Vagant Europa bringer denne mandagen en liten reportasje jeg har oversatt, om den rumenske forfatteren Mircea Cartarescu, som blant annet har skrevet en trilogi med tittelen Orbitor. Bind nummer to kom nylig ut på norsk.
Cartarescu minnes sin tid som stipendiat på DAADs kunstnerprogram i Berlin som svært solrik. Den gangen bodde han og hans kone, lyrikeren og journalisten Ioana Nicolaie, først i Mitte, «midt i The Big Apple», deretter i nærheten av Grunewaldskogen, hvor de trivdes godt. Kraftfulle dikt, oscillerende mellom hverdag og nevrologi, univers og smerte, utkom i 2001 under tittelen Selbstporträt in einer Streichholzflamme (Selvportrett i en fyrstikkflamme), og i 1997 utgav forlaget Volk & Welt hans første samling med fortellinger, Nostalgia (norsk utgave: Nostalgien, 2001). Cartarescu var en lite kjent, men lovende forfatter fra det dype Øst-Europa.
Les reportasjen her: Lykken i en monstrøs ungdomstid
"Den gangen bodde han og hans kone, lyrikeren og journalisten Ioana Nicolaie, først i Mitte, «midt i The Big Apple», deretter i nærheten av Grunewaldskogen, hvor de trivdes godt. ("Grønneskogskogen". Skogen heter Grunewald.)
"Takket være sitt 1500 sider lange opus i tre deler, Orbitor, regnes Mircea C?rt?rescu som en fremragende eksponent for den rumenske samtidslitteraturen. Karrieren som lovende forfatter fra det dype Øst-Europa startet han som stipendiat i Berlin."
Dette oversettes på skikkelig måte slik:
Mircea C?rt?rescu regnes i dag som en fremragende eksponent for den rumenske samtidslitteraturen. Dette skyldes først og fremst verket Orbitor, et litterært opus i tre deler på til sammen 1500 sider. Det var som stipendiat i Berlin C?rt?rescu begynte sin karriere som lovende forfatter fra det dype Øst-Europa.
Osv., osv.
Resten av oversettelsen er ikke så aller verst, men du begår en lang rekke amatørfeil. (Selv om dette er enkle saker å oversette, er det lov å tenke mens man skriver.)
"bakekjedene" (Du mener kanskje bakerikjedene eller konditorikjedene?)
"kummerlige skuffekaker" (Hvordan kan kaker være "kummerlige"? Svar: Det kan de ikke, men man kan bo under kummerlige forhold, eller ha det kummerlig.)
"Adressene til dem som fabrikkerer velsmakende bløtkaker" (Man fabrikkerer ikke kaker, ikke engang på bakerier i stor skala. Man baker eller lager kaker.)
"Når vi lengter til Berlin, setter vi oss i bilen og leter det frem ved hjelp av navigatoren." (Navigatoren? Er det GPS-en du mener? Så vidt meg bekjent finnes ikke ordet "navigator" i det norske språket. Vi har derimot noe som heter navigatør...)
"ikke forlatt leiligheten" (Man forlater ikke en leilighet, det er faktisk ikke mulig å skrive det. Bedre: "... har ikke vært ute av leiligheten på flere dager".)
Osv., osv.
Har du lest noe av Cartarescu? Selv har jeg gjort ett forsøk, og tråklet meg gjennom Nostalgia, men det ga meg ikke akkurat mersmak...
http://spectatia.blogspot.com/2007/11/bok-jag-frstr-dig-inte.html
Roar: Hyggelig av deg å analysere min oversettelse. Når det er dødt på Litteraturbloggen, er du alltid velkommen her.
De fleste innvendingene dine oppfatter jeg imidlertid som smakssaker, ikke som riktig versus feil.
"Fremragende eksponent"-avsnittet, for eksempel, har du formulert som et skoleeksempel på "godt norsk", slik departementet anbefaler det. Begynn med subjekt, følg opp med verbal, osv. Som den konservative skribent jeg er, finner jeg imidlertid at å legge seg tettere opp til den tyske originalens ordlyd skaper en langt mer estetisk formulering. Og så lenge mitt valg ikke er til hinder for forståelsen, ser jeg ikke hvorfor dette skulle være mindre skikkelig enn ditt forslag.
Grunewald er både en skog og en bydel i Berlin. I originalteksten står det "am Grunewald", og enhver tysker vil forstå at det gjelder skogen. "Grunewaldskogen" virker bare pleonastisk dersom man vet at Wald betyr skog, så i en oversettelse kan det være nødvendig å spesifisere at Grunewald er en skog, og dermed er Grunewaldskogen et legitimt valg.
Nei, jeg mener "bakekjedene", disse små utsalgene man finner på jernbanestasjoner og flyplasser og ellers rundt omkring i urbane strøk, hvor de selger diverse bakevarer, pizza, baguetter, etc., i motsetning til de skikkelige bakeriene og konditoriene. Originalen hadde "Brotketten", og "bakekjede" var det nærmeste jeg kom. En nødløsning, riktignok.
Selvsagt kan kaker både fabrikkeres og være kummerlige. Selv om et uttrykk ikke er vanlig på norsk, er det ikke feil av den grunn, og man trenger ikke å gå til minste felles multiplum bare for å fjerne all motstand i en tekst. Så sant originalen har uvanlige ord og uttrykk, bør disse gjenskapes på norsk.
GPS, ja. GPS-navigator. Navigator. Ordet finnes, både på norsk og på tysk. Sikkert lekket inn fra engelsk. Navigatør er noe annet.
