Kategori: Fra livet

Nå har jeg i halvannen uke eksperimentert med å legge eldre innlegg på toppen av bloggen, gi dem en renessanse jeg mener de fortjener. Jeg skal nå adressere situasjonen og nevne en bestemt reaksjon jeg har fått på det.

Det første innlegget jeg la ut, "Du onanerte i boka di, og jeg ble kvalm av deg", lå ute i tre dager, men fikk ingen nye kommentarer og ikke så mange lesere heller. Riktignok hadde innlegget 17 kommentarer fra før, så det kunne kanskje sies å være et "ferdigdebattert" innlegg.

Dernest topplasserte jeg "Om sannhet og løgn i en metalitterær forstand" i noen dager. Det innlegget var ukommentert fra før av, og her er det hittil kommet seks kommentarer - blant annet har den eminente Arthur Mogens Sørensen trukket veksler på innlegget i forhold til egen skrivning - og debatten er ikke nødvendigvis over ennå.

Det siste innlegget jeg har lagt ut i renessanseboksen, er "Er min litteratur skjult?" Det har fått 13 unike treff, men ingen kommentarer så langt.

I går fikk jeg en e-post fra en medblogger som av og til kommenterer her. (Dersom han ønsker å bekjentgjøre sin identitet, regner jeg med at han kommenterer dette innlegget. :)) Hans reaksjon på renessansebloggingen er svært negativ. Han skriver blant annet:

Hva vil vi ha av en blogg? Blogginnlegg. Øverst. Nye blogginnlegg. Ikke gamle.

Hva får vi nå av landgaard.no? En "nyhet" om at gamle blogginnlegg får renessanse. Denne "nyheten" kan ikke kommenteres og kan derfor heller ikke angripes på siden. Jeg tror du ville fått en del kommentarer. Slik det er nå, må man bla nedover for å finne nye innlegg. Man får historie øverst. De færreste av blogglesere har en voldsom forkjærlighet for gamle artikler, nettnostalgi eller hva man skal kalle det. Jeg vet at du digger det. Jeg tror du bommer grovt på publikum.

Jeg satt en hel natt for å implementere renessansefunksjonen, så jeg har lyst til å prøve den ut en stund til. Grunnen til at jeg gjorde dette, kan vel oppsummeres i følgende punkter:

1) Jeg har ikke alltid tid til å skrive nye innlegg, men jeg vil gjerne holde bloggen oppdatert med et eller annet. Noen poster YouTube-filmer hver dag, noen legger ut "dagens sitat".

2) Det er mange gode innlegg i bloggens arkiv som sjelden eller aldri vil bli lest, for flere av mine nåværende bloggjester fulgte ikke bloggen da de ble skrevet. Jeg ønsker å trekke disse frem til glede for dem.

Det jeg riktignok er litt misfornøyd med, er at renessanseinnlegget tar litt mye plass og derfor skyver det nyeste innlegget et stykke ned på siden, spesielt på skjermer med lav oppløsning. Med det bloggtemaet jeg kjører nå, Golden Grey, er det lite å gjøre med det, og jeg har overhodet ikke lyst til å bytte tema.

Spørsmålet er nå hva mine øvrige lesere synes. Renessanseinnlegg eller ikke? Kommentarfeltet er fritt.

Lister er den nye estetikken, stadig ifølge Kjærstad. Så her er min liste over bøker jeg fullførte i 2009. Her er tilsvarende liste for 2008 og 2007. I år skriver jeg bøkene opp i kronologisk istedenfor omvendt kronologisk rekkefølge, så vi begynner i januar.

1. De skrekkelige barna (1929) Forfatter: Jean Cocteau

Denne boken ble meg anbefalt av Elin Munkerud julen 2008, og jeg leste den rundt årsskiftet. Les Enfants Terribles handler om et ungt søskenpar, Elisabeth og Paul, som vokser opp isolert fra omverdenen, men når tosomheten blir forstyrret av en jevnaldrende gutt og jente, skjer det uhyggelige ting.

