Hopp til innhold

2

Denne historien begynner med en drøm i et annet land. Storm og regn pisker over felten på Krimhalvøya i oktober 1943, hvor en fortapt gjeng Wehrmacht-soldater venter på «det seierrike tilbaketoget». I et telt sitter overkorporal Gregor Siutz på huk og skriver til familien i det fjerne Kärnten: «Etter adskillige dager finner jeg endelig tid til å fortelle dere at jeg fremdeles er i live. Selv om dette livet nok ligner mer på det de første menneskene levde, enn på livet i det høykultiverte Tyskland.»

Med denne historien som bakgrunn har forfatteren Peter Handke skrevet teaterstykket Immer noch Sturm (Fremdeles storm) om sin onkel og gudfar Gregor Siutz, som kjempet på østfronten under krigen. 

Artikkelen om Gregor Siutz og Peter Handke er skrevet av Malte Herwig, som 9. november utgir en biografi om den østerrikske forfatteren, Meister der Dämmerung: Peter Handke.

Les mer på Vagants hjemmesider.

Facebook

1

Schibsted Forlag utlyser serieromankonkurranse

Premien er 200.000 kroner.

 

En serieroman skal helst foregå på denne tiden - 1800-tallet - her eksemplifisert med Nora fra Henrik Ibsens Et dukkehjem, i en filmversjon fra 1973. Foto: Kai Krabbesund og Lilleba Torjussen.

Hva er Schibsted ute etter?

«Kanskje handlingen i romanserien er lagt til et storgårdsmiljø, en fattig fiskerstue eller et moderne advokatkontor – for å nevne noe. Det er bare fantasien som setter grenser!

Vi ønsker oss en romanserie om en livsglad ung kvinne – en historie fylt av kjærlighet og dramatikk – slik du selv helst vil lese.»

Man deltar ved å skrive manus til første bok i serien samt en oversikt over videre handling. Fristen er 15. april 2011. 

Flere detaljer på Schibsteds side om konkurransen

Hvordan skrive en god serieroman?

For dem som grubler på å delta, kan det være et tips å ta en titt på forfatter Kjetil Johnsens 6 grunnregler for en god pocketbokserie:

1. Hovedpersonen må være en kvinne, eventuelt flere kvinner. Fordi det i overveiende grad er kvinner som leser bøkene.

2. Historien bør først og fremst dreie seg om harde kvinneskjebner, med et sterkt fokus på kjærlighet. Men ikke lykkelig kjærlighet, lykke er gudsjammerlig kjedelig! Det må være motstand. Hovedpersonen(e) må slåss for å finne lykken. Det er gjerne denne kampen som er kjernen i en god pocketbokserie.

3. Legg handlingen minimum 60 år tilbake i tid. Nåtidsserier selger jevnt over dårligere enn historiske serier. Ikke dermed sagt at alle historiske serier selger fantastisk, men rådet fra forlagshold er meget klart: Helst ikke nåtid. Med fortid er sjansen for godt salg større. (Skjønt, dette kan jo jevne seg ut etter hvert, hvis folk blir vante til å få denne typen historier i nåtid. Det er mye tradisjon og "slik har det alltid vært" med i spillet.)

4. Legg gjerne handlingen til forblåst kyst, ensomme samfunn, det opprinnelige og værbitte norske. Det styrker spenningselementet "slit". Den  kvinnelige helten må slåss mot elementene - og gjerne en snever kultur - i tillegg til alt annet.

5. Ikke prøv å forandre genren, ikke tenk at "her skal de virkelig få noe annerledes". Leserne vil stort sett ha mer av det de allerede har fått ti ganger før. Forsøk på å fornye genren har gått galt. En serie skal være som en god og fortrolig venn/venninne. Og de fleste lesere er skeptiske til det som er annerledes og nytt, så hold deg sånn noenlunde til den faste oppskriften.

6. En bok må alltid slutte med en cliffhanger. Leseren må aldri få lov til å bli i tvil om hun har lyst til å kjøpe neste bok. Alle som har vokst opp med Dynastiet og Falcon Crest, vet hvordan dette fungerer, vi har fått det i blodet! (Heldigvis.)

Hvorfor disse reglene?