Og hvorfor i all verden skulle det ikke være mulig å forlate en leilighet?
Spectatia: Har ikke lest noe av C?rt?rescu, nei. Hadde ikke engang hørt om ham før jeg fikk oversetteroppdraget i hende.
Skrev en liten kommentar på din blogg også ...
Her forsvarer du ting som både er svært dårlig og direkte galt.
Akkurat som man ikke kan skrive "fiskekjeder" (når man mener fiskerikjeder), eller bankekjeder (når man mener bankkjeder), kan man ikke skrive bakekjeder (når man mener bakerikjeder). Dette vet du er galt. Derfor bekymrer det meg litt at du faktisk gir deg til å forsvare dette. "Bake" er et verb, ikke et substantiv. Dermed blir sammensetningen feil.
"Grunewaldskogen et legitimt valg." Forsvaret ditt her er enda tynnere. Hvis du redd for å bli misforstått, kan du til nød skrive "Grunewald (skogen)". Men dette er ikke nødvendig. Man kan ikke skrive Grunewaldskogen i en seriøs oversettelse.
"Navigator" er ikke et norsk ord (henvis til en seriøs, norsk ordbok der ordet står), og bør derfor ikke brukes. Ikke engang GPS-navigator finnes i det norske språket, bare på engelsk. Vi skriver GPS-en, og ikke noe annet. Alt annet blir unødig forvirrende og konstruert.
Kaker kan ikke "fabrikkeres" og kaker kan ikke være "kummerlige". De aller fleste nordmenn, selv kakebakerne og de som lever i kummerlige forhold under broene i Oslo, vet dette.
Og, nei, i dag bør vi ikke skrive "forlate en leilighet". Man kan forlate kone og barn, man kan forlate et møte, og man kan til nød forlate en by, et åsted eller en bygning, men man forlater ikke en leilighet. Ordet betyr reise fra, dra vekk fra, fjerne seg fra.
"Imidlertid har Mircea C?rt?rescu ikke forlatt leiligheten på flere dager." Dette er GALT (i det minste svært dårlig), og det ville aldri ha passert en konsulent eller korrekturleser i et forlag. Merkelig at du ikke forstår dette.
"Som den konservative skribent jeg er, finner jeg imidlertid at å legge seg tettere opp til den tyske originalens ordlyd skaper en langt mer estetisk formulering."
Dette har alltid vært den late og dårlige oversetterens unnskyldning for å skrive et klønet og dårlig norsk, med tysk eller engelsk syntaks. Pussig at du så ofte må ty til den.
Ønsker du å gi den norske oversettelsen en tysk klang, finnes det mange bedre måter å gjøre dette på enn å skrive et klønet og oppstyltet tysknorsk.
Jeg gjør meg flid med oversettelsene, så latskap føler jeg meg ikke skyldig i. Det verste måtte i så fall være uvitenhet.
Imidlertid virker det som om du er veldig opptatt av slaviske ordbokdefinisjoner, og ikke av hvordan språket rent deskriptivt brukes. "Forlate leiligheten" er helt ordinært norsk, i bruk på alle bauger og kanter. Man kan være uenig i det, akkurat som man kan være uenig i "syv" eller "sju", i "hverken" eller "verken", eller i de to betydningene "patetisk" har, men igjen er det ikke først og fremst et spørsmål om absolutt riktig eller absolutt galt her. Språket er i vorden.
"Bakerikjedene" kunne jeg ikke skrive, da problemet nettopp var at Berlin var en bakeriørken. Altså at det manglet bakerier der. Jeg måtte finne på en norsk oversettelse for "Brotketten". Det er sikkert mulig å finne på noe bedre enn "bakekjeder", men det lyktes meg altså ikke denne gangen.
I originalen står det at kakene fabrikkeres, og at kakene er kummerlige. Naturligvis kan man velge andre ord, som er vanligere på norsk, men hvorfor? Jeg ser ingen grunn til det.
Din erfaring som oversetter har formet din stil, men den har tydeligvis også gjort deg blind for andre stiltyper. At jeg legger meg opp til den tyske originalens ordlyd, er ikke det samme som å skrive unorsk. Det finnes flere typer norsk enn departementsnorsk.
“Forlate leiligheten” er helt ordinært norsk, i bruk på alle bauger og kanter.
En annen grunn til at man ikke kan skrive "har ikke forlatt leiligheten på flere dager", er at verbet "forlate" innebærer noe definitivt. Når man forlater noe, enten det er en bygning, et møte, en person eller et land, så har man ikke til hensikt å vende tilbake med det første. Poenget i eksempelet ovenfor er at hun ikke har vært "ute av leiligheten på flere dager"; hun har ikke til hensikt å forlate leiligheten (og ikke vende tilbake).
Det er slike nyanser du ikke oppfatter eller forstår. Derfor kommer du med helt irrelevante sammenlikninger som "syv" og "sju", osv. Dette har lite med valg å gjøre. Det har å gjøre med å bruke det norske språket riktig. Og det gjør du ikke med "kummerlige kaker," "fabrikkere kaker", "forlate", "navigator" og en del andre eksempler.
Man kan ikke alltid bare henvise til originalen. Det er norsk du skriver, ikke en blanding av tysk og norsk. Du må gjerne snu litt om på setningene iblant (for å få fram litt av det tyske særpreget ved teksten, dette er bare fint), men du må gjøre det på en elegant måte slik at leseren forstår at dette ikke bare er du som ikke greier å formulere deg godt på norsk, men fordi du ønsker å ivareta det tyske særpreget. Dette må uansett aldri overdrives.
