt fascineres jeg av kunstens innvirkning på livet og omvendt. Hvordan dette eventuelt vil komme til uttrykk i romanen, gjenstår å se.
Dessverre rakk jeg bare en kort tur til sentrum, hvor det var fullt av bedårende bindingsverkshus, før jeg måtte dra videre. Hofgeismar er i sannhet en pittoresk perle i det nordlige Hessen. Anbefales!
