Jeg vekker herved liv i en gammel bloggtradisjon. Litt om hva jeg gjorde, så, hørte og skrev i hver av de tolv månedene som snart er overstått. Siden jeg er for udisiplinert til å skrive dagbok, får det bli månedsbok isteden.
JANUAR
Min nevø Kevin ble døpt i Elverhøy kirke. Jeg ventet på tilbakemelding fra veilederen om masteroppgaven. På jobb strevde vi litt med overgangen fra Akademisk Kvarter til Akademika Tromsø. Jeg bestemte meg for å søke permisjon i ett år for å bo i Berlin og skrive roman - så snart masteroppgaven var levert til sommeren. Jeg hørte: "I Will Always Love You" av Dolly Parton.
Utdrag fra e-post (til Astrid): "Her vedlegger jeg romanutkastet jeg arbeidet med i 2006, i alle fall den delen som omhandler barndommen til min hovedperson, Julian Dahl. Jeg skrev bare noen brokker av de to andre delene, Sør-Afrika-historien og hjemvendelsen, for jeg var ikke sikker på hva jeg skulle skrive, eller hvordan jeg skulle strukturere det."
FEBRUAR
Min farmor, som hadde bodd på sykehjem siden våren 2014, gikk bort. Hun ble bisatt i en privat seremoni. Fra Akademikas ledelse kom beskjeden om at ingen ansatte fikk permisjon i dette firmaet, og jeg sa derfor opp jobben jeg hadde hatt siden 2004. En karriere som strakte seg fra ekstrahjelp til filialsjef. Jeg skulle jobbe til medio mars. Jeg leste: Mine fem år som far av Bjarte Breiteig. Jeg hørte: "She Wolf (Falling to Pieces)" av David Guetta & Sia.
Utdrag fra e-post (til Ken): "Men hvis du leser Morgan Kane for litteraturens egen skyld, rammes jeg av sjokk, sorg og andre utrivelige emosjoner. Skulle du heller ikke lest ny norsk litteratur (ikke nynorsk), eller også et par nobelprisvinnere fra herværende eller forutgående tiår?"
MARS
Fredag 13. mars var min siste arbeidsdag i bokhandelen. Det var et ganske uhøytidelig farvel med en fin arbeidsplass. Nå skulle jeg bruke mesteparten av tiden til å skrive masteroppgaven. Jeg lot meg melde ut av Den norske kirke, vår tidligere statskirke. Da påsken nærmet seg i slutten av måneden, reiste jeg til Tyskland, hvor jeg ikke hadde vært siden oktober 2014. Jeg leste: Der kleine Prinz av Antoine de Saint-Exupéry. Jeg så: One Hour Photo (2002, Robin Williams).
Utdrag fra e-post (til Ken): "Jeg harborerte selv et sterkt ønske om å reise til Syd-Afrika det året, siden jeg skrev på Tidehvervets tegn, som skulle bli min andre roman og kanskje utkomme senest i 2008, men det skortet på midler, og reisestipend fikk jeg selvsagt ikke, enda jeg var nyslått forfatter."
APRIL
Jeg feiret påske i Schulzendorf, sør for Berlin. Stod på toppen av Siegessäule i den tyske rikshovedstaden og ble overfalt av snøvær og vind. Vel tilbake i Tromsø nøt jeg friheten til å skrive på min oppgave, som jeg fremdeles håpet å få ferdig til sommeren. Jeg hørte: "Dancing With Tears In My Eyes" av Ultravox.
Utdrag fra e-post (til Ken): "Dessverre lider manus av et tofoldig problem, og selv om jeg fant flere humoristiske episoder og fiffige formuleringer i manus ("Alle som løper, og jeg mener samtlige løpere uten unntak, løper fra noe eller mot noe."), skal jeg fokusere på dette problemet i min tilbakemelding her."
MAI
Jeg hjalp min søster å flytte ut fra sin hybel på Elverhøy. Så besøkte jeg Tyskland igjen, hvor jeg skrev på min oppgave og var med på en evangelisk dåp. Min andre dåp i år. I norske "barneseremonier" drikkes det visst aldri alkohol, men i de tyske er alkohol regelen, uansett hvor øko folkene ellers er.