"Siden 1990 har C?rt?rescu tilbragt halve livet i utlandet, hvor nesten alle bøkene hans er blitt til."
Dette er enda et eksempel (det er mange i artikkelen) på upresist språk (der du muligens har holdt deg slavisk til originalen). C?rt?rescu er 53 år, altså født i 1957, tipper jeg. Da har han ikke tilbrakt "halve livet" i utlandet, det kan du rett og slett ikke skrive. Det du derimot kan skrive, er at C?rt?rescu siden 1990 har tilbrakt halvparten av tiden i utlandet (ikke halve livet). For eksempel.
Først når du blir en god, norsk skribent, vil du bli en god, norsk oversetter.
Jeg ville ha skrevet: "C?rt?rescu har siden 1990 tilbragt halvparten av tiden i utlandet, der de fleste av bøkene hans er skrevet/blitt til."
Hva med det tyske "verlassen", som ble brukt i originalen? Mener du at "verlassen" og "forlate" ikke betyr det samme?
Når det gjelder "halve livet i utlandet", så kan det muligens misforstås, men det er jo i så fall originalens feil.
Mener du at oversetterens oppgave er å forbedre teksten, fjerne unøyaktigheter og tvetydigheter som ligger i originalen? Det er ikke slik jeg oppfatter det. Hvis teksten er rar på tysk, skal den også være tilsvarende rar på norsk.
Men det er mulig at dette er et stridsspørsmål for de lærde. Ditt nedlatende forsøk på å belære meg, som om du sitter med fasiten her, er imidlertid lite fruktbart.
"C?rt?rescu forteller også at det tidvis bodde berømte rumenere i Berlin i det 19. og begynnelsen av det 20. århundre: for eksempel dikteren Mihail Eminescu, dramatikeren Ion Luca Caragiale og dikteren og matematikeren Ion Barbu.
På sporet av Thomas Mann
Selvbevisst slutter Mircea C?rt?rescu seg til disse nasjonale minnesmerkene."
Hva mener du med at han "slutter seg til" disse "minnesmerkene"? Er det "disse berømte personene" du mener?
Dette er nok et eksempel på at du glemmer hvordan ting skrives, hva ting heter, på norsk. Kanskje "disse nasjonale stolthetene", "disse nasjonalheltene" eller "disse ypperste representantene for rumensk åndsliv" er bedre valg.
Minnesmerke:
1 bauta, skulptur, bygning e l som er satt opp til minne om noe(n) m-t over de falne
2 fortidsminne
"Slutter seg til". Tja, hva mener du? Har disse nasjonalheltene sagt noe han slutter seg til/er enig i? Det står ikke noe om det. Kanskje du mener at han ikke har noe imot å bli nevnt i samme åndedrag som disse gigantene? Da bør du i tilfelle skrive det og legge den tyske originalen til side et øyeblikk. Eller kanskje han "føler et nært slektskap" med disse personene? Eller kanskje han "identifiserer seg med" disse personene?
Jeg ville ha skrevet:
Selvbevisst uttaler Mircea C?rt?rescu at han sammenlikner og identifiserer seg med disse høvdingene i rumensk åndsliv.
"Mener du at oversetterens oppgave er å forbedre teksten, fjerne unøyaktigheter og tvetydigheter som ligger i originalen? Det er ikke slik jeg oppfatter det. Hvis teksten er rar på tysk, skal den også være tilsvarende rar på norsk."
Dette er i høy grad veldig interessant. Og, ja, jeg prøver å belære deg litt, og hadde jeg vært deg, hadde jeg fulgt godt med i timen. (Oversettelsen din er dårlig.)
Oversetterens oppgave er i høy grad å forbedre originalen (selvsagt!) og fjerne unøyaktigheter og tvetydigheter. Dette gjør jeg, og mine kolleger, rutinemessig når vi oversetter. Det hender vi gjør forlaget oppmerksom på slike feil, men langt fra alltid. Det er ingen grunn til å henge seg opp i slike ting; man retter opp ting man ser er feil og forvirrende.
Det virker som om du ikke helt har forstått hva din oppgave som oversetter er. Din oppgave er IKKE å la dumheter, åpenbare feil og unøyaktigheter stå. Din oppgave er å levere en så god norsk oversettelse som mulig. Og er den enda bedre enn originalen - uten utilsiktede feil, klønet språk og rene tabber - (slik noen fremragende oversettelser er), så er det selvfølgelig å foretrekke framfor en slapp oversettelse der alt det dårlige, forvirrende og dumme blir stående på norsk også.
Mitt råd er at du langt oftere spør deg selv hva forfatteren kan ha ment. Du må ikke se deg blind på hva han har skrevet, hva som står i teksten. Meningen er nemlig også særs viktig - ja, i mange tilfeller viktigst.
Du kan ikke alltid forsvare (slik du gjør) uklare, tvetydige eller rare løsninger med: Ja, men det er sånn det står i originalen - når det er åpenbart at forfatteren har ment noe helt annet eller prøvd å uttrykke noe annet.