(Fullført 5. januar)

2. Rand (1990) Forfatter: Jan Kjærstad

En av Kjærstads pre-wergelandske bøker som jeg ikke hadde lest, og som jeg plukket opp på impuls. En merkelig bok som handler om en morder som til slutt etterforsker sine egne forbrytelser. Ikke helt på høyde med den kompositoriske storslagenheten i senere bøker, men en bisarr nerve og umiskjennelig kjærstadsk seksualakrobatikk hele veien.

(Fullført 11. januar)

3. Mysterier (1892) Forfatter: Knut Hamsun

Fant denne boken på Fretex i 2005 og leste den med stor entusiasme den gangen. Siden jeg hadde Benoni- og Rosa-abstinenser fra 2008, måtte jeg bare pløye gjennom den nok en gang. Mannen i den gule regnfrakken er virkelig et evig mysterium, ikke sant, Nagel?

(Fullført 15. februar)

4. Steppeulven (1927) Forfatter: Herman Hesse

En klassisk dramatisering av en mann som kjemper med to sjeler i sitt bryst, den borgerlig-menneskelige og den naturlig-dyriske.

(Fullført 16. februar)

5. En folkefiende (1882) Forfatter: Henrik Ibsen

Alle snakker om Ibsens verdenslitterære betydning, men hvem leser ham? De fleste har vært innom Et dukkehjem på skolen, og det er det. I En folkefiende dramatiseres individets triumf over flertallstyranniet, og det kan aldri bli viktig nok, spesielt ikke for en som hadde et berømt sitat fra dramaet på sitt russekort: "Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene."

(Fullført 7. mars)

6. How Fiction Works (2008) Forfatter: James Wood

Etter at den tungt beleste Mettebergsommann nevnte denne boken i en bisetning, fattet jeg interesse. Wood favoriserer realisme i litteraturen, såpass husker jeg. Ellers er leseropplevelsen innhyllet i tåke akkurat nå.

(Fullført 11. mars)

7. Sult (1890) Forfatter: Knut Hamsun

Leste denne første gang i 1999, men var blitt så hektet på Hamsun at jeg måtte ta den frem igjen. Tror ikke det hadde noe å gjøre med at det var såkalt Hamsunår i 2009.

(Fullført 5. april)

8. Pan (1894) Forfatter: Knut Hamsun

Leste denne på videregående i 1995, men det var før jeg var blitt et litterært menneske, så denne klassikeren krevde omkamp. Forøvrig elsker jeg disse små pocketbøkene jeg kan ha med meg i lommen på bussen, på café, hvor som helst.

(Fullført 9. april)

9. Victoria (1898) Forfatter: Knut Hamsun

En ganske annen type roman enn Sult, Mysterier og Pan. En vakkert beskrevet kjærlighetshistorie hvor Hamsun inntar et ganske annet fokus enn i sine gal-ung-mann-bøker.

(Fullført 15. mai)

10. The Closing of the American Mind (1987) Forfatter: Allan Bloom

Første sakprosabok i 2009. Denne boken var et funn. Helt fantastisk beskrivelse av det kulturelle og intellektuelle forfallet i USA, et forfall som gjelder like godt hertillands og enda mer nå enn da. Har lyst til å skrive av lange passasjer og slenge dem ut på nettet.

(Fullført 2. juni)

11. Story: Substance, Structure, Style, and the Principles of Screenwriting (1999) Forfatter: Robert McKee

Begynte på denne boken i 2007, men leste den fra perm til perm først nå. Veldig mange interessante analyser av filmmanuskripter og tips til manusforfattere. Til en viss grad relevant for romanforfattere, men det er to forskjellige verdener, og de samme regler gjelder ikke alltid.

(Fullført 7. juni)

12. The Fountainhead (1943) Forfatter: Ayn Rand

Lånte og leste denne boken på norsk i 2004. Kjøpte og leste den på engelsk i 2009. Jeg har skrevet noen ord om den i "Ayn Rand, arketypene og idealismen".

