Winthers verden
Mari Nymoen, Adresseavisen 5. februar 2007
| STIAN M. LANDGAARD |
| «Herrer i åndenes rike» |
| Aschehoug |
Filosofi i praksis viser seg å få katastrofale følger i denne noe langdryge og stivbente romanen.
Stian M. Landgaard holder på med sin mastergrad i filosofi, i likhet med sin hovedperson Erik Winther, som skriver om den nietzscheanske moralfilosofien. Nietzsches tanker er Winthers tanker, kan vi på mange måter si, fordi Winther forsøker å leve etter disse prinsippene. Det er ikke like vellykket. Refleksjoner og en god del faglig kunnskap veves inn i hovedpersonens liv og forholdet til sine nærmeste, nesten på Gaardersk vis. Winther blir etter hvert ekspert på å ødelegge forholdene til menneskene rundt seg, både familie og venner. Kombinasjonen mellom kunnskapsformidling og fiktiv fortelling blir verken hakkete eller uinteressant, men samtidig ikke fullt ut integrert i hverandre.
På tross av sitt volum, klarer ikke romanen helt å romme alt den forsøker -- filosofi, eksistensielle spørsmål, og en god dose kritikk av kvalitetsreformen som ble innført ved norske universiteter i 2005. Noen ganger er det vittig, noen ganger interessant. Uten at det gjør noe særlig inntrykk. Språket er for konstruert og pompøst, og fortelleren er mer interessant som kunnskapsformidler enn som romanfigur. Selve fortellingen som favner veldig mye, blir gjennom språket litt stiv, og forsøket på å skrive frem forbindelsene mellom teori og praksis er ikke helt fullendt.