For dem som er interessert i Kjetil Johnsens forarbeider som ledet opp til reglene, skriver han selv:

Alle disse reglene kan brytes - unntatt de to første. Selv skriver jeg en nåtidsserie, og det går greit. Kanskje fordi jeg skriver for en målgruppe - ungdom - som er mer mottakelig for forandringer enn det genrens normale målgruppe - voksne kvinner - er.

Men bøkene min handler i høyeste grad om damer og skjebne og kjærlighet, så der adlyder jeg genrens lover.

Og hvem vet, hvis jeg hadde jobbet om bøkene mine, lagt handlingen noen tiår tilbake i tid og skrevet dem for voksne, så hadde kanskje salgstallene blitt atskillig bedre? Det kan godt være. Å skrive ungdomsbøker er morsomt, det gir stort spillerom når det gjelder handlingselementer og struktur, men det er nok mer kommersielt fornuftig å skrive for voksne.

Grunnen til at du må holde de to første reglene - kvinnelig hovedperson og kjærlighet som sentralt motiv - er at uten dem så skriver du for menn. Ingen forlag er i dag interessert i bokserier for menn.

Jeg har spurt, det er ikke sjans. Dessverre.

Schibsted Forlag gjør det jo dessuten uttrykkelig klart: Vi ønsker oss en romanserie om en livsglad ung kvinne – en historie fylt av kjærlighet og dramatikk.

Nåtid versus fortid er forøvrig en interessant problemstilling. Schibsted holder dette punktet åpent, mens Johnsen anbefaler fortid. Grunnen til at fortid fenger mer, tror jeg ligger i to elementer: Forutsigbarhet og eskapisme.

Forutsigbarhet

Nåtiden er svært pluralistisk og fragmentarisk. Kanskje vår nåtid, begynnelsen av det 21. århundre, mer enn tidligere tiders "nåtid"? Folk flest klarer ikke å relatere til alt som foregår. Utviklingen er altfor rask, og samfunnsstrukturer endres i løpet av et tiår. I en romanserie som foregår i fortiden, vil man som regel ha oversikt over de fleste eventualiteter. Man kjenner den tradisjonelle samfunnsstrukturen. Man vet at storbondens datter må gifte seg, og at hun må gifte seg godt. Man gjenkjenner, i hvert fall på overflaten, handelsmannens tanker om harde tider, kjøp og salg, melsekker og sildetønner. Alt dette tilhører vår felles kulturarv, den historien vi har lært om fra barnsben av. Men de færreste av oss som er tørr bak ørene, lærte om Internet på skolen.

Eskapisme

Å lese en serieroman om folk som på overflaten lever som oss, tenker som oss, har de samme problemer som oss, kan fort bli som et rent speil av vårt eget liv. Det ønsker vi kanskje dersom vårt mål er å tilegne oss eksistensiell innsikt, men det er ikke det vi ønsker dersom vårt mål er å slippe vekk fra hverdagens traurighet og rømme inn i en verden hvor farvene er sterkere, kontrastene større og fallet dypere. Og det som er den paradoksale belønningen, er å oppdage at disse kvinnene som går i skjørt, melker kyr hele dagen og må adlyde sin far i ett og alt, faktisk ikke er så ulike oss. De har de samme drømmer, de samme håp og lengsler. Men i en setting som er såpass annerledes at disse tilbøyelighetene ikke føles relevante for vårt virkelige liv. De forblir dagdrømmer, inspirerende kanskje på et abstrakt plan, men aldri noe incitament til å få oss til å handle annerledes per se. Da ville virkeligheten ha rykket for nært innpå, og eskapismen hadde gått tapt.

Nok om det. For dem som er interessert i Kjetil Johnsens opprinnelige innlegg om grunnreglene, ligger det på den nå nedlagte Forfatterbloggen. Det er også en del diskusjon i kommentarfeltet under, for ikke alle er enige med den godeste Johnsen.

Et lite PS: Det ser altså ikke ut til at forlagene er interessert i noen westernserie for menn. Morgan Kane har tydeligvis begått hostile takeover på det markedet.

Men lykke til, dere som går hjernesvanger med en serieroman! For dem som lykkes, venter svært gode penger og svært hardt arbeid.

Facebook

Den sveitsisk-russiske filosofen Alexander Meyer (1875–1939) spilte en sentral rolle i St. Petersburgs åndsliv, frem til han i 1929 havnet i klørne på Stalins håndlangere.

