Førsteamanuensis dr.philos. Linda Sangolt ved Universitetet i Bergen har skrevet et lengre bokessay hvor hun tar for seg tre norske universitetsromaner av nyere dato: De beste blant oss (Helene Uri, 2006), Institusjonen (Victoria Høimork, 2005) og Herrer i åndenes rike (Stian M. Landgaard, 2006). Essayet har tittelen "Fornemmelser av norsk akademia" og ble publisert på Minervas hjemmesider 1. november.
Noen highlights fra omtalen av Herrer i åndenes rike tillates:
"Svært mye skiller Uri, Høimork og Landgaard hva gjelder fortellergrep og litterær kvalitet. Komparativt sett er Uris bestsellerstatus høyst forståelig. Hver for seg og under ett, fremstår likevel bøkene som nokså slappe forsøk på å bearbeide selvopplevde, dyptgående giftighetstilstander i norsk akademia."
"Filosofistudenten og romandebutanten Landgaards språkføring i Herrer i åndenes rike, er i en klasse for seg. Dels føler en seg hensatt til sent 1800- eller tidlig 1900-talls kansellistil. Ellers er den ofte så krøkkete at det kan tyde på at mange års studier ved norske universiteter ikke har bidratt til å heve hans skriveferdigheter. Og denne akademiutleverende og arrogant irettesettende studentens/forfatterdebutantens forbilde er, vel å merke, ingen ringere enn en av den vestlige kulturs største språkvirtuoser, Friedrich Nietzsche."
"Herrer i åndenes rike er skrevet av Nietzsche-aficionado Stian M. Landgaard, masterstudent i filosofi ved noe nasjonen virkelig kan skryte av, verdens nordligste universitet. Landgaards språkføring alene tilsier at Nietzsche ville betakket seg for den fremtredende plass han er tildelt i denne romanen. Den er så pretensiøs, og bruken av Nietzsche så enøyd, at det dessverre bekrefter ”den gode europeerens” advarsler om den vestlige kulturs blinde selvødeleggelse."
"Bokens hovedfigur er en, i egne øyne, kronisk underkjent student, som ikke finner seg i en middels karakter uten å gå til drastiske mottiltak i form av trusler, overhøvling og voldtekt/tiltvunget samleie."
Resten kan leses på Minervas hjemmesider.
Det er utrolig redelig og modig av deg, Stian, at du også legger ut lenker til anmeldelser som ikke er spesielt positive. Tyder på et reflektert og uhøytidelig forhold til egen forfatterstatus. Kudos til deg!
“Bokens hovedfigur er en, i egne øyne, kronisk underkjent student, som ikke finner seg i en middels karakter uten å gå til drastiske mottiltak i form av trusler, overhøvling og voldtekt/tiltvunget samleie.”
Det er lenge siden jeg har kommet over en bedre grunn for å lese ei bok. Dette burde stå på baksida til boka.
Dessuten vet du jo at jeg allerede har lest den. Og mener 'Herrer' er oseaner bedre, og dypere enn Uri's, som er kjedelig ... Men så er det det med å forstå en stil, og det å like den, som kan være vanskelig for noen ...
Oda: Takk for det! Jeg synes de aller fleste perspektiver på romanen min er interessante, og de fortjener å komme til sin rett her.
Heine: Hehe! Ja, du sier noe. Skulle det en gang komme en pocketutgave ...
Og du har helt rett angående stil. Kansellistilen rimer ikke med skolenorsken vi er blitt innpodet siden krigen, så det er ikke til å undres at 68-generasjonen får sure oppstøt av å lese min roman.
Feteste beskrivelsen jeg har sett av boken så langt. Jeg har rett og slett møtt min overkvinne. 🙂 Jeg er for så vidt ikke enig i det hun skriver, men det var überfett.