Hopp til innhold

For tiden føler jeg et underlig slektskap med dette jeg skrev i min notatbok 29. mai 2003.


Torsdag 29.05                        S.M. Landgaard

Nietzsche-mellomfaget til ende.

Nå sitter jeg i Tromsø, sent på natten, leser og skriver. Kun muntlig som gjenstår. 11./12./13. juni, om to uker er det tid for denslags.

Til høsten blir det filosofi hovedfag – nå under navnet mastergradsstudium i filosofi – her i Tromsø.

Bergen, farvel. Fire lange år til ende.

Facebook

Dessverre har jeg ikke lest mange skjønnlitterære bøker de siste to årene, da jeg har vært beskjeftiget på annet vis (og er det fremdeles; mer om den saken i løpet av en måneds tid). Men de siste tre månedene har jeg lest hele to litterære klassikere fra 1930-tallet av mer eller mindre fransk karakter, den ene skrevet av en amerikansk forfatter bosatt i Paris, den andre skrevet av en fransk forfatter bosatt i Frankrike, Afrika, USA og atter Frankrike.

Voilà:

tropic-of-cancer
Henry Miller: Tropic of Cancer (1934)
reisentilnattensende
Louis-Ferdinand Céline: Reisen til nattens ende (1932)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

… fortsett å lese «Luftig pariserloff og tørt franskbrød»

Facebook

4

Fredag 2. oktober deltok jeg på arrangementet "Ein Tag mit ... Karl Ove Knausgård" i Haus der Berliner Festspiele. Tyskerne har nemlig også fått opp øynene for min isverigeboende landsmann, og i forbindelse med utgivelsen av Min kamp 5, som i Tyskland har fått tittelen Träumen, stilte Knausgård opp for en times sceneprat med et par programledere som virket mer interessert i å holde seg til spørsmålsrekken på arket enn å lytte til svarene hans. Slik virket det når han ble spurt om ting han hadde sagt før, både implisitt og eksplisitt. Litt underlig kjemi der fremme, kanskje fordi samtalen gikk på engelsk (jeg hadde trodd det kom til å være en form for simultantolking mellom norsk og tysk), men ikke verre enn at Knausgård fikk sagt en del interessante ting om seg selv og sin skrivning. Ikke så mye nytt for meg, som har fulgt ham i Norge en del år, men likevel inspirerende å lytte til. Ingen avsluttende spørsmålsrunde, og han stakk fort ut etter å ha lest litt fra Min kamp 5. På norsk. Til stor applaus. Og det var mest tyskere i salen. Tilsammen 800 publikummere. Langt mer enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.

Før Knausgård selv entret scenen, førte en av programlederne en samtale med Knausgårds tyske oversetter og en litteraturkritiker. Innimellom dukket det opp et par skuespillere som leste fra boken med god innlevelse, og på lerretet bak scenen sirkulerte en billedserie med motiver fra Bergen, byen som danner geografisk ramme rundt Min kamp 5. Jeg så frem til å høre oversetter Paul Berf fortelle litt om utfordringene med å overføre verket fra norsk til tysk, men det eneste jeg bet meg merke i, var det merkelige valget han hadde tatt ved oversettelsen av en bestemt anekdote i Min kamp 1 (Sterben på tysk):

Livet er en gamp, sa kjerringa. Hun kunne ikke si k.

… fortsett å lese «En kveld med Karl Ove Knausgård»

Facebook

4

I slutten av august ferierte jeg en ukes tid på Hiddensee i Nord-Tyskland. Det er en liten øy ved Østersjøen hvor privatbilismen ikke har fått hjulfeste, og hvor man enten må ta sykkelen fatt, eller også ty til apostlenes hester. Eller ekte hester, som det også finnes en del av.  Tradisjonelt har befolkningen levd av fiske, men etter murens fall i 1989 har den selvutnevnte "Perle der Ostsee" blitt et turistmål på grunn av sin vakre natur og sine hvite sandstrender. I over hundre år har øya også vært et yndet oppholdssted for kunstnere og tenkere. Albert Einstein var ofte på besøk i årene etter første verdenskrig, og Thomas Mann stakk innom i 1924 og sniffet litt inspirasjon til sin roman Troll(doms)fjellet.

Hiddensee
Hiddensee sett fra sør. Sandstranden flankerer hele vestkysten.

… fortsett å lese «Hiddensee»

Facebook

Siden 2008 har jeg «gratulert USA med dagen» hver 4. juli her på bloggen, på tross av min øvrige inaktivitet på eteren. Siden jeg er en tradisjonens mann, har jeg fortsatt å gjøre dette, enda blogging ikke lenger er hva det var.

Heller ikke gamle flagg er hva de en gang var. Dette flagget, som feilaktig oppfattes som sørstatenes nasjonalflagg under den amerikanske borgerkrigen (det var faktisk the Army of Tennessee som brukte flagget med disse dimensjonene som sitt battle flag), er plutselig blitt veldig kontroversielt i USA. Nå skal det ikke lenger henge fra flaggstangene utenfor diverse offentlige institusjoner i det gamle Sør.

… fortsett å lese «Gratulerer med dagen VIII»

Facebook