Du glemmer en viktig ting. Forfatterens intensjon er ukjent og utilgjengelig, med mindre man ringer og spør. Og selv da er det ikke sikkert han vet hva han mente. (Da jeg oversatte Nietzsche, var det uansett intet alternativ.) For oversetteren, i likhet med andre lesere, blir det alltid et spørsmål om fortolkning. Hvor mye skal man fortolke når man oversetter? Jeg har lagt vekt på å fortolke minst mulig, i minst mulig grad lagt til mine egne ord for å utfylle og utdype originalen. Så å bruke uttrykk som "de ypperste representantene for rumensk åndsliv" vil jeg lengst mulig unngå, så lenge frasen kan uttrykkes på en mer originaltro måte.
Måten C?rt?rescu slutter seg til disse nevnte minnesmerkene på, er ved å bygge bro mellom Romania og Tyskland, akkurat som de gjorde, blant annet ved å oppholde seg mye i Tyskland. Det er implisitt i teksten, men kanskje ikke så lett å se når man studerer setning for setning. Her mener jeg at din løsning fører til altfor mye fortolkning og overforklaring.
Viktig å huske er det også at originalens unøyaktigheter og tvetydigheter kan være tiltenkt fra forfatterens side, spesielt hvis man befinner seg i skjønnlitterære eller filosofiske trakter. Hvis man oversetter f.eks. Nietzsche til norsk, kan man ikke begynne å viske ut hans mange tvetydigheter for å skape godt departementsnorsk. De må være med, der det lar seg gjøre, for Nietzsche kan ha villet si noe med sin stil, antyde noe mellom linjene, skape en assosiasjon som subjekt-verbal-objekt-formen ville vært lukket for.
Alt det du skriver ovenfor, er for så vidt riktig. Men intet av det forsvarer feilene og de dårlige løsningene jeg har påpekt i oversettelsen din. De ligger på et helt annet, mye lavere nivå.
Jeg skjønte utmerket godt Stians oversettelse. Men med vrangvilje og erfaring som oversetter av røverromaner, er det ikke rart at Roar føler trangen til å paternalisere. For ham er det minste felles multiplum for alle penga.
Og dét sømmer seg sikkert i underholdningslitteraturen han jobber med, men for Vagants publikum er det neppe like interessant. Den gemene hop leser ikke Vagant.
Vel, her er det tydelig at Stians løgner og vrøvl (de siste to årene) har fått "gjennomslag", og dette er en av grunnene til at jeg blir litt irritert på denne fyren, eller kanskje jeg heller skulle si sjarlatanen; Landgaard er nemlig ikke oversetter.
Oppklaring - ytterst motvillig: Jeg har ikke bare oversatt "røverromaner", men også mange høylitterære verker, samt 25 fagbøker (av betydelig lengde, noen på over 1000 sider). Landgaard har ikke oversatt en eneste bok på et mainstream norsk forlag (jeg betrakter ikke Spartacus som mainstream; det er et ganske perifert forlag). Så hvorfor kaller han seg oversetter? Det er en hån mot oss som har vært i denne bransjen i mange år og har over hundre bøker bak oss. Man bør minst ha oversatt to bøker på et anerkjent forlag for å kunne kalle seg oversetter. Og det er jeg ikke alene om å synes.
Jeg har også i flere år oversatt for næringslivet, der jeg har medisinsk teknologi som spesialfelt. Og her stilles det nok atskillig høyere krav enn det "Vagant" stiller. Det samme gjelder for så vidt også for "røverromanene" du sikter til. Hos Cappelen Damm ligger listen atskillig høyere enn hos "Vagant".
Her er et lite utdrag fra en artikkel jeg nylig oversatte for et medisinsk tidsskrift:
The Biosense Webster Deflectable Tip Electrode Catheter has been designed to facilitate electrophysiological mapping of the heart. The catheter has a high-torque shaft with a deflectable tip section containing an array of platinum electrodes that can be used for stimulation and recording. Several tip configurations are available. (Standard curve types are identified by a color band on the shaft near the proximal end – see catalog.) The catheter is equipped with Electronically Erasable Programable Read Only Memory (EEPROM) which is used to store unique catheter identification information. CARTO® EP Navigation Systems equipped with Auto ID Technology can access the stored information and automatically recognize the catheter information.
A piston in the hand piece is attached to an internal puller wire which changes the radius of curvature. When the piston is pushed forward with the thumb knob, the radius of curvature is reduced; when the thumb knob is pulled back, the radius of the curvature is increased until the tip section straightens. The high-torque shaft allows the plane of the curved tip to be rotated to facilitate accurate positioning of the catheter tip at the desired site.
The catheter is indicated for electrophysiological mapping of cardiac structures; i.e., stimulation and recording only.
The Biosense Webster Deflectable Tip Electrode Catheter has not been shown to be safe and effective for electrical ablation or for use in the coronary vasculature other than the coronary sinus ostium. Use of the catheter may not be appropriate for patients with prosthetic valves. A relative contraindication for cardiac catheter procedures is active systemic infection.
A number of serious adverse reactions have been documented for cardiac catheterization procedures including pulmonary embolism, myocardial infarction, stroke, cardiac tamponade, and death. The following complications associated with cardiac catheterization have also been reported in the literature: vascular bleeding, local hematomas, thrombosis, AV fistula, pseudoaneurysm, thromboembolism, vasovagal reactions, cardiac perforation, air embolism, arrhythmias, valvular damage, pneumothorax and hemothorax.
Atikkelen er på 10 sider.
I slike tilfeller er det faktisk et spørsmål om liv eller død at oversettelsen er korrekt. Ellers vil kirurgen bruke utstyret feil.
Mange tekniske beskrivelser i de såkalte røverromanene du sikter til, er vel så kompliserte. Les for eksempel "The Moscow Vector".
