Forsøker i nattens mulm og mørke å få grep om Schopenhauers skille mellom begrep og platonsk idé. Begrepet oppstår som en abstrahering av persepsjonens mangfoldighet, slik man for eksempel ser mange hester og utleder via fornuften begrepet "hest". Den platonske ideen later til å gå motsatt vei: fra ideen "hest" springer det frem mange forskjellige hester. Men ideen kan ikke være uavhengig av mennesker heller, da den er en del av fenomenenes verden.
Den platonske ideen er kun mulig «durch den Verein von Phantasie und Vernunft», skriver Schopenhauer.
Hvilken fantasi snakker han om? Schopenhauers filosofi later til å inneholde en god del mystisisme, tross den tilsynelatende strenge vitenskapelige argumentasjonen.
hei,
det er spennende for en ivrig leser å lese diverse anmeldelser og litterære diskusjoner på denne siden, derfor er jeg glad for at den er delvis tilbake. Men jeg forstår ikke at dere som nesten filosofoer (landgaard) og knallharde kritikere av det norske samfunn (azimut)ikke er mer opptatt av større politisk-filosofiske bøker som f.eks. "The origins of political order" eller "Why nations fail"? Er det fordi dere kun leser skjønnlitteratur og nekter å forholde dere til virkelighetene eller er dette et bevisst valg?
Hallo, Mersault. Nå er det to ganske nye bøker du nevner, og diskusjonene på denne bloggen predaterer vel utgivelsen av dem. Men sånn generelt er jeg personlig mer opptatt av individets vesen og dets utfordringer i vår tid. Det jeg leser av filosofi, reflekterer nok denne tilbøyeligheten.