(Fullført 18. juni)

Dermed kom sommeren, og min typiske uvilje mot lesning og skrivning i sol og varme satte inn. Det skulle gå noen måneder før jeg ble ferdig med neste bok.

13. Min kamp 1 (2009) Forfatter: Karl Ove Knausgård

Knausgård har jeg fulgt med på siden jeg leste Ute av verden (1998) i 2000. Jeg var spent på hva han skulle komme med i den mye omtalte Min kamp-serien på seks bind. At den skulle ta monopol på all litterær debatt denne bokhøsten, hadde jeg ikke forestilt meg. Jeg har skrevet litt om prosjektet i "Min kamp". (Nå, i januar 2010, er det ganske utenkelig å måtte presisere hvilken Min kamp man snakker om, slik jeg gjorde i oktober 2009, før hysteriet gikk gjennom taket.)

(Fullført 18. oktober)

14. Min kamp 2 (2009) Forfatter: Karl Ove Knausgård

Kanskje den skjønnlitterære boken som fenget meg mest i 2009. Jeg leste den på et par dager, mest fordi jeg ble rammet av en dyp identifikasjonsfølelse hele veien. Jeg skrev også mitt mest kontroversielle blogginnlegg noensinne om denne boken: "Min kamp 2".

(Fullført 13. november)

15. Brødrene Karamasov (1880) Forfatter: Fjodor Dostojevskij

Denne murstenen var et langtidsprosjekt jeg vel brukte noen måneder på. Jeg har vurdert å skrive noe om den, men finner det vanskelig å sette ord på dette enorme og tidvis ubegripelige monsteret, så vi går Wikipedia: Romanen handler om de tre brødrene Karamasov, som representerer tre ulike typer av ungdommer: Aljosja, den fromme troende, Ivan, den intellektuelle og tvilende og til slutt livsnyteren Dmitrij. Mordet på deres far, Fjodor Karamasov, danner rammen for romanen.

(Fullført 16. november)

16. Atlas Shrugged (1957) Forfatter: Ayn Rand

Også en mursten, men komponert etter screenwritingprinsippene Rand lærte i Hollywood, noe som gjør gjennomlesningen lettere. I denne boken finner objektivismens prinsipper sin endelige skjønnlitterære form, noe The Fountainhead kun var et preludium til. Denne romanen tenker jeg å skrive et blogginnlegg om, og når jeg så gjør, skal jeg linke til det herfra.

(Fullført 17. desember)

17. Min kamp 3 (2009) Forfatter: Karl Ove Knausgård

Siste knausbok i 2009. Den handler om barndommen og er etter min mening den minst interessante så langt. Likevel hadde den et sug i seg, spesielt i siste halvdel, hvor puberteten piffet opp historien litt. Tenker å følge tradisjonen med å skrive ett innlegg per Min kamp-bind, og når jeg får tatt denne episoden for meg, linker jeg til innlegget herfra.

(Fullført 30. desember)

18. The Art of Fiction (2000) Forfatter: Ayn Rand

Denne boken er basert på en rekke forelesninger om litteratur som Ayn Rand holdt i sitt hjem i 1958. Jeg leste den for første gang i 2002, og jeg vurderer å skrive et innlegg om boken. Link til innlegget vil da opprettes her.

(Fullført 31. desember)

Godtfolk, noe uhyrlig skjedde plutselig her i går. Idet jeg modererte noen spamkommentarer som lå i pendinglisten, forsvant alle ordinære kommentarer fra de siste seks månedene ut av bloggen min. Nå har jeg gjennom nitid rekonstruksjon og Googles buffersystem klart å gjenfinne de fleste kommentarene og satt dem inn igjen slik de så ut, og med korrekt dato.

De eneste kommentarene jeg ikke har fått gjenopprettet, er de tre som uppsalahansen skrev til innlegget "Historie på film - del 1" i begynnelsen av oktober. Dette skyldes at Google ikke har registrert dem ennå, og nå som jeg har rotet litt og forandret i bloggen, spørs det om de noensinne dukker opp.