Så får vi komme tilbake når du, Iskariot, og Landgaard, har lyst til å lære mer om oversetting og godt norsk.
(Oversettelsen av ovenstående kommer i morra. Og i motsetning til Landgaards spede forsøk på å leke oversetter i Vagant, vil denne oversettelsen være 100% korrekt og særdeles god. Noe annet aksepteres nemlig ikke, i motsetning til alt kløneriet Vagant godtar.)
God påske, suckers.
Så så, tjukken. Du klarer helt fint å skape deg fiender uten min hjelp. Din konfliktsøkende natur, problemer med sivilisert kommunikasjon og kroniske mindreverdighetskomplekser gjør jobben bedre enn mitt såkalte vrøvl noensinne ville kunne klare.
Etter det jeg vet, har jeg ingen fiender. (Ikke har jeg noen venner heller, men det er et bevisst valg.) Jeg er heller ikke spesielt konfliktsøkende (men jeg svarer iblant på kritikk og løgner), jeg vrøvler aldri (vis meg et eksempel på det), og de som ønsker å se at jeg ikke er tjukk, kan ta en tur til hjemmesiden min eller til Facebook.
Sivilisert kommunikasjon? Jeg er ytterst sivilisert mot dem som er sivilisert mot meg. Og når det gjelder mindreverdighetskomplekser... tja, du har jo vært en av dem har hevdet at jeg er stormannsgal og slike ting...
Poenget er bare: Jeg gjenkjenner amatører når jeg ser dem. Og når det gjelder oversetting, er du en amatør. Det ser jeg med en gang. Og det liker du særs dårlig. Det er atskillig morsommere for deg, og den lille fanklubben din, å snakke om "røverromanene" jeg skal ha oversatt, osv.
Og gjør du det, vil du få motstand fra meg.
Fortsatt god påske.
Fortsatt god påske, Roar.
Å, ja, det var den oversettelsen...
Biosense Webster elektrofysiologisk kateter med bøyelig tupp er konstruert for å gjøre det enklere å foreta en elektrofysiologisk kartlegging av hjertet. Kateteret har høymomentskaft og bøyelig tupp forsynt med platinaelektroder som kan brukes til stimulering og registrering. Flere tuppkonfigurasjoner er tilgjengelig. (Standard kurvetyper identifiseres med et fargebånd på skaftet nær proksimalsenden – se katalog.) Kateteret er forsynt med Electronically Erasable Programable Read Only Memory (EEPROM), som brukes til å lagre spesiell kateterinformasjon. CARTO® EP navigasjonssystem utstyrt med Auto ID-teknologi har tilgang til denne lagrede informasjonen og finner den automatisk.
Et stempel i håndsettet er festet til en indre drakabel som endrer krumningsradius. Når stempelet skyves forover med tommelknappen, reduseres krumningsradius. Når tommelknappen dras bakover, øker krumningsradius til tuppen retter seg ut. Høymomentskaftet gjør at det bøyde tupplanet kan roteres slik at plasseringen av katetertuppen på det ønskede stedet blir mer nøyaktig.
Kateteret indikeres for elektrofysiologisk kartlegging av kardiale strukturer, dvs. bare for stimulering og registrering.
Biosense Webster elektrofysiologiske kateter med bøyelig tupp har ikke vist seg å være trygt og effektivt for elektrisk ablasjon eller for bruk i andre koronare årer enn i koronarsinusåpningen. Kateteret egner seg ikke for pasienter med kunstige hjerteklaffer. En relativ kontraindikasjon for kardiale kateterprosedyrer er aktiv systeminfeksjon.
Det er dokumentert mange alvorlige, negative reaksjoner under kardiale kateteriseringsprosedyrer, inkludert lungeembolisme, hjerteinfarkt, slag, hjertetamponade og død. Følgende komplikasjoner knyttet til kardial kateterisering er også rapportert: vaskulære blødninger, lokale hematomer, trombose, AV-fistel, pseudoaneurisme, tromboembolisme, vasovagale reaksjoner, kardial perforering, luftembolisme, arytmier, skade på hjerteklaffer, pneumotoraks og hemotoraks.
En skikkelig røverartikkel, med andre ord.
"Hos Cappelen Damm ligger listen atskillig høyere enn hos “Vagant”."
Hvem er det som utgir Vagant igjen ...?
Vagant er SPONSET av forlaget Cappelen Damm og mottar støtte fra Bergen kommune, Norsk kulturråd og Fritt ord. Så vidt meg bekjent, er det aldeles ikke Cappelen Damm som utgir Vagant.
Prøv igjen, Iskariot. Eller kanskje du skal bruke sølvpengene dine på andre ting enn å spre vås og løgner i Landgaards ellers utmerkede blogg?
Landgaard, som også ELLERS er en flink og hyggelig fyr, har i lang tid vist en nokså nedlatende holdning overfor mitt virke både som forfatter og oversetter - til tross for at han selv neppe har rett til å kalle seg verken det første eller det siste.
Det er derfor helt på sin plass at han her, omsider, får sitt pass påskrevet. Min faglige kritikk er dessuten saklig og helt korrekt og betimelig i sitt innhold.
For øvrig skal du (og Judas-gutten din) her få en utfordring, Landgaard. Gå til hjemmesiden min, betal 69 kroner og last ned den nye pocketversjonen av Magellans kors. (Si fra hvis det er noe teknisk som svikter. Ingen andre har kjøpt MK som e-bok før, så jeg vil gjerne ha tilbakemelding på systemet.)