Det er tyve år siden den russiske tenkningen plutselig ble sluppet fri fra marxist-leninismens ideologiske klør, og likevel har den postsovjetiske filosofien, som nå hovedsakelig praktiseres som «kulturologi» eller kvasireligiøs «Russlandskunnskap», ennå ikke etablert en selvstendig og moderne profil. Størst interesse har det vært for å fornye den «patriotiske» tanketradisjonen, som i sovjettiden var bannlyst og konsekvent ble visket vekk. Til denne tradisjonen hørte først og fremst den religionsfilosofiske tenkningen fra det tidlige 20. århundre, hvor hovedfigurene – Berdjajev, Bulgakov, Florenskij, Frank, Iljin med flere – enten var blitt tvunget i eksil eller bragt til taushet med vold.

Les mer hos Vagant Europa.

Facebook

9

Jeg beskyldes jo tidvis for å ha sterke fordommer mot fantasylitteratur, og tildels innrømmer jeg dette, ennskjønt jeg stadig fastholder at mine fordommer er berettiget henimot visse manifestasjoner av denne genren. Ad omveier har jeg oppdaget en sjekkliste for fantasyforfattere som ønsker å gjøre mine fordommer til skamme. 75 spørsmål til ditt briljante, nyskapende og banebrytende manuskript. Hvis du er nødt til å svare "ja" på ett eller flere spørsmål, kast manuset i søpla og begynn på nytt.

Her skal jeg sitere noen av spørsmålene jeg fant mest treffende, med en kursivert kommentar, selvsagt:

1) Does nothing happen in the first fifty pages?

Ønsket om å presentere romanuniversets geografi, historie, religion og antropologi før man setter i gang med historien, kan være uimotståelig i denne genren.

2) Is your main character a young farmhand with mysterious parentage?

I vår verden, hvor fortid og biologisk opphav spiller så liten rolle for vår identitet, er det en tiltrekkende tanke at selv den mest ubetydelige og ordinære av oss kan være skjebnebestemt til farlige eventyr, som følge av ting vi ikke har kontroll over. Dette ville neppe vært et så fascinerende eventyrelement dersom det fortsatt ble forventet at vi tok over smia eller fiskebåten etter fatter'n.

3) Is your main character the heir to the throne but doesn't know it?

Amerikanerne, som kastet av seg monarkiets åk for over to hundre år siden, er umåtelig begeistret for alt som smaker av konger og prinsesser. Enda mer storartet dersom hvem som helst av oss kan være tronarving. Det er i hvert fall langt bedre enn å være en ubetydelig og ordinær All-American Boy or Girl. 

4) Is your story about a young character who comes of age, gains great power, and defeats the supreme badguy?

Det er en metafor for det livsløpet vi alle streber etter.

5) Is your story about a quest for a magical artifact that will save the world?

Fantasy kan ikke beskyldes for å handle om bagateller.

6) How about one that will destroy it?

Definitivt ikke bagateller.

7) Does your story revolve around an ancient prophecy about "The One" who will save the world and everybody and all the forces of good?

Eldgamle spådommer er nærmest en hovedingrediens i fantasy. I likhet med tronarvingsmotivet og det mystiske opphavet er spådommer med på å tvinge hovedpersonen til å takle farlige dilemmaer han helst vil unngå, men som likevel gir mening i tilværelsen. Det er som kjent langt verre å leve et meningsløst liv enn et farlig liv, og fantasylitteraturen tar gjerne den fulle konsekvens av det.

8 ) Does your novel contain a character whose sole purpose is to show up at random plot points and dispense information?

Forfatteren har som regel en idé om hva det er som foregår i hans univers, mens hovedpersonen starter ut clueless. Derfor trengs det et litterært virkemiddel for å meddele hovedpersonen (og leseren) kunnskap forfatteren ruger på: Meet the Prophet. 

10) Is the evil supreme badguy secretly the father of your main character?

Det er i utgangspunktet effektivt og virkningsfullt, men hvordan noen klarer å inkludere "Luke, I am your father"-motivet i dagens litteratur uten å gjøre parodi av det, overgår all menneskelig forstand.

12) Does "a forgetful wizard" describe any of the characters in your novel?

