Kategori: Fra livet

I kjølvannet av "Lenzer-Heide-fragmentet" har jeg funnet det for godt å legge ut en artikkel jeg publiserte i Morgenbladet høsten 2003. Den er et svar på Helge Jordheims bokanmeldelse av Nietzsches Antikrist, som kom i norsk utgave det året.

Artikkelen heter "Den misforståtte Nietzsche" og kan bivånes her.

Jeg har i dag lagt ut min halvannet år gamle oversettelse av "Lenzer-Heide-fragmentet", som er en rekke betraktninger Friedrich Nietzsche skrev ned om den europeiske nihilismen da han besøkte Lenzer Heide i Sveits i 1887.

Denne oversettelsen ble publisert i tidsskriftet Agora 1/2 2005 og kom altså på markedet i juni i fjor. Stilen er veldig knapp, lite forseggjort, men typisk nietzscheansk i sine uthevinger og poengterte påstander. Jeg la vekt på å oversette teksten tett opp til den notatformen Nietzsche brukte, selv om dette gikk på bekostning av leselighet.

"Lenzer-Heide-fragmentet" la grunnlaget for Moralens genealogi, som Nietzsche skrev litt senere den sommeren for 119 år siden, og som inneholder en gjennomgripende demystifisering av den kristne moralen.

Dette er jo forfatterens dröm. Aa kunne sitte inne paa en mörk, rökfylt cafe i et fremmed land langt, langt hjemmefra og skrive sine romaner. Saa her sitter jeg, paa Internetcafeen Matrix i Magdeburg, Tyskland, noen mil sörvest for Berlin. Med tysk tegnsett. Og skriver. Men jeg skriver ikke roman, jeg skriver heller litt blogg.

Det har forövrig värt litt av et opphold her. For noen dager siden maatte jeg sykle rundt i hele byen med mitt manus paa sykkelbrettet (ikke i papirform, men paa en USB-flashdisk) paa leting etter et sted som hadde Internet og USB-tilgang, slik at jeg kunne sende manuset til min redaktör i Norge.

Alt har sin sjarm, men det skal bli godt aa komme seg hjem til "fasilitetene", for aa si det slik.

En viss Tarepus har postet en festlig kommentar til forfatteryrket på Olaug Nilssens blogg:

Ta bussen? Dere forfattere lever herrens glade dager. Rike og berømte uten en bekymring i verden. Egne kokker og tjenere som tar seg av dagliglivets trivialiteter mens der blir kjørt rundt i limousine med disco på sorroundanlegget og champagne i kjøleren. Og vet du hva? Dette kan jeg faktisk leve med, en helt vanlig gråtass som meg. Det som sjokkerer meg mest er at dere ikke skriver bøkene deres selv. Mens dere seiler på ustøe føtter gjennom jet-set livet, sitter vennesele globiat-roboter hjemme i klesskapet (av alle steder!) og skriver bøkene deres. Og når dere "forfatterne" kommer hjem i bakrus etter måneder med utsvevende narkofyllagruppeerotikk, ligger manuskriptet fiks ferdig på mahognipulten i herskapsboligen. Det eneste dere bidrar med selv (ved siden av å sende tjeneren ut på kjøkkenet etter en kopp te), er å sette deres eget navn på omslaget (sleipinger!). For et slaraffenliv. For noen heldiggriser!

Posted by Tarepus at April 21, 2006 10:16 EM

Jeg starter et prøveprosjekt i dag. Inntil videre vil det være mulig å kommentere innlegg uten å være registrert bruker. Jeg anbefaler likevel alle om å registrere seg. Når du er registrert, kan ingen kommentere i ditt navn. Derfor -- trykk Registrer et sted på denne siden og bli et ærverdig og fullverdig medlem av denne bloggens kommentatorkoteri.