Fredag var en hektisk dag. Tidlig opp, tidlig avsted til Langnes for å ta fly til Kirkenes, hvor Nordnorsk bokdag ventet på oss. Som jeg bemerket til min kollega Thomas Lundbo, var det litt spesielt å måtte gå ut av terminalen for å komme til flyet, et Dash-8 tilhørende Widerøe. For oss under førti som stort sett reiser mellom storbyene, fortonet dette propellflyet seg en smule gammeldags, litt som på 1930-tallet, som jeg sa til ham. Ja, svarte han, man kom i hvert fall mer i kontakt med elementene på denne måten. Sant nok, for turbulensen da vi gikk inn for landing utenfor Kirkenes, føltes som om den skulle sette oss i knallhard kontakt med visse harde elementer. Det oppleves virkelig tryggere å sitte i større fly. Men det er vel bare illusjonen som taler.
Men det verste var jo disse nye EU-reglene som hindrer oss i å ta med beholdere som inneholder mer enn 100 milliliter væske. For hvis man gitt ens hårlige konstruksjon er avhengig av hårgelé for å holde manken på plass, samtidig som man kun tar med håndbagasje for én natt, får man straks et problem i sikkerhetskontrollen. Jeg var fristet til å si: "Jeg har da for faen ikke tenkt å sprenge flyet til Kirkenes i luften. Jeg skal bare dit opp og delta på en forfatteropplesning." Men slikt kommer man ikke langt med. Så jeg overlot hårgeleen til sikkerhetsvakten. Håper ikke hun bare kastet den i søpla, for den kunne jo ha eksplodert etterhvert.
I Kirkenes måtte jeg dermed kjøpe ny hårgelé, men da det ikke fantes beholdere på 100 ml eller mindre, måtte jeg kjøpe en slags hårleire på liten boks, men dette stoffet fungerte ikke så bra, så da jeg var tilbake i Tromsø, måtte jeg investere i enda et hårprodukt, denne gangen ordentlig hårgelé.
Jeg skjønner behovet for sikkerhetskontroll. Jeg føler meg tryggere på et fly hvis jeg vet at passasjerene har gjennomgått en aldri så liten kontroll. Men når var siste gang en nordmann gikk berserk på et fly? Se, det lurer jeg på. Det finnes derimot visse fanatiske grupperinger som ikke skyr noen midler for å inngi frykt i Vestens befolkning, og jeg ville absolutt slappet bedre av i flysetet hvis jeg visste at mulige representanter for disse grupperingene ble grundig sjekket før de slapp ombord. Men i Vesten er ikke "racial profiling" populært blant de politiske korrekte meningsdannerne, selv om det gjøres stadig vekk i enkeltsaker, men da alltid til høylytte protester fra dem som mener seg forulempet, eller kanskje helst fra media.
Den virkelige roten til problemet er imidlertid en manglende vilje til å erkjenne at det er en fiende der ute som gjerne så Vesten destruert, og at dette er en fiende som må bekjempes. Men så lenge ingen, ikke engang USA, våger å ta opp den kampen, fortsetter vi å beskytte oss så godt vi kan, for å minimere antallet (vellykkede) terrorhandlinger. Og hvilken bedre måte å gjøre det på enn ved å ofre friheten på trygghetens alter. Det er en mørk visjon for vår sivilisasjon, og som en vis mann en gang sa:
"Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both."
Kanskje var det Benjamin Franklin.