En kjent og kjær ingrediens. Minner kanskje litt om den rare, gamle mannen som alltid pleide å gi naboungene kamferdrops. (Vel å merke i tiden før rare, gamle menn ble synonymt med potensielle overgripere.)

16) Do any of your female characters exist solely to be captured and rescued?

Reaksjonær fantasy. En verden hvor menn kan være menn og kvinner hjelpeløse. Appellerer til kvisete tenåringsgutter med fyrstikkarmer.

17) Do any of your female characters exist solely to embody feminist ideals?

Progressiv fantasy. En verden fri for patriarkalsk undertrykkelse er en verden hvor kvinner er smartere og mer rasjonelle enn det skakke kjønn. Appellerer til sterke, selvbevisste, seksuelt aktive jenter med medlemskap i Sosialistisk Ungdom.

23) Does everybody under four feet tall exist solely for comic relief?

Hobbitfaktoren. Det er en grunn til at det opptrer så mange dverger på sirkus.

26) Did you draw a map for your novel which includes places named things like "The Blasted Lands" or "The Forest of Fear" or "The Desert of Desolation" or absolutely anything "of Doom"?

Når man først tar seg bryderiet med å skape et univers, vil man selvfølgelig ha et kart også. Og som vi vet, i fantasylandet er det ingen kjedelige steder.

27) Does your novel contain a prologue that is impossible to understand until you've read the entire book, if even then?

Hvis de første femti sidene nevnt i spørsmål 1) ikke er blitt bearbeidet. Eller helst kuttet.

28) Is this the first book in a planned trilogy?

Hvorfor ta seg bryet med å skape en fantastisk og unik verden, og så bare skrive EN bok?

29) How about a quintet or a decalogue?

Minst. Det finnes i hvert fall klisjeer nok til å fylle et tyvebindsverk.

34) Is your novel based on the adventures of your role-playing group?

Hvorfor begynte man ellers med fantasy, om det ikke var i en mørk kjeller med tre gode venner og et ønske om å få seg dame og redde verden?

35) Does your novel contain characters transported from the real world to a fantasy realm?

Igjen identifikasjon hos leseren. Tenk om du eller jeg en dag bare falt ned et i kaninhull ...

36) Do any of your main characters have apostrophes or dashes in their names?

Av en eller annen grunn blir visst slike navn langt mer fantasyaktige. Anders gir ikke helt samme effekt som An-D'ers.

37) Do any of your main characters have names longer than three syllables?

Tom, Dick og Stanley gir heller ikke helt samme effekt som Tomvondolo, Dickazakha og Stahnislawayniskay (populært kalt Tom, Dick og Stanley in-universe).

38) Do you see nothing wrong with having two characters from the same small isolated village being named "Tim Umber" and "Belthusalanthalus al'Grinsok"?

Men hva er kulest av sannsynlige navn og ... kule navn?

47) Do you think you know how feudalism worked but really don't?

Jeg vet lite om føydalisme, men jeg vet mye om middelalderen. En herlig tid. Alle hadde skitne ansikter, men pene tenner. Alle hadde fillete klær, men ingen luktet vondt.

48) Do your characters spend an inordinate amount of time journeying from place to place?

Det er ikke så rart. Det er jo ikke akkurat slik at de kan forflytte seg ved hjelp av MAGI heller.

49) Could one of your main characters tell the other characters something that would really help them in their quest but refuses to do so just so it won't break the plot?

Ja, men vanligvis har de en god grunn til det. "Han vil ikke tro meg." "Hun vil hate meg for alltid." "Han kommer til å gjøre noe dumt hvis han får vite det." Og bare leseren skjønner at det er ti ganger bedre å ta sjansen på det enn å sende vedkommende ut på en livsfarlig ferd. Men det går jo bra til slutt likevel.

50) Do any of the magic users in your novel cast spells easily identifiable as "fireball" or "lightning bolt"?

Den dagen trollmannen tar frem en Magnum og bare plaffer ned det onde beistet fra Helvetes syvende krets -- Indiana Jones style -- har jeg funnet min fantasyroman.

54) Do you not realize how much gold actually weighs?

Hei hå, hei hå, med et tonn gull i sekken går vi nå.

55) Do you think horses can gallop all day long without rest?

