Hopp til innhold

22 kommentarer til “Fra Spartacus Forlags vårliste: «Morgenrøde»”

  1. Ken Jensen

    Gratulerer, Stian! Endelig utkommer oversettelsen. Tror du de får denne inn på biblioteket, mon tro …?

    Tuller bare. Jeg skal selvsagt kjøpe den. Innkjøpsordningen er både en velsignelse og en forbannelse, noe jeg synes du skal skrive om i begge dine blogger.

  2. Stian M. Landgaard Innleggsforfatter

    Takk, Ken! Faktisk tror jeg ikke den ble innkjøpt på det ekstremt smale budsjettet for oversatt (skjønn)litteratur, så havner den på biblioteket, blir det på det enkelte biblioteks eget budsjett.

    Jepp, du vet hva vi begge mener om innkjøpsordningens tveeggethet. Godt du minner meg på det. Jeg har absolutt til hensikt å skrive om dette snart.

  7. Kenneth

    Jeg skal definitivt sørge for å plukke opp denne, enten det blir på biblioteket eller et annet sted. Nietzsche er en av mine to favorittfilosofer(ved siden av Zapffe); Antikrist og Slik talte Zarathustra er to foreløpige favorittbøker.

    Hvordan tolker du forresten tanken om den evige gjenkomst/tilbakekomst, Stian? Som metafor eller kosmologisk sannhet? Selv begynte jeg å holde en knapp på sistnevnte, etter å ha blitt skremt av oversetteren Bjørn Christian Grønners utmerkede forord til Antikrist.

    Tidligere tolket jeg den kun som metafor, men Grønner fikk meg til å innse hvor logisk tanken faktisk er, og at den er kompatibel med alt vi vet om universets utvikling og undergang. Jeg ser faktisk ingen vei utenom nevnte tanke, og har tidligere skrevet litt om det, bl.a. her(på engelsk):
    http://iidb.org/vbb/showthread.php?t=131773

  8. Stian M. Landgaard Innleggsforfatter

    Jeg har tidligere tenkt mye på tanken om den evige gjenkomst/tilbakekomst, og jeg har også vekslet litt mellom å betrakte det som metafor og kosmologisk sannhet.

    Metaforisk betraktet tenker Nietzsche seg det jo bare som en test på menneskelig selvrealisering, og det er den vanlige oppfatningen blant Nietzsche-forskere.

    Nå er det noen år siden jeg leste Grønners forord, så jeg husker ikke noe derfra. For dem som ikke har Antikrist, ligger det faktisk på nett her: Nietzsches frigjøringsfilosofi.

    Men hvis den evige gjenkomst faktisk er en kosmologisk sannhet, er det vel egentlig bare to premisser som må være oppfylt: Rommet må være endelig, og tiden må være uendelig. Da vil all masse/energi være avgrenset innenfor dette rommet, og i løpet av en evighet vil alle mulige kombinasjoner av denne massen/energien inntreffe et uendelig antall ganger. Men er rommet endelig og tiden uendelig? Hm ...

  9. Kenneth

    Jepp, Grønner fremhever det samme poenget:

    "Verden er Werden, tilblivelse, og vi har ikke grunn for å postulere noen begynnelse eller mulig slutt på denne tilblivelse. Begrepet den evige gjenkomst er en metafor for virkeligheten som prosess. Det har en teoretisk side, som sier at forutsatt at energien som utgjør universet, er konstant, det vil si begrenset, og bevegelsen og forandringen er uten stopp, det vil si ubegrenset, vil de samme konstellasjoner av energi, av kraft, før eller senere gjenta seg. Det gis ingen isolerte deler; tilblivelsen er en sammenhengende strøm, slik at det er kraftkonstellasjonene i sin totalitet som gjentar seg. Om vi regner i milliarder av år eller hundretalls milliarder av år, er uvesentlig: Når dagens energikonstellasjon en gang gjentar seg, vil alle de andre følge på nøyaktig slik som i dag, og det som skjer, vil da ikke skje for andre gang eller for tredje gang, men for første gang – hver gang."

    Selv tror jeg at rommet ikke nødvendigvis må ha en endelig størrelse for at tanken skal stemme. Selv om rommet er uendelig kan vel materiens kombinasjonsmuligheter være endelig, skulle man tro? Isåfall ville vi ha et uendelig stort univers(noe som forøvrig støttes av de siste kosmologiske observasjoner og teorier), med bl.a. et uendelig antall Jorder og et uendelig antall utgaver av denne bloggen og denne samtalen.
    Spørsmålet er om tiden er uendelig. Det er forsåvidt vanskelig å forestille seg at den_ikke_er det, men vi kan selvsagt ikke være helt sikre.

    Et spørsmål litt på siden: Du vet ikke tilfeldigvis hvordan Zapffe forholdt seg til tanken om den evige gjenkomst? Jeg har lest et sted at han hadde angst for tanken, men har det ikke fra sikre kilder. Jeg har ikke funnet noe om det i verkene hans, og så vidt jeg kan se refererer han ikke mye til Nietzsche, eller andre filosofer for den saks skyld.