Du skriver jo så mye negativt og nedlatende om krim... Ok, les boka (eller bla gjennom den; du gidder vel neppe å lese den), og greier du å finne EN klisjé eller ETT eksempel på dårlig og klønet språk (der det ikke er åpenbare stilistiske grunner til det), skal du få tilbake det dobbelte av hva du betalte for boken.
Og du må gjerne komme med eksemplene dine her i bloggen.
Tar du utfordringen?
Interessant diskusjon dere har her, gutter.
Roar: Du må huske at Stian bare har oversatt én bok (med godt resultat) og en god del mindre skriftstykker, som det ovenfor. Han er naturligvis ikke like dreven som deg, og da fremstår han gjerne som en amatør i dine øyne, og det er greit nok. Han er jo det, for så vidt, all den tid han ikke lever av sitt oversettervirke. Det er mer å regne som en biinntekt, eller hobbysyssel. Jeg er ikke enig i det med å forlate leiligheten, og så er det selvsagt visse andre elementer som kan diskuteres, men det er ikke interessant her. Jeg er enig i det du sier om bakekjedene, og jeg synes også at Grunewaldskogen er en elendig løsning. Det turde holde lenge med Grunewald, eller i verste fall "skogen Grunewald".
Når det er sagt, synes jeg at du skal jekke deg ned et par hakk i forhold til egen fortreffelighet. Den utfordringen din er jo ensbetydende med at du forplikter deg til å gi Stian og "Judas-gutten" 69 kroner hver. Du må huske på at JEG har lest makkverket ditt, og som kjent ble jeg alt annet enn imponert. I likhet med forfattere flest, prøver du å lage tegnefilm, og du skaper gode tegneseriefigurer. Problemet er at du ikke klarer overgangen fra strek til film. Det er der det skorter for deg.
God påske forresten!
Roar forplikter seg faktisk til å gi oss 138 kroner hver, i hvert fall meg.
Per nå tar jeg dog ikke utfordringen. Disse "åpenbare stilistiske grunnene" kan åpenbart diskuteres minst like heftig som de ulike oversettervalgene her, og noe sier meg at Roar og jeg aldri vil bli enige, og at det hele vil forfalle til den sedvanlige drittslengingen. Denne penislengdemålingen Roar alltid legger opp til overfor alle som ikke umiddelbart bøyer seg for hans visdom, kan tidvis være morsom, men i moderate mengder, ellers blir man kvalm.
Selv om faglig kritikk i og for seg er bra, turde det også være tillatt å være uenig uten at man skal trekke inn det Roar selv ofte refererer til som "gammelt grums". At Iskariot, som sannsynligvis er identisk med Slemmingen, Satan, Yvonne og alle disse andre identitetene, kaller Roar en oversetter av røverromaner, snur altså godeste herr Sørensen over på meg, enda jeg ikke hadde nevnt et ord om det nå, nettopp fordi jeg ikke ønsket å underkjenne Roars kompetanse på et slikt grunnlag, men derimot ta hans innvendinger på strak arm. (Det var Mettebergsommann som første gang kom med røverromanbeskyldningen, tror jeg, og jeg har muligens sagt det én gang.) Stilt overfor disse besynderlige forsvarsmekanismene er det ikke rart jeg tyr til psykologisering to kommentarer opp.
Roar har nå, senest i kommentarene under nobelprisinnlegget sitt på Litteraturbloggen, som jeg ikke har orket å svare på ennå, rett og slett fordi det blir som å fylle danaidenes kar, snudd om på røverromanbeskyldningen og kaller meg liksomforfatter og skinnoversetter så snart han har en eller annen høne å plukke med meg. Det er ikke viktig for meg å retortere. Men denne typen adferd gjør likevel at jeg mister lysten til å inngå i seriøse diskusjoner med vedkommende. Man kjenner sine pappenheimere.
Fortsatt god påske, Roar og Ken! Og til deg også, Iskariot, hvis du da ikke har hengt deg allerede.
Jeg har lest utdrag fra Magellans Kors, såvel som andre tekster fra Sørensens hånd. Derfor har jeg ikke noe behov for å lese mer. Jeg er nemlig så konform at jeg prioriterer god litteratur.
"Fortsatt god påske, Roar og Ken! Og til deg også, Iskariot, hvis du da ikke har hengt deg allerede."
He-he. Takk, det samme.
Stian: Han forplikter seg til å gi dere 69 kroner hver, slik jeg skrev. Dere betaler 69 kroner for boken, han gir dere 138 kroner tilbake, ergo betaler han 69 kroner av egen lomme. Dere får altså 69 kroner hver for å lese boken og komme med slike eksempler som han etterlyser. Jeg skjønner godt at dere ikke tar utfordringen, for det er en elendig timesbetaling. Dessuten er boken stundevis så dårlig at man får lyst til å henge seg for å få slutt på elendigheten.
Jeg snakker altså her om den reviderte pocketversjonen som kan lastes ned fra hjemmesiden min, ikke om hardcoverutgaven. Selv om visse elementer i dette forumet har problemer med å uttrykke seg skriftlig, forutsetter jeg jo at folk i det minste kan lese, selv om Ken og Judas later til å ha problemer med det også.
Magellans kors ble nesten i sin helhet skrevet da jeg var syk, veldig syk. Juritzen forlag hadde på denne tiden ingen spesielt høy, litterær kompetanse, derfor ble mange ting i MK stående, ting som burde vært skrevet om og strøket, ting et større og mer seriøst forlag nok ville ha ryddet opp i.
