Hopp til innhold

«Vladimir Putin iscenesetter seg som en mann i opposisjon til vestlig liberalisme. Samtidig triumferer høyrepopulistene i Europaparlaments-valgene. En 'autoritær internasjonale' er i emning. Men hvorfor?»

- Thomas Assheuer i Die Zeit, oversatt til norsk for Vagant. Les hele artikkelen hos Vagant.

Facebook

40

Sannsynligvis siste oversettelse i år - denne gangen fra engelsk.

Hva er det som gjenstår når en krigsforbryter er sendt til Haag?

Klokken var 05.30 tidlig 26. mai, men en eldre mann i Lazarevo, Serbia, hadde allerede stått opp og gjort seg klar til å forlate huset. Kvelden før hadde han funnet frem papirene og medisinene sine og lagt dem i en plastpose. Han visste at han ikke ville få bruk for dem dit han skulle. Han droppet frokosten og satte seg ned for å vente. Da politiet kom, la han ikke skjul på sin identitet, men gav dem et ID-kort som forlengst var utløpt, og som viste hans virkelige navn, Ratko Mladi?, født i 1942. Så fant han frem lommeboken, kastet et siste blikk på fotografiet av familien, før han også gav det fra seg. «Dere drepte henne,» sa han til en politimann mens han pekte på bildet av sin 23 år gamle datter Ana.

Les mer på Vagant Europa.

Facebook

5

E.M. Ciorans glødende lidenskapelige artikler fra tredveårene avslører at den rumenske filosofen svermet for fascismen.

Opprørende, luciferisk, ryggesløs og i sin historiske analyse høyeksplosiv: E.M. Ciorans konsekvente villfarelse mot fascismen i Über Deutschland lar oss være vitne til et intellektuelt selvmord. Den er spennende på forførerisk vis – en ordets Hitchcock; for man leser og leser (slik man ser thrillerkongens filmer) med stigende grøss, trollbundet av atmosfæren til å begynne med, og bare med en anelse om ulykken som venter. Så forstår man at dette er en erfaren svømmer som tar kraftige tak mot en strømhvirvel, og man vil gjerne rope «stopp, vær forsiktig, dragsuget vil trekke deg under». Men ubønnhørlig er den dødelige konsekvensen.

Les mer hos Vagant Europa.

Facebook

8

Japanernes tro på atomavskrekking og fredelig utnyttelse av atomenergi «er uvegerlig forbundet med hverandre», sier nobelprisvinner i litteratur Kenzaburo Oe. Han krever at Japan må løsrive seg fra begge to.

TAZ: Kenzaburo Oe, på nyhetene advares det om radioaktivt springvann i Tokyo. Hvordan har reaktorkatastrofen påvirket deg personlig?

Kenzaburo Oe: Advarselen om at springvannet i Tokyo var forurenset av radioaktivitet, noe som egentlig bare gjaldt sped- og småbarn, skapte en liten panikk. Også jeg står hver morgen i kø utenfor supermarkedet i Tokyo for å kjøpe min rasjonerte 1,5-litersflaske med drikkevann. For 40 år siden skrev jeg en reportasje om driften av atomkraftverkene, og nå sitter jeg fra morgen til kveld foran TV’en og følger med på nyhetene.

TAZ: Hvilket inntrykk har du av Japan og menneskene rundt deg for tiden?

Kenzaburo Oe: Jeg er imponert over hvor rolige og sindige ofrene for tsunamikatastrofen reagerer. Også på TV blir det tydelig hvor tålmodige disse menneskene er, en karakterstyrke man vanligvis tilskriver innbyggerne nordøst på hovedøya Honshu. Siden det ble kjent at landbruksprodukter og melk er blitt utsatt for radioaktiv stråling, må bøndene ødelegge produktene sine.

Les videre hos Vagant Europa.

Facebook

Samtale med Alexander Kluge om jordskjelvet i Japan, om Tsjernobyl og den hellige frykten for naturen.

Atomkatastrofer er hendelser som krever en innsats fra ingeniører, fysikere og redningsmannskaper. Men samtidig utfordrer de fantasien. Hva stråling er, og hva som skjer ved en kjedereaksjon, kan man nesten bare beskrive i metaforer, i bilder.

Forfatter og regissør Alexander Kluge skrev i 1996, ti år etter det verst tenkelige uhellet i Tsjernobyl, en bok med tittelen Die Wächter des Sarkophags («Sarkofagens voktere»). Her samlet han beretninger fra de umiddelbare vitnene til reaktorulykken, men også fortellingene om hvordan de rammede bearbeidet det ufattelige som skjedde – fra de strålingsutsatte husdyrene som ble skutt av hærens spesialstyrker, til den mytiske «elefantfoten» av atomar lava i kraftverkets kjeller. Skal historien gjenta seg?

Les mer hos Vagant Europa.

Facebook