Da jeg i november 2021 satte meg ned for å skrive Portrett i flammer, stod det klart for meg at det skulle være avstand i både tid og rom mellom meg og historien. Jeg ville ikke inn i det selvbiografiske, men heller dikte fritt uten å måtte ta "etiske hensyn" til omgivelsene.
Ingunn Økland skrev i Aftenposten i 2016 at Knausgårds selvbiografiske Min kamp på mange måter stod tilbake for hans mer fiksjonelle verk Ute av verden, nettopp fordi han ikke kunne slippe seg helt løs, men måtte vokte sin penn for ikke å krenke identifiserbare og til dels navngitte personer. Deri ligger virkelighetslitteraturens problem, særlig så lenge den er ny og aktuell.
Jeg var ikke interessert i å skrive virkelighetslitteratur. Isteden skapte jeg – for det første – en hovedperson i form av maleren Arnold Krag, som har bodd hele livet i Oslo, og som attpåtil er født i 1936. Såpass gammel måtte han være hvis han skulle sitte på et sykehjem i vår tid, og dermed kunne jeg – for det andre – sette mesteparten av handlingen inn i en fortid jeg ikke selv har opplevd, året 1974.
Til slutt – for det tredje – ville jeg la ham oppsøke et sted som lå meg enda fjernere, nemlig Isle of Wight, en øy ved den engelske sørkysten.
Hvorfor valgte jeg akkurat Isle of Wight?
Ganske enkelt fordi jeg tenkte at Arnold kunne være fascinert av dramatiske landskap med sterke kontraster og brytninger. Klippene ved Dover var et nærliggende valg, men jeg bestemte meg for å sjekke om det var lignende hvite klipper andre steder i England. Og ganske riktig: På Isle of Wight fantes det slike.
Da jeg begynte å gjøre research, oppdaget jeg at Isle of Wight har en rik historie og sterk kulturell identitet, og øyboerne føler seg ikke bare geografisk, men også kulturelt adskilt fra de såkalte Overners, engelskmenn fra "fastlandet".
I Norge forbindes kanskje Isle of Wight først og fremst med musikkfestivalen som fant sted der. Den ble holdt i 1968, 1969 og i 1970, og det siste festivalåret så mellom 600.000 og 700.000 gjester, langt flere enn Woodstock.
Men i 1974 var den siste festivalgjesten for lengst dratt hjem. Dermed kunne jeg la Arnold utforske øyas mange spennende steder i stillhet, ikke bare klippene, men også staurene The Needles, som står ved øyas vestkyst, samt de fascinerende ravinene som er skapt av vannet som gjennom millioner av år har gravd seg stadig dypere ned i sandsteinfjellet. På Isle of Wight kalles disse ravinene chines, og vår mann besøker både den frodige, jungelaktige Shanklin Chine og senere Blackgang Chine.
Blackgang Chine er imidlertid mest kjent for fornøyelsesparken som ligger der, Englands eldste. Det bemerkelsesverdige ved denne parken er at den i løpet av det siste århundret har blitt flyttet lenger og lenger inn på land, etter hvert som erosjonen på klippene har ført til jordras som har revet deler av parken med seg i avgrunnen.
Til denne parken drar Arnold med Cathryn, den unge jenta han er blitt kjent med og har hyrt som turistguide. Han skisserer først opp erosjonens dramatiske innhugg i landskapet, men så, til Cathryns forbløffelse, gir han seg plutselig til å tegne henne ...
Siden jeg ikke selv fikk dratt til Isle of Wight, blant annet pga. koronarestriksjonene, ble researchen gjort via e-post, nettsøk og hundrevis av timers lesning av intervjuer, reiseskildringer, artikler og bøker samt studering av bilder, kart og filmer. Jeg fikk også tilgang til regionavisen Isle of Wight County Press’ digitaliserte arkiv, som går tilbake til 1880-tallet. En uvurderlig kilde til dagliglivet på øya.
Fra et antikvariat bestilte jeg en reiseguide fra 1972, «Isle of Wight: The Holiday Island». Denne lot jeg maleren Arnold Krag gå rundt med, slik at vi begge kunne lese og tilegne oss den samme informasjonen mens historien skred frem.
Siden jeg jo håper og tror at mange vil ha glede av å lese denne historien, må jeg også nevne at «Portrett i flammer» kan fås til odel og eie rundt utgivelsesdato 14. august hvis man går til linken under og forhåndsbestiller et eksemplar:
https://bok.norli.no/portrett-i-flammer
Om du ønsker det, signerer jeg boken personlig til deg eller til noen du ønsker å gi den i gave til. Kanskje noen til og med blir reiselystne?