Nå er altså alt dette rettet opp, av meg, i frisk tilstand, 50-60 sider er redigert vekk, plottet er forenklet og boken er blitt mye bedre. Håpet mitt er at et stort forlag (samtaler er i gang) vil utgi den i pocket over påske eller til sommeren, i tillegg til den nye romanen jeg holder på med, Kirot Avenue.
Derfor slenger jeg ut denne utfordringen. Som Stian selvfølgelig i kjent stil reduserer til måling av penislengde, osv. Fordi han er livredd for å tape 69 kroner, og fordi han er livredd for å bli avslørt som den sjarlatanen han - muligens - er. (Det krampaktige "forsvaret" hans av Fauske-løsningene han har valgt i den "monstrøse" oversettelsen, får meg jaggu til å lure på om jeg sitter her og kaster bort tiden på rene amatører og noksagter.)
Jeg kan lese, Roar. Du skrev "den nye pocketversjonen". Stod ingenting der om at den var kraftig revidert. Om du har slettet store deler av originalmanuset og fikset de mest håpløse partiene, tror jeg at det kan bli riktig så bra, alt tatt i betraktning.
//Roar har nå, senest i kommentarene under nobelprisinnlegget sitt på Litteraturbloggen, som jeg ikke har orket å svare på ennå, rett og slett fordi det blir som å fylle danaidenes kar, snudd om på røverromanbeskyldningen og kaller meg liksomforfatter og skinnoversetter så snart han har en eller annen høne å plukke med meg. Det er ikke viktig for meg å retortere.//
Grunnen er at du de siste to årene, Stian, gjennom diverse hint, henvisninger, sarkasmer og nedlatende kommentarer, har bestrebet deg nærmest til det absurde og komiske på å meddele verden at jeg "bare" er krimforfatter og oversetter av spenningsbøker og "røverromaner", dvs. underholdningslitteratur. Og nå virker det som om noen faktisk har begynt å tro på vrøvlet ditt. Skit og løgner har en tendens til å feste seg over tid.
Hvorfor kaller du meg ikke faglitterær oversetter i stedet - jeg har tross alt oversatt 25 fagbøker? Eller skjønnlitterær forfatter? Jeg har tross alt utgitt tre skjønnlitterære romaner på anerkjente forlag. Alle tre er kjøpt inn til bibliotekene. To av dem har fått svært gode anmeldelser. Du påsto til og med en gang hardnakket at jeg ER krimforfatter, ingenting annet.
Hvorfor du gjør dette? Hvorfor klysa Metteberg gjør det? Jo, fordi du/dere, i likhet med den hjelpeløse skribentkrøkka Lerum, synes det er greit å hovere, pisse på og prøve å latterliggjøre meg. Dette skinner gjennom i nesten alt du skriver, nå sist under "nobelinnlegget" mitt. Akkurat som det skinner gjennom hos Lerums skit.
Derfor har jeg bestemt meg for ikke å gi deg gratis pass lenger. Skriver du løgner og nedlatende piss om meg, får du finne deg i at jeg "retorterer" (rart at du ikke selv innser hvor klyset du er med sånne arkaiske tomsingord). For det er ikke noe annet jeg gjør. Lunten min brenner ikke i all evighet. Av meg får alle til slutt som fortjent.
Du er paranoid. Det er merkelig, egentlig, at du omtrent er den eneste i hele dette miljøet som konstant går rundt og gnåler om hvor ille alle er, spesielt mot deg. Og denne konspirasjonsteorien tar du med deg overalt hvor du beveger deg. Det er dette som er grunnen til at jeg ikke gidder å vie mer av min energi på deg enn høyst nødvendig. Dette "de to siste årene"-preiket er fri fantasi som fullstendig ignorerer dine egne sarkasmer, henvisninger og nedlatende kommentarer om meg og en haug andre personer.
Nei, drass deg tilbake til Litteraturbloggen og søk anerkjennelse der isteden. Denne psykosen din gidder jeg ikke å delta i.
Jeg er ikke ute etter "anerkjennelse" når jeg skriver blogginnlegg eller kommentarer. Da ville jeg ikke ha skrevet noe som helst i FB eller LB, eller her. (Er det flere enn 50 personer til sammen som klikker og leser disse bloggene?) Jeg skriver i disse bloggene for å glede andre. Da er det trist at det skal være noen som konsekvent ødelegger skrivegleden med nedlatende kommentarer og rene løgner, slik Lerum, Metteknut og du nærmest har hatt for vane å komme med de siste årene.
Når det blir for mye av slikt, reagerer jeg til slutt. Spesielt når det kommer fra folk (les: deg) som aldri har utrettet noe som helst på det litterære planet. Vis litt respekt (for eksempel ved å unngå å spre feilinformasjon), så får du massevis av respekt tilbake.
Bare din generelle nedlatenhet overfor og hånlige holdning til krimsjangeren, er til å bli passe kvalm av.
Er fullstendig målløs over denne kukmålingen.
Ellers ville jeg bare si et det var en interessant artikkel, veldig bra at Vagant gir oss muligheten til å lese slikt på norsk.
Bharfot: Selv om dette bare er en sidestråle av kukmålingen på Litteraturbloggen og tidligere Forfatterbloggen, hvor man nok må ha vært fast inventar for å forstå det som foregår her, blir det likevel altfor mye iblant, og jeg ønsker ikke at dette pisset skal fylle opp bloggen min til vanlig.
