Vel, det som går opp, går gjerne etterhvert også ned. Etter en meget positiv anmeldelse i Aftenposten i slutten av september, slår min egen regionalavis Nordlys til med en ikke fullt så positiv anmeldelse av boken. Long overdue, selvsagt. Som jeg har påpekt et annet sted, eksisterer der et klasseskille mellom forfattere som får boken sin anmeldt samme uke som den lanseres, og forfattere hvis bøker blir anmeldt i løpet av en periode på noen måneder.
Men samme dag som (eller muligens dagen før) Herrer i åndenes rike kom ut, ble den utrolig nok anmeldt i Bergens Tidende, ennskjønt anmeldelsen aldri havnet på nett. Kanskje like greit, siden det heller ikke var noen utpreget positiv anmeldelse. Men på den annen side synes jeg det er morsomt med anmeldelser, både positive og negative, for de sier så mye interessant om hvordan en person oppfatter en bok, og ikke minst om hvordan han velger å formulere seg om den. Derfor har jeg nå, til glede for nye lesere, lagt Nordlys' og Bergens Tidendes respektive anmeldelser av Herrer i åndenes rike ut her.
Så dere som nå vil skippe utenomsnakket og gå rett på lesningen, vennligst følg linkene:
Tore Høgås i Nordys: Kun for Herrer i åndenes rike (16.10.2006)
Lars Helge Nilsen i Bergens Tidende: Unge Winthers lidelser (14.08.2006)
For dere andre, dere som foretrekker highlights, har jeg samlet et knippe representative sitater fra disse to anmeldelsene under:
Bergens Tidende:
Romanen er et forsøk på å debattere en statlig reform skjønnlitterært, og illustrerer godt den frustrasjon som mange av fagmiljøene har tilkjennegitt etter at systemet ble innført.
Men litterært og språklig har den sine klare svakheter.
Landgaards sans for de lange og svulstige setninger gir boken et pompøst og umoderne ferniss, og Winthers klisjéfylte beskrivelser av sin omverden — og hunkjønnet spesielt — påfører leseren vel så mye lidelse som hovedpersonen selv.
Nordlys:
Uansett har vel aldri Tromsø generelt og universitetet spesielt blitt så inngående behandlet i et stykke litteratur.
Problemet er at romanen ostensibelt er om filosofi, men det er ikke nødvendigvis en spesielt filosofisk roman.
Trass i romanens mange svakheter må det innrømmes at jeg lot meg involvere i den. Landgaard har helt klart et talent for å skape en intrige med driv og spenning, og romanen er i hvert fall ikke forutsigbar.
Skal man dømme etter sitatene, blir det vel litt overdrevent å kalle anmeldelsene negative. De er vel mer ... "lunkne". Men lunkenhet er kanskje det mest negative av alt, for slike anmeldelser gir leseren et inntrykk av at boken rett og slett er kjedelig. Ikke engang så dårlig at man bare må lese den for å bli provosert over hva et forlag kan tillate seg å utgi i våre dager. (Skyld på innkjøpsordningen! skriker Syphilia Morgenstierne i bakgrunnen.)
Nuvel. La anmeldelsene komme. Jeg frykter intet -- unntatt å ikke bli anmeldt overhodet.
