I siste utgave av tidsskriftet Prosa (2/2022) har jeg et essay om anakronismer i oversettelser, hvordan de har blitt håndtert i en håndfull tekster, og hvor langt man bør gå for å tekkes et moderne publikum.
Essayet kan så langt kun leses i papirutgaven, men det er mulig å ta en sniktitt på teksten på Instagram.
En augustdag dukker en enorm stjerne opp på himmelen, og folk reagerer med vantro og undring. I tillegg akkompagneres den astronomiske begivenheten av en rekke besynderlige fenomener på jorden, både ute i naturen og dypt inni menneskesinnet.
Ansats til et spennende flettverk av menneskeskjebner på terskelen til dommedag
Siden koronafarsotten begynte, har jeg ikke skrevet noe her, bortsett å annonsere nye oversettelser gjort for Vagant. Skrivetørken har flere årsaker, men den kanskje viktigste er at blogging føles som å rope ut i det store intet, med mindre man har en etablert leserkrets. De fleste privatdrevne blogger tørket inn da de sosiale mediene flommet inn over landet, med et hederlig unntak for rosabloggere og influencere av ymse art.
Ved det evangeliske akademiet i Hofgeismar ble det fra fredag 18. til søndag 20. oktober arrangert et seminar i tilknytning Norges status som gjesteland ved årets bokmesse i Frankfurt: Der Traum in uns:Länderporträt Norwegen.
Sammen med foredragsholdere og musikere ble også tre forfattere invitert til å lese fra sine bøker: de to norske forfatterne Tore Renberg og Roy Jacobsen samt den tyske forfatteren Karin Nohr, som har skrevet Kieloben, en roman om en tysk-norsk familiehistorie med røtter i 2. verdenskrig.
Jeg hadde også tenkt meg dit som gjest etter at jeg hadde besøkt bokmessen i Frankfurt, hvor jeg aldri hadde vært før. Så ble jeg plutselig invitert til å lese isteden, siden Tore Renberg hadde måttet melde avbud. Dermed ble seminarprogrammet for lørdag seende slik ut:
Evangelische Kirchenkreis Wittgenstein, som var vertskap for arrangementet, har også omtalt opplesningen Karin Nohr og jeg gjorde i Bad Berleburg onsdag 2. oktober. Med forfatterens tillatelse gjengir jeg herved den tyske artikkelen på norsk.
Abenteuerdorf Wittgenstein: Lite håp i de første setningene
Jens Gesper / Evangelische Kirchenkreis Wittgenstein, 2. oktober 2019
To forfattere med to verker på en "Literaturpflaster"-opplesning - det er sjelden kost. Og i begge tilfeller spiller musikk og fare en rolle.
"Mitt liv har spilt fallitt." Den første setningen Stian M. Landgaard leser på "Literaturpflaster" i Abenteuerdorf Wittgenstein, er det lite håp i. "Jammen gjorde det vondt." Også den første setningen i første kapittel av Karin Nohrs roman Kieloben, som her blir presentert, er det lite glede i.