Vagants innsats på dette området er fenomenal. Helt enig. Nye artikler annenhver mandag.
Noen av det du kaller "piss", Landgaard, er det andre må betale tusener av kroner for å lære. Du får det gratis. Hva om du sier takk i stedet?
Nå skal jeg kikke litt på den andre oversettelsen din. Kanskje Bharfot også burde følge med i timen i stedet for å snakke om "kuker" og den slags.
Det er tross alt litteratur vi snakker om her. Det er ikke likegyldig hvordan den formidles og uttrykkes, selv om det later til at d'herrer Landgaard, Bharfot, Iskariot og Mr. Jensen mener det. Det burde stilles visse krav til et blad som Vagant, som attpåtil får offentlig støtte.
En tysker tenker ikke på en grønn skog når han leser "Grunewald", for "grun" er ikke det samme som "grün". Bare etymologisk, muligens, men det tenker man ikke på når man sier det, så hvordan kunne Roar oversette det til Grønneskogen?
Enig med Stian her. Ser ikke poenget til røveren Roar. Tror han føler seg underlegen. 'Magellans' er jo pinlig i forhold til 'Herrer' og nå har han også vist at Stian er en bedre oversetter. Hvem vil vel at oversetteren, lusa, skal tolke mesteren, forfatteren? Hva om oversetteren er en idiot? som ikke forstår?
... så Roar Sørensen redder også liv med sine oversettelser av legetidsskrifter. Oh, my God! Patetisk, fikk nettopp en helt ny og ukjent bunn.
Khark: Patetisk hadde det virkelig vært om jeg på noe punkt hadde tatt feil i mine vurderinger og min kritikk av Landgaards oversettelse. Men det gjør jeg altså ikke.
Så... da kan man enten lytte og lære, slik Landgaard nok har gjort (dummere enn det er han neppe), eller man kan gjøre som du gjør: Skrive noe veldig dumt og håpe at noen skal fnise litt av det.
Roar: nok en desperat sprell fra en litterær tannpirker. Du er så uinteressant at jeg nesten ikke engang gidd
"En sprell" (sic!) og "gidd" (sic!). Åpenbart at du ikke engang gadd skrive ferdig setningen. Og slike noksagter skal kritisere andre og kalle dem for litterære tannpirkere? Det er knapt så man tror det man leser.
Jeg forstår hva du mener, Knark, men det bildet du har valgt, er feilslått. En tannpirker er nemlig et nyttig verktøy.
Ken Jensen: Ikke en litterær tannpirker. Den er bortimot like nyttig som en litterær susp.
Det er bruken av 'litterær' her som er den virkelige killer'n
Khark: Vi får høre hva den litterære ekspertise sier (og da tenker jeg på Roar).
Stympere som oss kan ikke uttale seg om litteratur. Det formoder jeg at du er enig i.
absolutt!
Det er kun litterære stympere og tøysete noksagtere strippet for talent og kreativ forståelse som fortjener å uttale seg i slike betente saker som det vi drøfter her. Jeg frykter likevel at hobbyoversetter og krimklovnen Roar 'azi' Sørensen og hans flammende misunnelse ovenfor bloggens elitære eier og hans oveerlegne talent innen pennekunsten, vil fargelegge mannens allerede vaklende dømmekraft i en slik grad at også hans fremtidige uttalelser faller for døve ører og sender leseren inn i en slags selvforskylt komatøs tilstand der det å høre ovenfornevnte lufte sine massive mindreverdighetskomplekser, åndelige fraværenhet og all sin litterære underlegenhet i det offentlige rom betyr like lite som varmt piss, ferskt i fra pikken til ei pungrotte.
Khark: Jeg synes at "krimklovnen" var en morsom og for så vidt passende beskrivelse av Roar. Han skal ha all honnør for at han våger å være en klovn. Dog, å kalle ham hobbyoversetter er å dra din aversjon mot ham altfor langt. Han har faktisk dette som levebrød, og han er helt sikkert veldig dyktig; det er en grunn til at han stadig får oppdrag.
Vel, nå har krimklovnen klovnet seg til to kontrakter pluss to solide forskudd hos Piratforlaget (pocketutgave av MK og ny roman). Ja, røver- og hobbyoversetteren har også en bok på 650 sider til oversettelse for CD. Også med kontrakt og forskudd, selvsagt. Og sannelig min hatt overførte ikke Oversetterforeningen for noen uker siden 40 000 i stipend til klovnen.
Og, som om ikke dette skulle være nok, jaggu pøste ikke Juritzen også nylig inn 68 000 kroner til for div. salg av MK, som nå nærmer seg 2000 eks. over disk.
Så, vel, muligens er det likevel hakket bedre å være komatøs krimklovn og hobbyoversetter enn kummerlig bokhandelansatt.
Mvh,
Azimut (krimklovn, hobbyoversetter, m.m.)
Gratulerer, Roar. Dette høres lukrativt ut. Vi må alle fabrikkere vår egen kake i håp om å kunne slutte oss til de litterære minnesmerkene vi ser opp til.
Det er jo bare rett at røveroversetteren skulle havne på Piratforlaget.
Gratulerer, Roar! Dette unner jeg deg. Dagens gladnyhet.
Levde du på 1830-tallet fikk du åndskonflikt i bunden form i Morgenbladet. I 2010 får vi løse tøyler og skruer i kommentarfelt. Framtida er atter igjen så lys at vi må på med solbrillene.
Er det Birger Ruud som snakker?
http://poetrixx.wordpress.com/siste-fra-andre-blogs/