Utdrag fra e-post (til Ron): "Det er simpelthen for mye uvesentlighet og for lite utfordring i den seriøse litteraturen, hvorfor leserne enten flykter inn i humoren (slamrepoesi) eller triviallitteraturen (krim, husmorporno, fantasy)."
JUNI
Jeg visste nå at jeg ikke ville rekke å bli ferdig med masteroppgaven dette semesteret, så jeg bestemte meg for å bruke enda et semester. Mye av tiden ble brukt til å tømme ut leiligheten og plassere stæsjet hos ulike familiemedlemmer. En del sendte jeg nedover til Tyskland, og på månedens siste dag flyttet jeg endelig til Berlin (se eget innlegg).
Utdrag fra e-post (til over 30 personer): "Jeg sender herved ut en aldri så liten fellesmail for å informere mine venner og bekjente om at jeg per i morgen flytter til Tyskland og blir der i minst ett år, kanskje mer. Planen er å leke forfatter på heltid, og det er jo noen av dere som har ventet i snart ni (!) år på den berømmelige andreboken. Det er ikke utenkelig at jeg kommer til å benytte min edderkoppspinninnhyllede blogg litt hyppigere nå som jeg gjør expat av meg."
JULI
Jeg begynte så smått å finne meg til rette i sommerhete Berlin. Jeg begynte å trene på et studio i Prenzlauer Berg, overvar en utendørskonsert i Chorin og badet i en innsjø etterpå. I Potsdam var jeg med på en elvebåtreise på Havel. I slutten av måneden reiste jeg til Belgia sammen med Astrid for å delta i et bryllup. Jeg hørte: "Supergirl" av Anna Naklab. Jeg leste: Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Céline.
Utdrag fra e-post (til Erik): "Jeg hadde faktisk den samme samvittighetsutfordringen for noen år siden: så lenge min mormor var i live, ville jeg ikke flytte fra Porten til Ishavet. Da hun joinet majoriteten i 2012, følte jeg meg endelig fri til å peile olje i andre oseaner."
AUGUST
Da jeg kom tilbake fra Belgia, satt jeg store deler av tiden inne og arbeidet med masteroppgaven. Jeg sørget imidlertid for å forhåndsstemme til kommune- og fylkestingsvalget ved den norske ambassaden. Min stemmeavgivning var primært et utslag av flyktningekrisen som nå begynte å tårne seg opp i Europa. På slutten av måneden reiste jeg til Hiddensee, hvor jeg nøt strandlivet for første gang på mange år (se eget innlegg). Jeg hørte: "Amsterdam" av Cora. Jeg så: Schlafes Bruder (1995, André Eisermann).
Utdrag av e-post (til Ken, Rolf og Tranås): "Norsk student (36) bosatt i Berlin - skulle skrive masteroppgave, brukte hele sommeren på å sette opp vepsefeller og drepe edderkopper. Dessverre gikk det neppe som han hadde håpet. Istedenfor å bli kvitt insektene tiltrakk han seg stadig flere, ifølge studentens tidligere samboer, som ønsker å være anonym. Entomolog Vesper Myggestad opplyser at døde og døende insekter utsondrer feromoner som tiltrekker seg artsfrender. - Lukten er et signal om at en fare truer, og insektene flokker da mot åstedet, beredt til kamp. Det kan bli veldig ubehagelig for den som måtte oppholde seg der, avslutter han med et stikkende smil."
SEPTEMBER
Denne måneden tilbragte jeg nesten pal foran datamaskinen, skrivende på min masteroppgave, som jeg ville sende til endelig vurdering hos min veileder før innlevering 1. november. Men jeg rakk å besøke byens observatorium, Berliner Sternwarte, og en performanceutstilling av Vincent van Goghs kunstverker. Jeg hørte: "Weinen um dich" av Frank Duval.
Utdrag av e-post (til Ron): "Det jeg møysommelig har frembragt her, er mitt argument for at det er en feiltagelse å tro at Vesten besitter en absolutt overlegenhet på verdensscenen. Vi må tilbake hundre år for å finne den tilstanden, før sosialismen og globalismen. Fremskritt er ikke en rett linje, slik du synes å tro, Ron. Du skriver at det er et kvalitetstegn at paradoksene står i kø, men det er bare et kvalitetstegn i en oppgangstid. Vesten har vært i en nedgangstid temmelig lenge nå, og i en nedgangstid trengs det klare svar, sterk moral og harde løsninger, noe ingen innenfor mainstream er villig til å begi seg ut på."