  10. Stian M. Landgaard Innleggsforfatter

    Hvis rommet er uendelig og massen er endelig, virker det som om kombinasjonene kan befinne seg på uendelig mange forskjellige steder i løpet av en uendelig tid, og da ser jeg ikke umiddelbart hvordan alt nødvendigvis må gjenta seg slik det har vært.

    Jeg vet dessverre ikke noe om hvordan Zapffe forholdt seg til tanken om den evige gjenkomst, nei.

  13. bloodymary

    Et positivt svar på det spørsmålet ville vel strengt tatt være en overdrivelse. Jeg er en sånn som har plukket opp noe her og noe der, og mer har en følelse av at Nietzsche har funnet opp en hel del krutt, uten at jeg helt kan forsvare det, siden jeg er en sånn som kan litt om alt og absolutt ikke alt om noen verdens ting. Men, altså: meget positivt og vennlig innstilt. So far.
    BM tilbakekommet. -Nå igjen?

  14. Simon

    Har dere nietzscheanere noe forhold til Arthur C. Clarke ? Jeg tenker særlig på Childhoods End og 2001. Mannen, løven og barnet, liksom ?

  15. Stian M. Landgaard Innleggsforfatter

    bloodymary: Funnet opp en del krutt, ja. Der er jeg enig med deg. Svært enig. Velkommen tilbake så ofte du vil!

    Simon: Jeg kan ikke tale for de andre, men selv har jeg ikke lest noe av Arthur C. Clarke. Generelt leser jeg ikke science fiction, men "mannen, løven og barnet" får meg umiddelbart til å tenke på "kamelen, løven og barnet", en lignelse fra Slik talte Zarathustra.

  16. Simon

    Right, kamelen var det visst.

    Såvidt jeg forstår er "Childhoods End" nettopp en allegori over Slik talte Zarathustra. I 2001 er en av de sentrale musikkstykkene Also Sprach Zarathustra, i tillegg til der Schønen, Blauen Donau. Sluttscenen i 2001 der Dave kommer tilbake som et foster, er vel et hint:

    After passing over the landscape of an alien world, Bowman arrives in a Louis XVI-style room (the alien-sounding music of Ligeti's "Adventures" is heard through an echo chamber). As he walks about the room, he is depicted suddenly ageing, first in his spacesuit, then in an ornate dressing robe, sitting down to a well appointed meal. He accidentally knocks his glass on the floor, smashing it and breaking the silence. Looking up from the broken glass, he sees himself lying on what appears to be his deathbed, at the foot of which appears a fourth and final monolith. Bowman slowly reaches out to it and is seemingly transformed into a fetus-like being enclosed in a transparent orb of light. Bowman, now in the form of a "Star Child", approaches the Earth. In the film's final, ambiguous shot, he gazes at the world through new eyes, as "Thus Spoke Zarathustra" climaxes once more.

    http://en.wikipedia.org/wiki/2001:_A_Space_Odyssey_%28film%29

  17. Kim G. Skytte

    Gratulerer så mye med nært forestående utgivelse! Nietsje står vel ikke akkurat på leselisten min, men siden du har utført oversettelsen skal jeg vurdere å kjøpe den, ja kanskje til og med lese den..

    Ser nok mer frem til noe nytt skjønnlitterert, jeg 🙂

  18. Stian M. Landgaard Innleggsforfatter

    Takk for det, Kim! Det blir en god oversettelse av en god bok, spør du meg!

    Kan jeg anta at herren med siste setning antyder at han har lest den skjønnlitterære utgivelsen fra i fjor? 🙂

  19. Kim G. Skytte

    Ja, den ble kjøpt på utgivelsesdagen og lest i løpet av et par dager. Jeg var dessverre ikke i Tromsø under lanseringen, var i Nordland på ferie.

    Jeg hører nok ikke til blant bokens mest ihuga fans og kjenner igjen en del av kritikken fra mine egne tanker: At den ikke slår hard nok mot universitetet, instituttet eller enkeltpersoner, manglende flyt og drive, at den lander mellom flere stoler mm.. Språket føler jeg meg ikke kompetent til å bedømme.

    At du får utgitt bok og nå en oversettelse gleder meg uansett mye. Jeg blir å følge fremtidige utgivelser med stor interesse.

  20. Stian M. Landgaard Innleggsforfatter

    Jeg vet faktisk ikke hvor høy andel ihuga fans jeg har på universitetet, for det har kommet svært lite tilbakemelding derfra. Man kan kanskje trekke en konklusjon ut ifra det.

    Interessant at du mener boken ikke slår hardt nok mot universitetet, instituttet og enkeltpersoner. Den hadde vel flere agendaer, og det viktigste lå vel i hovedpersonens egen dannelse. Forøvrig virker det nesten som om du har en bok i bakhodet selv. 🙂

    Uansett kjempegøy å høre at du er "med på laget" videre. Flere utgivelser skal det nok bli.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.