Av den grunn hadde det vært fantastisk om herr Upp Sala-Hansen kom tilbake med nye kommentarer til innlegget i fall jeg ikke skulle evne å gjenopprette de gamle.

For at dette ikke skal skje igjen, har jeg innført en rekke sikkerhetstiltak i form av backupsystemer. Heretter vil alle kommentarer bli mailet til meg, slik de ble i bloggens spede begynnelse, hvorfor de forhåpentligvis aldri vil gå tapt igjen. Man kan tydeligvis ikke stole 100 % på WordPress.

Lister er den nye estetikken, stadig ifølge Kjærstad. Så her er min liste over bøker jeg fullførte i 2008. I tillegg er det en rekke bøker jeg har lest deler av, eller bare begynt på. Blås i dem. Her er tilsvarende liste for 2007.

16. Ordblind gudinne (1997) Forfatter: Ordgrim Kleggen (psev. for Vidar Kvalshaug)

En parodi på Anne Holts Blind gudinne (som jeg leste i 1995 eller 1996). Lovende begynnelse, men tok aldri av. Ble rett og slett litt for kjedelig og tamt til å være en parodi. Jeg forventet litt mer punch. Ja, for å bruke mange ord.

(Fullført 26. november)

15. Oda! (1983) Forfatter: Ketil Bjørnstad

Biografisk roman om bohemdronningen Oda Krogh. Mange fine tidsbilder og skildringer, men handlingen ble flere steder nedtynget av en uendelig rekke historiske brev sendt frem og tilbake. Hørte dessuten rykter om at boken tildels er plagiat av Hans Jægers Syk Kjærlihet. Fin og rørende slutt, der Oda som gammel dame på 30-tallet ligger på dødsleiet.

(Fullført: 5. november)

14. Skrivefest (2005) Forfatter: Tove Nilsen

Artig, liten bok om livet som forfatter. Mye å kjenne seg igjen i.

(Fullført 20. oktober)

13. Jeg er brødrene Walker (2008) Forfatter: Jan Kjærstad

Tre år siden Kongen av Europa, altså er det på tide med en ny KJærstad-roman. I bunn og grunn samme type roman som Jonas Wergeland-trilogien og Kongen av Europa: En ung, spesiell gutt vokser opp i Oslo, beskjeftiger seg med erotikk og rare hobbyer, ender i en eller annen fremskutt posisjon som voksen, og når en eller annen krise oppstår, vil barndommens lærdom forhåpentligvis komme ham til unnsetning. Like fullt er Jeg er brødrene Walker innovativ og spennende. Jeg skulle kanskje bare ønske at Kjærstad en gang gikk litt lenger. At han ikke bare postulerte alle disse sammenhengene, men forsøkte å kjøre dem ut i en eller annen dypsindig verdensanskuelse. Vel, kanskje det kommer en gang.

(Fullført 5. oktober)

12. Attråens rett (2000) Forfatter: André Brink (Oversatt av Per Malde: 2001)

Pirrende bok om en eldre manns lidenskap etter en yngre kvinne satt i et postapartheidisk Syd-Afrika.

(Fullført 27. september)

11. Charlotte Isabel Hansen (2008) Forfatter: Tore Renberg

Tredje bok i serien om Jarle Klepp. Jeg har imidlertid ikke lest de to første. Plukket opp denne fordi den ble lansert som en studentroman. Selv om Renberg ikke akkurat lodder veldig dypt i menneskesinnet her, er dette blitt en hjertevarm og enkel bok som svulmer av fortellerglede.

(Fullført 17. september)

10. Wizard's First Rule (1994) Forfatter: Terry Goodkind

Første bok i fantasyserien The Sword of Truth, som jeg har tenkt å skrive et kritisk innlegg om før eller siden. Leste denne første gang i 2002 og har siden lest tre bøker i serien. Leste denne på nytt for å friske opp inntrykket, som stadig er blandet. Interessant nok er en TV-serie basert på boken nylig lansert i USA, "Legend of the Seeker".