OKTOBER
Også denne måneden gikk til iherdig flikking og fiksing, etter at jeg fikk en positiv tilbakemelding fra min veileder. Jeg overvar likevel et bokbad med Karl Ove Knausgård i Haus der Berliner Festspiele, dro en liten tur til Magdeburg for å høre en pianokonsert, og på bursdagen min besøkte jeg Madame Tussauds avdeling i Berlin. Mot slutten av måneden leverte jeg endelig inn masteroppgaven og kunne ta en velfortjent ferie i noen dager. Jeg hørte: "Black & Gold" av Sivert Høyem. Jeg leste: Tropic of Cancer av Henry Miller. Jeg så: Henry & June (1992, Fred Ward). (Se eget innlegg om romanen og filmen.)
Utdrag fra e-post (til Anja): "Siden jeg kom hit, har jeg arbeidet iherdig med masteroppgaven min, og innen 1. november er jeg endelig klar til å sende den inn. Jeg måtte be om å utvide studieretten med enda et semester nå i sommer, heldigvis ble det ikke noe problem. Men det skal sannelig bli godt å kunne vie sin tid til romanskrivning isteden. Veilederen min er i alle fall positiv til hvordan oppgaven min nå ser ut, og jeg håper og tror den vil glede sensorene også."
NOVEMBER
Astrid og jeg dro til Lübeck på dagstur, hvor vi blant annet besøkte Buddenbrooks-Haus, som primært omhandler Thomas Manns liv og verk. Deretter tilbragte vi en helg hos Anja og Ståle i Kiel. Der var jeg sist i 2013, og jeg nå fikk jeg vite at byrådet i mellomtiden hadde omdøpt veien de bor i - fra Hindenburgufer til Kiellinie. Det er nesten like ille som de tullingene i svenske biblioteker som rensker ut Tintin og Pippi Langstrømpe-bøker fordi de inneholder elementer som kan virke "støtende" på minoriteter. Den siste uken av måneden tilbragte jeg i Tromsø, hvor jeg tilbragte en hyggelig førjulstid med familie og venner, og ikke minst avla muntlig eksamen. Dermed var jeg ferdig som student, hele 18 år etter at jeg tok ex.phil. Jeg så: Oliver & Company (1988). Jeg hørte: "Hello" av Adele.
Utdrag fra e-post (til Beatrix): "In wenigen Tagen kehre ich nach Berlin zurück und werde dann meine Romanprojekte verfolgen. Vielleicht werde ich mich auch später in die Philosophie vertiefen, falls eine interessante Möglichkeit sich eröffnen sollte."
DESEMBER
Jeg kom tilbake til Berlin tidlig denne måneden og kunne nå vie meg fullstendig til romanprosjekter. Jeg diskuterte litt med min veileder rundt muligheten for å søke doktorgradsstipend i fremtiden. Kanskje en gang. Men først skjønnlitteratur. Astrid og jeg besøkte Rheinsberg og bodde noen dager på et wellnesshotell med sauna. Hver kveld satt vi og svettet. En fin og rolig by med fantastisk natur. Skog og sjø så langt øyet kunne se. Julen tilbragte jeg sammen med en stor familie i Schulzendorf, ganske annerledes enn den rolige juleferingen med tre-fire mennesker som jeg er vant til i Tromsø. Jeg så: Das finstere Tal (2014, Sam Riley). Jeg hørte: "Love Changes (Everything)" av Climie Fisher. Jeg leste: Underkastelse av Michel Houellebecq.
Utdrag fra e-post (til Ron): "På den annen side har jeg heller ikke utgitt noe skjønnlitterært på ni år, men nå som jeg er ferdig med masterstudiet og ikke lenger kan kalle meg evighetsstudent, har jeg tenkt å pursuere mine romanprosjekter. Er allerede begynt med omskrivningen av 2013-romanen “La alt håp fare”. Dernest skal jeg kanskje omskrive “Det absolutte nullpunkt”, som ble behørig hanged, drawn & quartered av Tranås for to år siden. Eventuelt blir det en tysklandsroman of sorts. Vi får se."