Artig hvor mye fantasyhester minner om biler. De starter, stopper, parkeres og rører seg ikke av flekken dersom håndbrekket er på.

62) Does a large portion of the humor in your novel consist of puns?

Puns fungerer bare når settingen er relativt ironisk (som i Buffy), og fantasy har en tendens til å ta seg selv veldig alvorlig. The eleventh pun always gets a laugh, even if no pun in ten did.

68) Does your story involve a number of different races, each of which has exactly one country, one ruler, and one religion?

Det har tatt to tusen år, og vi er ikke kommet lenger enn til EU. Men i fantasyland har de hatt eoner på seg til å homogenisere samfunnet. (Ingen vet hvor lenge "eoner" er, men vi vet at det er lenge.)

70) Does your main villain punish insignificant mistakes with death?

"Insignificant mistake"? Well, I guess we'll just remove your insignificant head from your body. -- MINIONS!

72) Is "common" the official language of your world?

The "common tongue" is usually English, noen ganger med morsomme variasjoner og grammatiske feil som skal indikere at noen snakker et litt annet språk, som likevel er fullt forståelig. Men dette ser vi da i Hollywood stadig vekk.

73) Is the countryside in your novel littered with tombs and gravesites filled with ancient magical loot that nobody thought to steal centuries before?

Ja, en fantasyverden er vanligvis eoner gammel (veldig, veldig gammel), men ting har som regel ligget brakk noen århundrer før historien begynner.

Det turde oppsummere noen av de viktigste punktene. Og før noen kommer med det sedvanlige utropet om at dette er en Uhyrlig Banalisering Og Generalisering av Fantasylitteraturen™, husk at dette ikke er ment som en dom over eksisterende fantasylitteratur, men som en sjekkliste til fantasyforfatterspirer som kanskje har kjørt seg fast i enkelte, eh, klisjeer.

No pun in ten did.

Facebook

29

Nå har det en måneds tid vært kjent at Forfatterbloggen, som var et fellesbloggtilbud fra De norske Bokklubbene, skal nedlegges, etter fire års drift. Jeg har vært med fra starten av, sommeren 2006, men jeg har vært relativt inaktiv siden årsskiftet 2008/2009. Det har flere årsaker, som de innvidde nok kan tenke seg til, men jeg skal ikke gå inn på dem her (det er det kommentarfeltet er til for). 

Det vil si at fra 1. september vil Forfatterbloggen opphøre å eksistere som aktiv blogg. Bokklubben lover at nettstedet fortsatt vil ligge åpent, slik at man kan lese alle de fantastiske innleggene og kommentarene som ligger der. Noen kaller det en spøkelsesby, andre et museum. Hvert sitt perspektiv. Det er sannsynligvis noen som vil fjerne ethvert spor av sin blogg før 1. september, i protest mot "likvaken".

Min blogg på Forfatterbloggen het Hvert ord er en fordom. Jeg kommer ikke til å fjerne noe derfra, men muligens vil jeg lagre alt innholdet, i tilfelle Bokklubben om et års tid bestemmer seg for å likvidere domenet.

Litteraturbloggen har det imidlertid skjedd ting. Helt siden bloggen åpnet i januar 2009 som følge av visse "uenigheter" på Forfatterbloggen, har den begått et par kvantesprang i teknisk kvalitet, og nå er den langt mer funksjonell enn Forfatterbloggen noensinne har vært. Hva et par privatpersoner klarer på dugnad, kan altså bli langt bedre enn det De norske Bokklubbene får til.

9. juli åpnet jeg min blogg på Litteraturbloggen, og den får navnet Hvert ord er en fordom II, i mangel av noe bedre. Det er foreløbig uvisst hvor mye og ofte jeg vil blogge der. Jeg kommer sannsynligvis til å være mer aktiv i kommentarfeltet, men en del arkiverte innlegg om litteratur fra Forfatterbloggen vil trolig bli publisert der etterhvert. Jeg har forstått at retroblogging ikke er det mest populære, men sånn er livet. Den dagen jeg blir betalt for å blogge, skal jeg gjerne levere nyskrevne, velformulerte innlegg et par ganger i uken.

Nå gjenstår det bare å takke Forfatterbloggen for følget og ønske Litteraturbloggen en lys og litterær fremtid.

Facebook