(Fullført 6. september)

9. Uten en tråd (1966) Forfatter: Jens Bjørneboe

Selv om denne romanen betraktes som en underholdningsroman Bjørneboe skrev for å tjene penger, hever skildringene og språket den langt over gjengs erotisk tidtrøyte (tror jeg).

(Fullført 15. juli)

8. The Temple of the Winds (1997) Forfatter: Terry Goodkind

Fjerde bok i The Sword of Truth-serien. Har glemt handlingen allerede, men synes å huske at det var litt spennende mens det holdt på.

(Fullført 15. juni)

7. The Collar (2006) Forfatter: Jonathan Englert

Non-fictionbok om studentene ved et katolsk presteseminar. Research.

(Fullført: 15. mai)

6. Francis Meyers lidenskap (2007) Forfatter: Henrik H. Langeland

Etter en litt treg start tok boken seg opp og ble riktig så underholdende. Disse universitetsromanene, altså ...

(Fullført: 8. mars)

5. I stålstormer (1920) Forfatter: Ernst Jünger. (Oversatt av Pål Norheim og Jon-Alfred Smith: 1997)

Denne tok jeg fatt på etter et tips fra Marius på Forfatterbloggen. Spennende, dog nøkternt fortalt historie om Ernst Jüngers opplevelser under Den store krigen. Forherliger krig? Det merket jeg ikke noe til.

(Fullført: 14. februar)

4. Der Vorleser (1995) Forfatter: Bernard Schlink. (Lydbok innlest av Hans Korte: 2005)

Ganske enkel roman som tydeligvis har fått et stort publikum. Den har litt av dette oppvekst-kjærlighet-tragedie-aspektet som er typisk bestselgere. (Helt klart noe jeg må satse på selv.)

(Fullført: 24. januar)

3. Drømmen om Amerika (2006) Forfatter: Toril Brekke

Emnet tatt i betraktning var jeg forbauset over hvor innadvendt denne boken er. Langt ifra en "grand, sweeping epic" om norske utvandrere på det tidlige 1800-tallet. Isteden fokuserer boken veldig på det familiære, og det synes jeg gjorde hele fortellingen litt betuttet. Men mange fine historiske detaljer trekker boken opp.

(Fullført: 18. januar)

2. The Cardinal Sins (1981) Forfatter: Andrew Greeley

En smått såpeoperaaktig generasjonsroman om intriger og troskap hos et par katolske familier fra USA. Research.

(Fullført: 9. januar)

1. Rosa (1908) Forfatter: Knut Hamsun

Nok en søt liten bok, oppfølgeren til Benoni, som jeg leste i desember 2007. Vi er tilbake på fiskeværet Sirilund i Nordland.

(Fullført: 6. januar)

Kaarvok har tagget meg. Han lurer på hvilken musikk jeg hører på i sommer.

Siden jeg hverken har ipod, stereoanlegg eller cd-spiller av noe bærbart slag, er det kun via datamaskinen jeg hører musikk, og da fortrinnsvis mp3-er i Winamp Media Player.

I Winamp har jeg gjerne over 3000 låter rullende på måfå, så allslags musikk kan dukke opp til enhver tid. Likevel har jeg jo mine favoritter i perioder, og nå for tiden hører jeg en del på Leonard Cohen, delvis fordi jeg er midt i den interessante biografien Various Positions av Ira B. Nadel.

Gode, gamle Leonard hadde konsert i Oslo nylig. Der var jeg ikke, delvis fordi jeg prioriterte jobb, delvis fordi jeg ikke er noe konsertmenneske. (Men hadde konserten vært i Tromsø, hadde jeg dratt sporenstreks.)

Ut over det går det en del i Nightwish, som lanserte et album med sin nye vokalist i fjor sommer. Jeg er fremdeles ikke sikker på hva jeg mener om henne versus Tarja Turunen.

Og nå merker jeg at jeg ikke er vant til å skrive om musikk. Ikke vet jeg hvem jeg skal tagge heller.