Mottatt fra Rolf Klaudiussen 29.10.2009, kl. 18:28:
Aschehougs havefest, 2013. Stian var behagelig hvitvinsbrisen og stod og førte en dyp samtale med Jan Kjærstad om J. Wergeland og fortellingens vesen, da Karl Ove Knausgård ramlet ut av buskaset, ute av verden full. "Neimen, er'ekke Det abscholutte null... punkt," snøvlet han med rødvins- og siggånde. "Leschte anmeldelschen av'n i Vinduet, "fortsatte han ufortrødent. "Bjerck Hagen schwingte schwøpen schikkelig, ass. Schpråklig og tankemesschig vanma-*deler av stikker mangler*ærstad og Jo Nesbø fikk omsider dratt Stian av den fossblødende og livløse Knausgård, som lå i fosterstilling i sitt eget oppkast i gresset. Stian skummet om munnvikene og slikket knokene. Han stirret rundt på de skrekkslagne gjestene, Norges kulturfiff. Øynene hans stod ut av hulningene, røde og ravgale. "E det nåen aindre som ønske å uttale sæ om andreboka mi? Hæ? HÆ!?" Det var det ikke.
Haha, jeg liker denne Rolf.
Tidsperspektivet er antagelig ikke helt off, og resten av story-en er totalt ukarakteristisk, men ustyrtelig festlig.
Hihi. Slik er det.
Hm, denne bloggen begynner å ta seg opp nå. Mer av dettte, så...
Takker, Roar. Jeg, Stian og Ken sender slikt til hverandre dag- og nattstøtt. Sære og høyst interne SMS-skriverier hvis hovedanliggende er å legge for dagen/natten mindre fordelaktige sider ved vår persona, slik at vedkommende stymper blir "stukket". Så i tilfelle du kommer i manko på ammo mot dem, er jeg mannen å konsultere. Høhø.
Høhø. Fantastisk.
Høhø, Stian, vi må sporenstreks drepe Rolf og ta beslag i mobilen hans.